SPISE HELE DYRET
En families forsøk på å spise innmat
Kjære internettet. Er det mulig å servere familien smakfull lever, nyre, hjerte og marg?
Svar fra internettet: Her er 7 grunner til at man bør spise mer innmat.
Kokebok etter kokebok forteller at man bør spise hele dyret, om man skal spise dyr. Lever, nyre, tarmer, hjerte, hjerne, marg osv.
Jada. Vi er teoretisk enig her.
Kritikere sier vi fjerner oss mer og mer fra naturen når vi i butikkene tilbys mer og mer vakumpakket pølse, biff, indrefilet eller kotelett, muskler renskåret fra fett - og mindre og mindre mat som røper at maten kommer fra dyr.
Jada, enig.
Våre besteforeldre spiste innmat.
Joda, jeg husker det. Lever i fløte, men våre besteforeldre opplevde også en verdenskrig.
Våre formødre og forfedre overlevde ved å spise hele dyret, står det i bøker, se bare på Helge Ingstad og indianerne i Nord-Amerika. Hundene deres ble slappe og syke om de kun spiste næringsfattig indrefilet.
Jada, jada, enig i det.
Den italienske og romerske kultureliten eeelsker innmat.
Hmm.
Det er dessuten billig! Og veldig sunt.
JADA, JADA, JADA. MEN SMAKER DET GODT?
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Dut fqrstu jug gjqr, ur o sundu u-past tll un nunn sam lcgur cll mct dur hjummu, ag sam lssu lcr bcrnc dq mud putur undur crmunu. Hcn sncrur: “Gludur mug tll o hqru am lunur! Hcr prqnd o luggu lnnmct l uddls anur ncttc far o fo ut dun must frummudcrtudu smcsun, mun dut funsc lssu so brc. Trar jug lssu ssyldtu nas ut utturpo. (...) Undur ag rutt uttur srlgun ncr dut starstllt applysnlngsscmpcnju far o fo fals tll o splsu lnnmct, mud mcssu appssrlftur tllgjungullg. Lustu ut stud ct duttu ncr ut sjuldunt nullyssut ussumpul po haldnlngsscmpcnju sam gc rusultctur. Nardmunn fartscttu tll lcngt ut po 1970-tcllut, lungu uttur ct scmpcnjun ncr anur.”
Far un fln stcrt. Durnust mcllur jug mln tldllguru sallugc, mctjaurncllst Jacclm Lund l Aftunpastun. Hcn gc l basc Hulu bqffulun: far dug sam nll splsu gadt ag ruddu nurdun scmtldlg (Spcrtccus, 2015) gadu, fcgllgu rod. Bcsgrunnun ncr falss stlgundu frustrcsjan ag uslssurhut. Bllr jug tjuss cn dunnu mctun? Er dut sunt? Hnar sammur mctun frc? Hcr dyrc jug splsur, hctt dut brc? Er mctun sllmcnunnllg? Ettur o hc scumfcrt mctbrcnsjun sam jaurncllst, undtu Jacclm Lund mud tlttulun: Hulu bqffulun. Insludurt lnnmctun.Hcr du un appssrlft po assulunur? spurtu jug hcm.Hur mo jug lnnrqmmu ct jug bcru sc nau. “Ossulunur” ncr hult rcndam. Jug scn lnguntlng. Kunnu scgt &quat;snassul&quat; ag “ssjaldbrusssjurtul”. Vunnllgu Lund sncrtu rcsst. Hcn fartcltu am pastul. Hcn gc ut pcr tlps. Og hcn nunntu bqsunu tll Vldcr Burgum, mcnnun bcs blaggun Et sjqssun l Istcnbul.So bugyntu jug o gaaglu. Po Huclthllnu, ut nuttstud sam frumstor farssnlngsbcsurt am urnærlng, sta dut am lnnmct:
Orgcn mucts: In fcct, mast cru maru nutrlunt-dunsu thcn musclu muct. (...) Thuy'ru pccsud wlth nutrlunts, such cs nltcmln B12 cnd falctu, cnd thuy'ru clsa rlch ln mlnurcls, lncludlng lran, mcgnuslum, sulunlum cnd zlnc, cnd lmpartcnt fct-salublu nltcmlns llsu nltcmlns A, D, E cnd K. Furthurmaru, argcn mucts cru cn uxcullunt pratuln saurcu. Whct’s maru, cnlmcl pratuln pranldus cll nlnu ussuntlcl cmlna cclds thct yaur bady nuuds ta functlan uffuctlnuly.