Hundremeterskogen som ble reddet

«Fortetting med kvalitet» har blitt et uttrykk i arealpolitikken i mange kommuner og fylker. Utslipp av klimagasser skal ned og konsekvensen er at folk må bevege seg mer, uten bil. Dette er premissene som skaper stort lokalt engasjement. Kampen om arealene pågår for fullt.
Jeg vokste opp i et villastrøk på 1970- og 80-tallet. Hele nabolaget var min lekeplass, med store hager, stier og jorder som ungene kunne ferdes trygt på. Idrettsplass og skole var fem minutters gange unna, med aktivitetstilbud som skøyter, turning, håndball og fotball. På barneskolen hadde vi en naturfagslærer som ofte tok oss med ut på tur for å se og lære om nærmiljøet vårt. Vi så på rumpetroll og hang opp fuglekasser og målte de store eikene rundt midjen. Det var en aktiv barndom med mye utetid i skole og fritid. Jeg skulle ønske at alle barn fikk vokse opp under slike omstendigheter. Men i dag er det for mange en ren luksus å kunne springe rett ut av døra og inn i naturen.
Naturen er kilde til velvære og rekreasjon, et pusterom for mange som bor tett i byer. Opphold i naturen senker stressnivået, åpner og forsterker sansene våre og gir dermed positive effekter på både psykisk og fysisk helse. Det er derfor Hundremeterskogen må bli byplanleggernes hellige gral.

(saken fortsetter)

Utbygging og fortetting
Østfold er det fylket i landet med lavest andel innbyggere som oppgir at de bor i et tettsted med trygg tilgang til rekreasjonsarealer. Befolkningsmengden øker, og arealer er under press fra nærings- og boligutvikling. Dette gjelder for mange andre fylker i landet. For å få ned klimautslippene og redusere transportbehovet har politikerne i fylkene og kommunene blitt enige om noen grep som fører til at de som bor i byene må bo tettere, og utbygging i spredte strøk begrenses sterkt. Bilkjøring skal begrenses til et minimum og folk skal oppfordres til å gå og sykle mer. Dette er det enighet om.

Viktigheten av nærfriluftsområder
Men det er jo ikke sånn at alt vi gjør er å jobbe og sove. Nordmenn generelt har mye fritid, og en del av oss bruker denne til å være fysisk aktive utendørs. Friluftsliv er den aktiviteten flest svarer at de kunne tenke seg å bruke mer tid på. Å kunne ta seg en tur ut uten å bruke bilen er villet politikk, siden det er bra for både miljøet og folkehelsa. Da må kommunene sørge for at det er gode arealer til dette i nærheten av der folk bor.
Mørkedalen i Fredrikstad kommune er et sånt område.
Men en dag var det noen som tilfeldigvis oppdaget at det var kommet et planinitiativ om boliger i skogen i Mørkedalen. Området lå nemlig i arealplanen med formål om fremtidig bebyggelse og anlegg, og grunneier ønsket nå å ta arealene i bruk. Naboer og andre brukere av området som stod i fare for å miste sin lille nærskog, sin hundremeterskog, lanserte en underskriftskampanje for å stoppe utbyggingsplanene. Noen ildsjeler brukte omtrent alle døgnets timer på å forsøke å påvirke politikere, sette seg inn i lovverk, regler for høring på planer og de skrev leserinnlegg i avisene. En Facebook-gruppe ble opprettet og et opprop ble distribuert. Forum for natur og friluftsliv Østfold engasjerte seg med Naturvernforbundet i Østfold, Norsk Ornitologisk forening Østfold, Østfold Botaniske forening og DNT Nedre Glomma i ryggen.
Sammen med de lokale ildsjelene klarte vi å vise hvor viktig Mørkedalen er som nærturterreng og grønn lunge.

Planer og fine ord
Prosjektet «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» har vært et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, videreutvikle og ivareta arealer for friluftslivet.
Miljødirektoratet initierte i 2013 et prosjekt med mål om at alle kommuner i lander skulle ha kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder. Fredrikstad kommune var den første i Østfold til å ferdigstille og publisere sin kartlegging. Innbyggerne i kommunen ble invitert til å gi innspill om hvor de ferdes mest, og resultatet finnes i et eget digitalt lag i kommunekartet.
Området i Mørkedalen og rundt Bingedammen fikk høy score og karakter som et viktig nærfriluftsområde. I kommuneplanens samfunnsdel sies det at i framtiden er Fredrikstad en grønn by som møter lokale og globale miljø- og klimautfordringer med bærekraftige løsninger. Det skal gjøres ved å:
- styrke kunnskapen om, og hensynet til, naturmangfoldet.
- sikre at innbyggerne har frisk luft, rent vann, fredfylte og stille områder.
- ivareta markagrensen og definere nye områder.
- sikre og ivareta grønne korridorer fra elva til marka, et bynært friluftsliv, og sammenhengende turmuligheter langs elv og kyst.
Men samfunnsdelen av kommuneplanen er bare retningsgivende. For at intensjonene skal være juridisk bindende må området inn i arealplanen og gis et LNF-formål.

