Neste på lista

Elvemusling: Margaritifera margaritifera
Finnes: i elver og bekker i lavlandet
Status: Sårbar (VU)

Elvemuslingen er vårt eldste dyr, og den blir dessverre ikke yngre.
Elvemuslingen er et lite dyr som enn så lenge bor i norske elver og bekker. Der står den godt plantet med den ene enden i bunnmaterialet og den andre opp i vannstrømmen. Den åpner de to skallene sine på gløtt, og filtrerer vannet på jakt etter mat. På denne måten renser den opp mot 50 liter vann i døgnet. Det gjør at andre arter som fisk og virvelløse dyr trives bedre i elva.

Når jeg sier at elvemuslingen ikke blir yngre, er det ikke fordi det er et problem at hver og en av elvemuslingene blir gamle. Det er jo fint. Men det vokser opp for få elvemuslingbarn til at populasjonen kan opprettholdes over tid. Om høsten slipper nemlig elvemuslinghunnen ut millioner av små larver fra skallet sitt. De små larvene er helt avhengige av å finne en ørret eller laks for å utvikle seg til elvemuslinger med skall. Når en laks eller ørret ser skyen av elvemuslinglarver som nettopp er blitt sluppet ut i vannet, tar den seg en god jafs. Samtidig som den spiser en del av muslinglarvene er det noen av dem som unnslipper spiserøret og klarer å sette seg fast på fiskens gjeller i stedet. I nesten ett år bor den lille elvemuslinglarven på fiskens gjeller. Om fisken én gang har hatt små elvemuslinglarvepassasjerer på gjellene, utvikler den immunitet slik at den ikke blir infisert med larver igjen. Når elvemuslinglarven er ferdig i «fiskebarnehagen», graver den seg ned i grusen, og spiser seg stor før den blir kjønnsmoden i 12-15-årsalderen, til forveksling lik alderen vi mennesker også blir kjønnsmodne.

Elvemuslingene er del av vår fantastiske elvenatur. Vi er i en særstilling i verden med variert vassdragsnatur, flere typer våtmark enn mange andre land, og i elvene våre gyter en stor andel av villaksbestandene fra Atlanterhavet. Våre vassdrag er produktive økosystemer som er levesteder for mange arter.

Elvemuslingen trenger altså laks eller ørret i elva for at larvene skal vokse opp og bli til nye voksne muslinger. Uten fisk, ingen elvemusling. Dessverre blir det færre fisk i norske elver. Truslene mot laks og ørret, som vannkraftverk og fiskeoppdrett, er en av mange trusler mot elvemuslingen. Den er i tillegg trua av at vannet forsures eller forurenses, av tørrlegging og av inngrep i nærheten av elvene den lever i som drenering av myrer, snauhogst og bekkelukking som påvirker avrenning til elvene.

På Rødlista er elvemusling vurdert til «sårbar». Internasjonalt er elvemuslingen «sterkt truet». I Norge har vi over en tredjedel av Europas elvemuslingbestander, og man antar at over halvdelen av Europas elvemuslingindivider finnes i Norge. Siden så mange av Europas elvemuslinger fins i norske elver, er denne arten en norsk ansvarsart. Det betyr at vi har tatt et ekstra ansvar for at den ikke utryddes. Det ansvaret bør vi ta nå, før det er for seint.

Les mer om kampanjen for elvemuslingen her: