En sammenligning av rødt kjøtt og flybilletter

Spol fram fem år. Det nærmer seg 2030 og halvannet år til Norge skal levere på klimamålene i Parisavtalen. I 13 år – helt siden avtalen ble undertegnet i 2015 – har utallige klimaministere forsøkt å holde liv i de ambisiøse målene. Marginalt har vi klart å kutte utslipp, industrien først og størst – og vi som enkeltpersoner har forsøkt å bidra så godt vi kan. Vi har spist grønnere, noen har lagt solceller på taket og stadig flere har byttet ut fossilbilen. Det har ikke vært nok.

Klimaministeren er svett. Det har sittet langt inne å ta en tøff beslutning, men nå er det uunngåelig. Hun går på talerstolen og starter å snakke:

«For at vi skal ha sjans til å nå klimamålene må vi nå gjøre større klimakutt der vi som enkeltpersoner kan bidra mest. Denne sommeren må vi derfor innføre begrensinger på hvor mange av oss som kan fly på sommerferie. Som enkeltpersoner vil det være vårt viktigste bidrag til å forhindre ytterligere global oppvarming.»

Trolig er det en usannsynlig situasjon, men av det hver av oss gjør, er flyreisene våre definitivt det verste for klimaet. Mangelen på et felles internasjonalt rammeverk gjør at utenlandsflygninger ikke regnes med som endel av Norges totale klimautslipp, men for klimaavtrykket til hver og en av oss, er ingen ting annet vi gjør, like forurensende som å fly.

Denne våren har det blitt mye bråk rundt de nye, foreslåtte kostholdsrådene der det ble foreslått en reduksjon i inntaket av rødt kjøtt. Den foreslåtte reduksjonen ble begrunnet med at det ville ha en helsefremmende effekt, men fordi produksjon av rødt kjøtt har et forholdsvis stort klimaavtrykk, var klimahensyn også endel av begrunnelsen. En reduksjon i kjøttforbruket vårt, kan bidra til at Norge øker sjansene for å nå klimamålene vi har forpliktet oss til å jobbe for.

Når det kommer anbefalinger om at vi bør redusere kjøttforbruket, delvis begrunnet i klimahensyn, hvor lenge kan vi da fortsette å fly på ferie som i dag? For hvis et direktorat skal ha en mening om hva vi skal ha til middag – kan ikke da et annet direktorat eller departement komme med anbefalinger på hvor få flybaserte ferier vi bør ha?

Klimagassutslippene fra luftfarten i Norge doblet seg mellom 1990 og 2018, og i årene før koronapandemien var det en voldsom vekst i flytrafikken inn og ut av landet. Med en planlagt innenlandsreise i sommer og en utenlandsreise til høsten, er jeg selv en versting som drar gjennomsnittet opp. For at jeg og andre skal klare å kutte, trenger vi en «røykelov» som regulerer flyreiser og tvinger fram adferdsendringer.

For når det er frivillig, er det vanskeligere å kutte; selv om røykerne visste at det plaget andre når de røyket inne, var det vanskelig å gå ut når de ikke måtte. Det var først da røykeloven tvang dem til det, at de faktisk gikk ut eller kuttet røykingen helt.

Internasjonalt er det lansert forslag om progressiv skattlegging som skal gjøre flybilletter dyrere for de som flyr mye og dermed forurenser mest. Det skal skåne de som reiser sjeldent med fly, men samtidig kunne gi betydelig klimakutt og bidra til færre «unødvendige» flyreiser.

I Frankrike har myndighetene innført forbud mot korte innenriksflyginger der tog er et reelt alternativ, og i Nederland forsøker regjeringen å begrense flytrafikken på Schiphol utenfor Amsterdam. Begrunnelsen er luftfartens klimaavtrykk.

I Norge gjøres det lite for å redusere flytrafikken. Og det gjøres enda mindre for å satse på tog der det kunne vært et godt alternativ til flyene.

Og hvis ikke myndighetene gjør noe for å hjelpe oss til å ta riktige valg, hvilket ansvar har vi da som enkeltpersoner?

Høres de fiktive restriksjonene i 2028 for dramatiske ut, kan det gjennomføre «mildere» tiltak som umiddelbart vil kunne redusere utslippene våre allerede nå; i dag «subsidieres» utenlandsbillettene med momsfritak, flydrivstoffet på utenlandstrafikk er avgiftsfritt og flypassasjerene «tar» inntekter fra staten og felleskapet gjennom å benytte taxfreeordningen.

Å endre disse tre tingene hadde vært et bra sted å starte.

Selv om vi spiser klimasmart, tar bussen til jobben og handler bruktklær, så har det forholdsvis liten betydning hvis vi sammenligner med klimakonsekvensen av en «unødvendig» flyreise eller to. På en liste over de ti største enkeltutslippskildene i EU, er det kullkraftverk på de ni første plassene. Deretter følger Ryanair; billigflyselskapet som målt i antall passasjerer er Europas største. Det hjelper ikke at Ryanair selv markedsfører seg som Europas grønneste og reneste flyselskap, for med et årlig karbonavtrykk på mer enn 10 millioner tonn slipper flyselskapet ut omtrent like store mengder med klimagasser som hele fastlandsindustrien i Norge.

Og for å sammenligne flybillettene våre med biffmiddagene vi fremover skal redusere antallet av; I dag spiser en gjennomsnittsnordmann omtrent 800 gram rødt kjøtt i uka. Det er langt over dagens kostholdsråd (500 gram), og i de nye rådene er anbefalingen at vi skal redusere inntaket til under 350 gram. Det er mye taco-kjøttdeig, salami, hamburger og biff som må erstattes med belgfrukter og plantebasert kost for å komme dit, men klarer vi det, vil det årlige forbruket av rødt kjøtt for en gjennomsnittsnordmann reduseres fra omtrent 42 kg til godt under halvparten.

I Norge er det regnet ut at produksjonen av én kilo rødt kjøtt har et CO2-avtrykk på omtrent 17 kilo. Sammenlignet med mye annen kjøttproduksjon er det forholdsvis beskjedent, og ved å holde oss innenfor de nasjonale rådene, vil en nordmann i snitt kunne redusere det årlige klimaavtrykket sitt fra dagens nivå med 364 kilo CO2.

Det er omtrent avtrykket fra en enkeltreise med fly fra Oslo til en solseng ved Middelhavet.
Det skal dermed mange belgfrukter til for å erstatte klimaavtrykket fra en billett.

Trygve Sunde Kolderup er tidligere reiselivsgründer og har vært ansvarlig for naturforvaltning i DNT. Han jobber nå med en bok om reiseliv og bærekraft og jobber med reiselivsutvikling i Æra.