Kommunenes ansvar for befolkningens helse
Kun én av tre nordmenn oppfyller anbefalingene fra helsemyndighetene om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet i uka. Derfor ga Helsedirektoratet forskere på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) i oppdrag å analysere hvordan de nære turene, eller det kortreiste og tilgjengelige hverdagsfriluftslivet vinner fram i landets kommuner. En av konklusjonene i denne analysen er at det ikke er samsvar mellom ambisjoner og faktiske prioriteringer i planer og budsjett.
Og her er det på sin plass å berømme Fredrikstad kommune for å ta sin rolle som samfunnsutvikler, med ansvar for folkehelsen, på alvor. Et samlet planutvalg gikk nemlig inn for å stoppe planinitiativet fra utbyggerne og dermed bevare Mørkedalen som naturområde. Og da kommunen i samme stund var i gang med rullering av arealplanen ble dette fulgt opp, og Mørkedalen ble foreslått avsatt som framtidig LNF-område (Landbruk, natur og friluftsliv). Dette betyr at området er skjermet for utbygging. Alle timene som frivillige og engasjerte Fredrikstad-beboere hadde lagt ned i denne saken hadde gitt uttelling, og de hadde klart det med kommunen på laget.

Lokalt engasjement
Jeg er ikke sikker på at Mørkedalen hadde blitt videreført i Fredrikstad kommunes nye arealplan som LNF-område, hvis det ikke hadde vært for det sterke lokale engasjementet. Å delta i høringsprosesser og finne fram i lokaldemokratiet kan være en utfordrende og svært uoversiktlig oppgave. Det er vel derfor vi ser så mange hundremeterskoger forsvinne rundt i det ganske land. Skal det virkelig være slik at ethvert bynært friluftsområde må forsvares med nebb og klør for å ha livets rett?

Mørkedalen naturreservat?
I Japan har de terapeutiske skoger hvor de bedriver skogsbading eller shinrin-yoku.
På Shetland kan legen skrive ut blå resept til pasienter som dermed får bruke opphold i naturen som del av behandling mot diagnoser som høyt blodtrykk og angst.
Det er gledelig å se at Norge på noen områder følger etter, men vi kan bli bedre. Vi har et stort fokus på friluftsliv og naturen som kilde til livskvalitet, men vi har også sterke krefter som ønsker å utnytte ressursene til boligområder, hyttefelt eller annen næring.
Det er lett å tenke at Norge har mye natur, det er jo det vi er kjent for. Men vi ser at bit for bit blir bygget ned, og grønne områder forsvinner fra kartet. Det er derfor det er så viktig at vi framover gir naturen og de grønne lungene i byene den plassen og kvaliteten som vi er avhengig av når vi både blir flere og bor tettere.
Nøkkelen er kommunenes arealplaner.
Vi liker å sammenligne oss med svenskene. Jeg kjenner til flere svenske byer hvor naturen har fått stor plass enten som aktivitetsparker eller naturreservater midt i byen. I Jönköping har de for eksempel tilrettelagt for at byfolk kan nyte av områder med stort biologisk mangfold med fugl, bever, oter og fisk midt i byen. Byggeaktiviteten er stor, men de grønne områdene ligger fast.
Vi er svært glade for at Fredrikstad kommune har sett verdien av skogen i Mørkedalen. Her finnes dokumenterte naturverdier og området er av en slik størrelse at man får en følelse av å være i skogen, midt i byen. Tar man en liten del her og der vil området og opplevelsen forringes, og hundremeterskogen vil være borte. En fredning av Mørkedalen som et bynært naturreservat vil være en fjær i hatten for Fredrikstad kommune, og et tiltak som vil være med på å øke trivsel, mental og fysisk helse i befolkningen.
At BaneNOR nå vil bruke Mørkedalen som transportåre til Kiæråsen for lastebillass med en million kubikkmeter stein, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på mange av oss som har jobbet for bevaring av Mørkedalen. Men når vi har kommet så langt gir vi oss ikke! Mørkedalen må få tjene som nærturterreng og pusterom for folk i Fredrikstad også i framtida.
Vi håper politikerne fortsatt er på vårt lag.

Nina Frydenlund er fylkeskoordinator i Forum for natur og friluftsliv Østfold.

Kilder:
Regional transportplan for Østfold.
ttps://www.bbc.com/news/uk-sc...
Florence Williams: «Nature Fix»
Kine Halvorsen Thorèn og Tove Rømo Grande: Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur- Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet.
Miljødirektoratet: Veileder M98-2013 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder