En ny motivasjon for trening

Jeg våkner edru på hytta i Rauland, til soloppgang, nysnø og fem kuldegrader. Slik bør et nytt år innledes, men aldri har det blitt sånn. Ikke før i år.
Idet jeg går ut av senga, er det likevel noe som kjennes galt. Lårene er jo stokk stive. Nærmere bestemt lysken. Nesten vrient å gå vanlig. Korsryggen er heller ikke god. Dette er noe mer enn litt stølhet, dette er en advarsel.

Vinterens første skitur er alltid et lite sjokk for kroppen. Det var så fint der ute i går at jeg ikke klarte å la turen bli kort. Myke løyper forbi fjellbjørk og gjennom snødekt granskog, med sola glitrende mellom greinene.
Men bakkene var tunge. Jeg innså noe i en av de bakkene.