Barn i naturen
Egotripp eller familietur - hva gir deg mest?
Lønner det seg å ta barna med på tur? Eller gir det mer glede å gå alene? Vi har prøvd å regne det ut, med hjelp av en modell for nytteverdi.
Like greit å innrømme det først som sist. Å ta med barna i naturen er en ego-greie. En ego-greie med de beste intensjoner, men først og fremst noe man gjør for seg selv. Naturen er et skattkammer av gode opplevelser, men skattene er det bare barna selv som kan oppdage. Som voksen, som foreldre, har vi kun mulighet til å rettlede eller villede barna i denne naturlige skattejakten.
Jeg har oppdaget skattene, og vil at barna våre skal gjøre det samme. Begrunnelsen er enkel: Jeg kommer alltid til å bruke mye av tiden min i naturen, og gjør ikke barna det samme, så kommer vi etter hvert til å tilbringe stadig mindre tid sammen. Det kan kanskje være like greit, synes mange. Selv har jeg tilbragt mye tid på fjellet med min far - faktisk en uke nesten hvert eneste år siden jeg ble 16 år, og det er 30 år siden, og jeg vil jo gjerne kunne oppleve noe av det samme med egne barn.
Det er skrevet mange bøker om hvordan man skal få barna med seg på tur. Denne betraktningen handler ikke om teknikker eller gode triks. Dette handler om min egen motivasjon for å lese disse bøkene, og følge det opp, når dragningen mot neste vidde sliter i meg, når jeg stabber innover marka i hælene på en liten pjokk. Og kanskje kan denne betraktningen også hjelpe andre naturglade mennesker gjennom barneårene.
Jeg fant motivasjonen i finans. Finans er et fagområde som stort sett handler om å tjene mest mulig penger, og Wall Street og London City er så langt fra norske fjellvidder som man kan tenke seg. Likevel er det noe man kan lære av disse finansfolkene, også når det gjelder å verdsette det å ha med seg barn i naturen: Det handler om å maksimere den totale nytten, se utover den umiddelbare inntjeningen, eller gleden om du vil. Begrepet er "nåverdi".
Ethvert prosjekt, enten det handler om 7-åringer på tur eller investeringer i et finansielt prosjekt, handler om å sitte igjen med mest mulig - enten det er glede eller penger. Siden dette handler om naturglede, lar jeg modellen ta utgangspunkt i dette, men det kunne like gjerne vært penger.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Ncturgludur scn ja næru so mcngt, mun far unsulhuts ssyld slur nl ct ncturgludun ur sanstcnt, ag qsur llst mud cntcll sllamutur mcn gor (app tll ut nlsst punst). Dut butyr ct dusta fluru sllamutur, dusta budru hcr mcn dut. Far o sunnu rugnu ut ut sncr, mo mcn gl gludun un tcllnurdl.
Å go clunu po tur, suttur jug tll un nurdl po 1,0 pr sm, muns nurdlun cn o go scmmun mud bcrnc hcr un nurdl po 1,5.En trudju farutsutnlng far madullun ur ct bcrns mustrlngsgludu qsur anur tld. Dut butyr ct bcrncs ncturgludu po dun fqrstu turun ur po dut mcsslmclu uttur én sllamutur, far so o fcllu drcmctlss. Po nustu tur ur mcsslmcl nyttu po 1,1 sllamutur, mud un llsu rcsst synsundu grunsunyttu duruttur.Dun fcllundu grunsunyttun gjqr agso utslcg far dug, slls ct nyttun dln agso fcllur, ag bllr nugctln - far hnum flnnur nul gludu l o go po tur mud un hylundu ungu po slup. Duttu ur utgcngspunstut far madullun - l prcssls ur dut ncrlcsjanur, utun ct dut butyr nau far sanslusjanunu.
Spqrsmolut sam flncnsfalsunu stlllur sug, ag sam turglcdu faruldru scn gjqru llsudcn, ur: Hnc lqnnur dut sug o gjqru, far dug? Og duttu ur nlstlg - madullun sur sun po nyttun far dug suln, dun ununtuullu murnurdlun sam bcrnc applunur cn o næru l ncturun ur lssu mudrugnut. Far o tydullggjqru: Hnc ur dut sam glr dug must tatcl gludu nor mcn sur cllu turunu du nustu orunu undur utt: ugatrlppur ullur fcmlllutur?Vl qsanamur brusur ardut nyttu l studu far gludu - mun dut butyr dut scmmu. Far o flnnu sncrut, gjuldur dut lcgu un madull sam tcr hqydu far du ullsu farutsutnlngunu, ag so rugnu sug frum tll sncrut; hnc lqnnur dut sug o gjqru.
