En hyllest til sauen.
Og et varsko.

Sammen med torsken ga den nordmannen muligheten til å skape seg et hjem mellom bakkar og berg. Den har gitt oss en identitet gjennom tradisjoner, matretter og klesplagg. Den norske sauen har betydd alt for Norge.

Slik er det ikke lenger. I løpet av de siste 50-100 årene har sauens rolle forandret seg. Selv om endringa har skjedd gradvis, har det gått så fort at man kan snakke om et før-sauehold og et nå-sauehold. Før gikk sauene ute store deler av året, til og med hele året i mange områder. Nå er sauene ute i fjell og skog i bare to-tre måneder. Før veide en voksen søye rundt 30 kilo. Nå veier hun gjerne over 80. Før var sauen spredt rundt i hele landet og var en livsnødvendig hjørnestein for bygdesamfunnet. Nå er den samlet på færre og større gårder og er en del av et krympende landbruk.

Det er fortsatt mange av dem. Men sauen har mista rollen som landebygger, klesleverandør og landskapspleier. Til gjengjeld har den gitt oss mer kjøtt enn vi trenger. Det er vi som har endra dens rolle. Politikerne vil ha billigere mat og høyere kjøttproduksjon. Det har de fått ved å intensivere drifta, og ta den bort fra naturen og inn i fjøset.

Det har ikke bare konsekvenser for sauen, som får et mindre fritt liv. Det har konsekvenser for oss og naturen rundt oss. Når sauen beiter mindre, gror hyttefeltene våre igjen. Krattskogen tar over utsikta og skiløypene. Og samtidig blir levestedet til mange arter borte. Gjennom å beite opprettholder sauen åpne områder der planter, insekter og sopper som ikke vil bo i krattskogen trives. Rundt 600 arter er utrydningstrua fordi sauen og de andre husdyra ikke beiter sånn som før, fordi sauen ikke har den rollen den hadde.

Sauen var gjennom 5000 år en hjørnestein i bygde-Norge. I dag er den del av et marginalisert norsk jordbruk. Men den har et stort potensiale for framtida. I en verden med store klimaendringer og stor befolkningsvekst, kan den være del av nøkkelen til hvordan vi produserer mat i en endret natur. Sauen kan jo faktisk lage menneskemat av utmarksplanter vi ikke selv kan spise. Den kan utnytte norske naturressurser, og bidra til å sikre sjølforsyninga vår. Men da må vi gå en annen vei enn i dag. Vi må gå bort fra kraftfôret og tilbake til utmarksressursene. Bort fra kjøttvekta og tilbake til kvalitetskjøttet. Bort fra fjøset og tilbake til naturen - en natur der også ulven har en naturlig plass. Det er mulig, bare vi satser.

Interessert i mer om sammenhengen mellom beite og naturmangfold? Les saken Naturen blir hva du spiser.