Artsutryddelse
Dyrene vi utryddet er ikke glemt
Hver gang mennesker har erobret nytt land, har dyrearter dødd ut. Det er prisen de måtte betale. Deres verden ble tilintetgjort. Nå er de borte for alltid.
Først var det skogbrannene i Australia.
Vi så dem på tv, sønnen min og jeg.
En milliard dyr er trolig allerede døde, fortalte nyhetsoppleseren.
Arter vil bli utryddet.
Australske forskere antydet at det kunne dreie seg om mellom 20 og 100, og koalaen vil sannsynligvis være en av dem.
Så kom julaften.
Sønnen min fikk en bok som heter Dyrene som forsvant, skrevet og illustrert av Line Renslebråten. Han leste den i et jafs, og så begynte han å fortelle.
– Har du hørt om vandreduen Martha, pappa?
Det hadde jeg.
Martha var det siste individet i en fugleart som var ekstremt tallrik i Nord-Amerika på 1800-tallet. Det fantes antakelig flere milliarder eksemplarer, men de forsvant på rekordtid, fordi folk plaffet dem ned i en blodtåke uten sidestykke.
Martha døde i Cincinnati Zoo i 1914, det samme året som første verdenskrig brøt ut, og med henne var arten borte for alltid.
Men vandreduen er ikke den eneste.
– Har du hørt om de tre mennene som tråkket på det siste geirfuglegget på Island? fortsatte sønnen min.
Geirfuglen hadde jeg også hørt om, jeg hadde til og med sett det eneste utstoppede eksemplaret som finnes i Norge, i et hvelv på Naturhistorisk Museum i Oslo. Jeg hadde lest at Lauritz Odin Brodkorb skjøt det siste, norske eksemplaret i Reinøysundet ved Vardø, men jeg hadde ikke hørt om de tre islenderne.
– Det var i 1844, forklarte sønnen min.
– Siden det var så få geirfugler igjen, var eggene verdifulle. Rikinger ville kjøpe dem og ha dem i samlingen sin, og islenderne var fattige, så de vred hodet rundt på det siste geirfuglparet for å tjene penger. Paret hadde ett egg, og det skulle de ta med seg og selge til rikingene. Men så tråkket de på det ved et uhell - og så var alle geirfugler i verden utrydda.
Sønnen min var i siget nå.
– Har du hørt om den tasmanske tigeren? spurte han, men der måtte jeg melde pass.
– Det siste eksemplaret døde i 1930. Menneskene hadde fanget den og satt den i et bur, men så var det ingen hule i buret, som den tasmanske tigeren var vant til å sove i når det var kaldt. Så den frøys ihjel, og da var også den arten borte. Har du hørt om det australske pungsvinet? Gladiatorløven fra Atlasfjellene? Dodo-fuglen? Gullpadden?
De neste ukene ble et dypdykk i arter som har forsvunnet. Fugler, amfibier, fisker, insekter og pattedyr.
I Australia raste skogbrannene, det var ikke meldt regn i overskuelig fremtid, og utsiktene var dystre.
Vi leste og leste, og flere ting ble etter hvert tydelig for oss. Fugler som ikke kunne fly, og som levde på øyer uten naturlige predatorer, var ofte mest utsatt. I det hele tatt var såkalte endemiske arter, arter som kun finnes ett sted, ekstra utsatt når menneskene kom og brakte med seg sykdommer, landbruk og husdyr. Eller menneskene hadde egenhendig utryddet dem gjennom hemningsløs jakt, sånn de blant annet gjorde med megafaunaen i Australia. Kjempedyrene hadde aldri sett mennesker før, og opplevde neppe de små, hårløse skapningene som særlig farlige. Det ble deres bane.
Vi fant flere fellestrekk, men særlig ett: Påfallende mange av artene hadde forsvunnet i siste halvdel av 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet, i en periode hvor europeerne tok herredømme over store deler av verden, og hvor industrialiseringen og skjøt fart og jordbruket ble stadig mer effektivisert.
Det hendte at vi kom over artikler som hevdet at alt dette var naturlige prosesser, at gamle arter dør ut og at nye oppstår. Men vi leste også at menneskelig innvirkning gjør at arter forsvinner opptil 10 000 ganger raskere enn hva som er naturlig, og som sønnen min klokt konkluderte:
– Dessuten er det stor forskjell på å være utdødd og å være utryddet.
Les videre om noen av artene som vi mennesker har utryddet.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her