Elgslakt

Lyset fyller skogen. Lyngknoppene er svakt rosa. Duggdråpene triller av hanskene. Lyset endrer farge langs magen på elgen, brystet heves og senkes. Solstrålene glir over kroppen og legger seg som et tynt belegg over taggene. Geviret er stort. Han stryker den ene pekefingeren mellom de store øynene, langs de sorte ringene, vippene er lange, han lar hånden gli over geviret og den knudrete brusken. Neseborene utvider seg, fråden dirrer, han stryker over mulen og neseryggen, klapper den på halsen, overkroppen er stor, forbeina er tynne. Han lar hånden gli over geviret. Hanskestoffet skraper mot brusken. Han ser opp mot trekronene, bladene har begynt å falle av greinene. Skyene har drevet vekk, solen står midt på himmelen. Skogen drukner i lys. Han trekker av seg hansken på den ene hånda og stryker over den fuktige pelsen. Hårene fester seg til fingrene hans, han legger seg over dyret og presser seg mot kroppen, forsiktig stikker han fingeren inn i kulehullet. Han løfter hodet, ser rundt seg, vinden rasler i trærne. Han stikker fingeren dypere. Fråden samler seg i tråder langs munnen på elgen, hunden slikker hovene, han trekker fingeren ut og tørker seg på buksa. Fingeren er rød. Han fører hånden langs taggene og kjærtegner geviret. Brystet heves og senkes. Han ser ned på den våte pelsen, de store øynene, pusten som ikke vil ta slutt. Magen vibrerer. Med langsomme bevegelser finner han kniven frem fra slira og snitter opp buken. Huden endrer farge før den revner. Det vokser frem en åpning, svettedråpene glir nedover kinnet hans.

••

Han renser kniven mot låret, plukker ut barnåler som har lagt seg langs kanten, skyller vekk jord og lyngknopper. Barnålene fester seg til fingrene hans. Hunden slikker geviret. Tunga skraper mot brusken. Han stryker hånden langs innsiden av lårene, der hårene blir tynne og svakt hvite, og legger hendene mot magen. Hanskestoffet er hardt mot den bløte pelsen. Hendene glir over pelsen og den tynne huden. Sollyset glir over plassen, lyngknoppene er svakt rosa. Spyttet skummer i munnviken. Kroppen er åpen. Fingrene hans er røde av blod. Bakbeina er tunge. Han tar tak under lårene og sprer dem. Buksebeinet blir seigt av blod. Han skraper med kniven, øverst fra den seige, glinsende lysken, nedover mot låret, får med seg det ytterste hudlaget, nedover mot kneleddet. I sprekkene ligger det hvite slintrer, han lirker hendene inn og trekker hinnene av forbeina, og av innsiden på lårene. Gjørma surkler, pelsen er stri. Innover mot magen og buken, nedover mot de tykke, korte hårene. Mellom pelsen og underhuden, han graver dypere, kroppen er åpen, beina er spredt, hendene beveger seg raskere. Leppene er blanke. Plassen er sprengt av lys. Sollyset skinner gjennom spindelvev og fråde, flommer innover plassen. Gjørma surkler. Beina er spredt. Underhudsfettet kommer til syne når kniven treffer lårbeinet. Det knaker. Kniven glir gjennom fettet. Blodet sildrer i små bekker.

(artikkelen fortsetter)

