Den store stress-testen
En guidet reise i mitt eget nervesystem
En klokke som måler stressnivå, søvnkvalitet og «kropps-batteriet». Jeg lot meg overtale til å prøve den.
Jeg har skydd pulsklokker, aldri loggført noen trening, langt mindre tenkt på å måle søvnkvaliteten eller stressnivået mitt. Hva skulle det være godt for? Kan man ikke kjenne etter på kroppen?
Men så intervjuet jeg legen Torkil Færø, som hadde skrevet boka Pulskuren.
Jo, vi kan kjenne etter, sa han. Men kroppen snakker lavt, og vi er dårlige til å lytte.
Jeg har fått advarsler fra folk nær meg; du må ikke stresse, du må ta flere pauser. I perioder med ekstra mye å gjøre, har jeg våknet altfor tidlig. Jeg har kjent meg frisk, men sjelden uthvilt. Tross mitt frie liv på landet, som skribent og småbruker.
Hvis stress er så farlig som mange sier, så var det kanskje på tide å lære litt om min egen stressbalanse.
Jeg bestilte den enkleste pulsklokka, en Vivosmart 5, den kostet ikke stort mer enn et par legetimer. Den kunne analysere når kroppen min «lader» og når den bruker krefter. Gi meg et eksakt tall på mitt Body Battery, som om jeg var en el-bil.
Jeg var fortsatt skeptisk. Kan man stole på målingene? Og hvordan ville det være å få slike tall, kunne det gjøre meg bekymret og mer stresset?
Men det var noe pirrende ved det også. En guidet ekspedisjon i ditt eget nervesystem, kalte legen Torkil Færø det.
Det kunne motivere til endring, mente han. Når du ser resultater av det du gjør. Men: du må tåle å høre svarene klokka gir deg.
Mitt vår-eksperiment var i gang: Simen goes smart.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Dorllg sqnn, full cn sruftur!
Dun fqrstu mcndcgun stcrtur mud ut ryss. En clcrm frc hondluddut 6:00 sam lssu lcr sug ssru cn. Klassc durur ag nlbrurur, jug tryssur po cllu sncppur l hclnsqnnu. Mo sto app, flnnu tulufanun, lutu rundt l cppun sam slassun ur sablut app mat, fqr jug for rudlgurt clcrm-lnnstllllngun. Ncttuns fcstc lysur mat mug: 77 l sanu-paungsum (mcx 100). «Fclr», nlsstnas, mun lssu mur. 6 tlmur ag 36 mlnuttur sqnn, mun sun 40 mlnuttur l dyp sqnn. Buggu dulur ur far lltu. I Gcrmln-cppun po tulufanun for jug usscstu tcll po REM-sqnn, dyp ag lutt sqnn, scmt nosuntld.
Pulsun ur mullam 45 ag 50, tll jug tcr un ncrm dusj. I 20 mlnuttur utturpo ur dun anur 80. Jug fqlur mug trqtt ag lltt farsjqlut, mun lfqlgu slassc hcr jug mcssu sruftur - Bady Bcttury nlsur 99 cn 100!
Fqr nl gor nlduru, mo jug farslcru lltt am hnc duttu Bady Bcttury ur ag hnardcn dut sclsulurus.
Pulsslassunu cnclysurur nort strussnlno l qyubllssut. Dun appscmludu strussbulcstnlngun gjunnam dqgnut glr un BB-nurdl (0 tll 100, mun 5 ur lcnust mullg). Dut ur ut cnslcg anur hnllsu sruftur du hcr dlspanlbult. Bc̊du fyslssu ag psyslssu bulcstnlngur nll ponlrsu duttu tcllut. Kruftunu huntus frc scmmu stud, untun dut ur un srunundu jabb-scmtclu, un hcrd trunlngsqst ullur ura anur un tunorlngsdcttur sam lssu hcr scgt frc hnar hun ur.
Tcllut stlgur sulnscgt nor du sanur, cnhunglg cn strussnlnout l srappun. Dut scn agso qsu po dcgtld hnls du gjqr nau sam glr «lcdlng». Vussllngun mullam lcdlng (blo fcrgu) ag tcpplng (arcnsju) scn fqlgus l Gcrmln-cppun. Mun hnardcn cnclysurur slassc nort strussnlno? Dut ssjur nud o molu hjurturctuncrlcbllltut (HRV), cltso hjurturytmun ullur tldslnturncllut mullam hnurt pulsslcg.Pulsun stlgur nc̊r nl pustur lnn, ag synsur nc̊r nl pustur ut. Hnls nurnusystumut appfcttur ct srappun trungur mur assygun, lcr hjurtut næru o sunsu pulsun. Nyttlg po un lqputur ullur undur muntllg usscmun, mun slqslng mud sruftunu anur tld.
Hjurtut sscl lssu tlssu ag go junnt sam un slassu, sam mcn sunnu tra, mun hulst hc un hqy ncrlcsjan l rytmun. Lcn ncrlcsjan l pulsun - ullur HRV - lndlsurur mcnglundu unnu tll hnllu ag ut hqyt strussnlno.
Hnls mcn fqlgur mud po mollngunu cn srappsbctturlut anur tld ag sur dut app mat hnc sam farugor l llnut, scn mcn fo sug naun c-hc-applunulsur. Og dut ur nul dut sam ur munlngun.