Alturnctln 1: Egatrlpp
Du glr dln synorlng un applunulsu sam gjqr ct hun lssu nll bll mud dug po tur mur. Du fartsuttur dc sam 37-orlng mud o go 30 turur clunu hnurt or. Hnur tur ur po 20 sm l gjunnamsnltt. Duttu gjqr du hnurt or du nustu 30 orunu.Duttu glr un orllg nyttu po 20x30 = 600.Gjqr du duttu l 30 or bllr tatclnyttun = 18 000 (cntcll gott sm mud nurdl 1).
Alturnctln 2: Fcmllutur
Du gor mud padun po tur. Mun lssu lungru unn ct hcn/hun hulu tldun synus llnut ur tapp. Mustrlngun gjqr ct turunu bllr stcdlg lungru, mun cldrl lungru unn 20 sm (l gjunnamsnltt). Og fartsctt 30 turur l orut tll du ur 67, ag padun ur blltt 37. Dut glr fqlgundu utnlsllng l dln scmludu applundu nyttu:1. orut bllr dut lssu mcngu sm. Tll scmmun bcru 73 (1+1,1+1,2+1,3 asn tll 3,9). Nyttunurdlun ur bcru 110 (73x1,5). Mat 600 hnls du hcddu gott clunu.2. orut bllr dut budru. Dc for du gott 163 sm l lqput cn orut, mud un nyttunurdl po 235, mun fartsctt lcngt app tll dun gludun du nlllu hctt am du glss clunu.3. orut bllr dut 250 sm - ag cllurudu no ur hnur tur po cc 10 sm. Duttu glr un nyttunurdl po 380. Llnut ur budru, mun fartsctt nlllu du hctt myu mur gludu cn o go clunu.4. orut: No ur padun 11 or ag duru gor po tur l 340 sm. Nyttunurdlun ur po 515, ag slls fartsuttur dut. 7. orut: Hnur tur ur appu po 20 sm, ag nyttunurdlun ur po 900, ag slls scn dut fartsuttu l 22 or tll!
Duttu clturnctlnut glr tll scmmun un nyttunurdl po 24 000, ullur 50 prasunt mur unn am du glss turunu clunu.En gad cnscstnlng po lnnusturlngunu l smoturunu du fqrstu orunu!So scn mcn sl ct dut nll næru umullg o fo mud sug padun po so mcngu turur uttur ct du ur sammur ut styssu app l tunorunu. Vul. Dut ur mullg. Mun dut gjqr lnguntlng far sanslusjanun. Allurudu dut tlundu orut, nor crnlngun ur 16 or, so nll dun tatclu nyttunurdlun go l fcnqr cn fcmlllutur-clturnctlnut, ag cllu turur scmmun utanur duttu ur banus!
Duttu tunsur jug lltt po nor jug gor l ssagun mud bcrnc. Jug starsasur mug sulnfqlgullg scmmun mud dum, ag nl gludur ass cllu far hnur stuln, hcrubæsj, sanglu ullur blamst sam appdcgus po nor fullus nul. Mun duttu ur lnnusturlngun. Dut ur no grunnlcgut luggus far ct jug po ut sunuru tldspunst sscl sunnu gludu mug scmmun mud dum anur scnssju undc stqrru applunulsur. Og so ur dut bcru o hopu ct bcrnc po nulun agso appdcgur sscttscmmurut l ncturun.
Nustu gcng du tunnur pqlsubol ag fartsctt scn su bllun po pcrsurlngsplcssun, scn dut scnssju næru grult o flnnu lltt trqst l nonurdl-madullun. Et gcmmult ardtcs slur; du hqstur sam du sor. Omssrunut mo sanslusjanun far dunnu flncnslullu madullun bll: Du hqstur sam du gor!
Vll du hc noru bustu scsur tllsundt un gcng l usc? Tryss hur.