Kroppen er åpen. Beina er spredt. Han stopper ikke før sagbladet treffer beinet. Det pipler mellom beina, lyset siver inn langs fettkanten. Sollyset strømmer inn på den åpne plassen, lyngen presses sammen under knærne hans. Lårbeinet knaker, sagen flerrer opp muskelhinner. Lyset siver inn. Langs hele undersiden er det tynne streif etter arbeidshanskene. Sagbladet punkterer kjøttet og river opp sener. Kjøttet løsner fra beinet, taggene fra sagen trenger seg dypere ned i brusken. Sagen er blodig. Lyngen blir mørk. Han trekker av seg hanskene, blodårer og sener fester seg under neglene. Saften siler ut av musklene. Klovene er oppskrapt, mørke av jord, mulen er svart av flimmerhår, overkroppen ligger klemt mot bakken. Gjørma surkler. Han fører fingeren mellom de mørke hårene og den tykke huden, kjærtegner de små hårene. Hendene drypper av regnvann og blod. Klærne er blodige, han henter plastrullen og stripsene og bretter plasten ut foran elgen. Et par fugler flyr over ham. Kniven ligger våt i slira. Lyngen glinser. Beina er spredt. Han skuffer innvollene ut foran seg. Barnålene flyter inn og ut. Han trekker vomma ut av åpningen. Tarmene blir blå i lyset. Fingrene rødere og rødere. Kroppen tømmes for blod. Hunden slikker støvlene hans. Han snitter gjennom skinnet, rundt leddene og hasene. Den varme kroppen damper. Tunga fikler i munnen. Leppene er blanke. Kniven glir gjennom kjøttet. Han lirker ut lunger og hjerte. Små hår flyter i det grumsete vannet. Myrvannet sildrer under ham, røttene stikker inn i pelsen og lager merker i kjøttet. Han legger fra seg kniven og fører fingrene innunder låret. Lyset siver inn langs fettkanten. Beina er spredt. Fukten trenger inn overalt. Dråper av blod og svette sprer seg i lyngen. Kjøttet legger seg i klumper i gresset. Skyggene glir over i et nytt landskap. Huden glinser. Ei hinne av hud glitrer i lyset. De lyse hårstråene er dekket av fingermerker. Kveldssola glir innover slakteplassen.

••

Lyset langs magen endrer seg. Pelsen og huden deler seg. Hendene skjelver, svetten siler, knokene strammes rundt kniven, beina er spredt. Lysken er dekket av lyse hår. Blodet sildrer nedover låret. Han skjelver på hendene, kniven dirrer i kroppen, den trekker seg sammen, rykningene forplanter seg, ned langs halsen, skulderen, over magen. Kroppen skjelver, buken revner. Kniven glir inn mellom lårene, han rykker til og øynene glir igjen. Kroppen er åpen. Han trekker lårene fra hverandre, litt etter litt. Skinnet er lyst og tynt langs innsiden av bakbeinet, gjørma surkler mellom beina, kniven glir dypere, lyngknoppene er svakt rosa. Små dråper sklir nedover ansiktet hans. Lyngen glinser.

(artikkelen fortsetter)

Han plukker et hår fra tungen og renser neglen. Gjørma surkler. Det har dannet seg våte merker langs knivskaftet. Han bruker kniven og følger hinnene mellom musklene. Solen reflekteres i knivbladet. Han trekker kniven ut. Skaftet er blodig. Leppene er blanke. Det hvite lyset driver gjennom lyngen, langs fettkanten, over innvollene som glir mellom fingrene. Det danner seg en blodpøl foran ham. Kroppen er åpen. Beina er spredt. T-skjorta klistrer seg til ryggen hans. Han trekker den av seg, lyset fremhever ryggvirvlene. Huden er blank. Han skyller hendene i en vannpytt, ser utover plassen. Himmelen er blå. Sola svir i øynene. Vissent løv drysser ned mellom trærne. Han går tilbake til sekken, trekker på seg en tørr genser, sorterer utstyret, tørker av kniven og legger den sammen med sagen og plastrullen, henter hyssing og strips. Hunden jobber med en kjøttslintre, røde merker av blod sprer seg rundt munnen. Elgoksen er fortsatt varm. Insektene kryper opp mellom steinene. Pelsen skiller ut fett som smelter mot fingertuppene. Varmen siver ut av den åpne kroppen. Han reiser seg, tar tak i geviret med begge hender, nakken blir liggende vridd, mulen vender ned mot bakken. Han blir stående og se på geviret. Hodet holdes oppe av geviret. Solen markerer de store bakbeina, faller langs fettkanten, skinner i blodet som blander seg med regnvannet. Restene av innvoller ligger spredt utover, plassen er stor. Han henter sagen. Lyngen glinser.

Utdraget er hentet fra korttekstsamlingen I lyngen, Kolon forlag 2013