En filmomtale

Noas ryper

Mens Russell Crowe spiller Noa på verdens filmlerreter, er det verdt å ta frem en annen historie fra Noas Ark, ført i pennen av rypejegeren og professoren Johan B. Steen.

Noah går på på norske kinoer nå. Her er vår vinkling på filmen. Vi starter med et utdrag fra boka «Ryper», av rypejeger og professor Johan B. Steen. Boka utkom på Gyldendal Norsk Forlag i 1989 (revidert utgave i 1994).

«Noas ark var stuvende full av all verdens dyr som var blitt hjemløse da regnfloden steg dem over hodet. Dag etter dag stod de ved rekka og speidet og lengtet. Og langt om lenge kom duen med det første grønne gledesbudskap. Dyrene jublet og håpet at havet skulle skynde seg å synke. For alle ville bort fra den trange arken, og alle lengtet etter å befolke Jorden på ny. Men gleden ble kortvarig, for det første de fikk se, var fjelltopper så golde og ugjestmilde at de fleste dyra grøsset ved bare tanken på å bo der. Men noen av dem var så ustyrlig utålmodige og så tørste etter å leve at de ikke klarte å vente. Så snart det ble flygelyst, takket de farvel til Noa og hans hustru og til alle de andre dyrene. Så ilte de mot land på stive hvite vinger og omfavnet fjellet i det de landet. Først dro lirypa – den fikk de høstgule viddene. Så dro fjellrypa – den måtte klare seg med de grå urene og de golde nutene. Og til slutt vimset snøspurven også fra borde. Slik ble fjellet befolket av hvite fugler.»

I rypejegermiljøet er det stor omsorg for rypa. Ja, det er en respekt som andre kanskje ikke så lett forstår. For det er rypejegeren i Steen som trer frem i teksten over; Vi rypejegere kjenner oss igjen i rypas omfavnelse av fjellet. Vi har vår egen hunger etter å komme oss opp i fjellheimen så ofte som mulig, på jakt etter fuglene med de stive, hvite vingene. Men vi har også en respekt for fuglen; Vi vet at når vinterstormen overrasker oss, kan vi søke oss inn i våre varme hytter, mens rypa blir igjen på fjellet. For den har bodd der, levd der og dødd der siden den som det første dyret, forlot Noas ark og omfavnet fjellet.

Om Noahs ark
12 Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse.
13 Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden. 14 Lag deg en ark av gofertre. Du skal lage flere små rom i arken og tjærebre den innvendig og utvendig. 15 Slik skal du lage den: Arken skal være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. 16 Du skal lage en åpning for dagslyset og avslutte den en alen fra toppen av arken. Du skal sette døren til arken på den ene siden og så lage et nedre, et andre og et tredje dekk. 17 Jeg skal nå la storflommen komme over jorden og ødelegge alt kjøtt og blod, alt som det er livsånde i under himmelen. Alt som er på jorden, skal omkomme. 18 Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg. 19 Av alt levende, alt kjøtt og blod, skal du føre to av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal de være. 20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på marken skal to av hvert slag komme inn til deg, så de kan berge livet. 21 Du skal ta noe av alt som kan spises, og samle det hos deg. Det skal du og de andre ha å spise.» 22 Og Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde pålagt ham, det gjorde han.
(Første Mosebok, kap 6)