Duell i solgangsbris

Jeg myser i hans retning. Jeg ser at han har kontroll. Han behøver ikke se mot meg, en gang. Jeg føler utfordringen. Jeg ser familiesettet med svømmemaske og snorkler. Halvmåneteltet, to sånne solblekete nylontelt som kan skjerme de to tvillingene hans mot vinden og solen, er festet med militær presisjon i sanden.
Jeg merker at kappløpet har startet.
Denne stranden er ikke stor nok for to av oss. Det teltet kan jeg ikke toppe. Men jeg drar en årgangsparasoll som en lanse opp fra der den er stroppet fast på siden av trehjulingen. Jeg vrir den raskt og fast ned i sanden. Deretter ruller jeg ut et tjukt piknikteppe, og setter den enkle kjølebagen i skyggen.

Han har selvsagt strandstol. Du kan nesten ikke se at den er der, det ser ut som om han bare sitter rakrygget i sanden og leser. En tjukk roman ser det ut som. Han er snart ferdig. Det har han fått tid til, svinet. Mor ligger i en sammenleggbar hengekøye som han har hengt opp i to skyggefulle trær like ved sandkanten. De to solbrune ungene hans ligger i vindteltet og leser Donald. Sikkert årgangs-Donald fra utedoen på hytten. Klassikere fra 1975. Donald mot Fetter Anton.
Jeg biter tennene sammen. Griper etter bagen.
– Kan vi ikke gjøre noe, pappa, spør den eldste.
Selvsagt skal vi gjøre noe. Æren står på spill.

Spillet er i gang. Kampen som foregår på alle strender hele sommeren. Med forskjellige våpen. Med andre soldater. Strandløvene markerer sine revir selv om de har fått spekk under pelsen.
Jeg vurderer frisbeen. Men jentene er ikke så god til å kaste ennå, så jeg dropper den. Det blir den sammenleggbare dragen i tynt nylonstoff, i stedet. Det blåser friskt, så det er en enkel sak å få den opp. Den danser tjue meter oppe i luften, og barna får holde snøret etter tur.
I dragearbeidet har jeg ikke lagt merke til at mannen med tvillingene står på svaberget like bortenfor. De har også drage. To flerlinede drager med piratsymboler – som kan styres. De skyter fart over himmelen som små røde baroner, som om de kjemper mot hverandre. Det er min turkise som daler mot bakken.
– Pappa, kan ikke vi også gjøre sånn at den svinger?
Vi snører sammen og trekker oss tilbake til basecamp.

Sandslottet er neste øvelse. Alle er klar over det.
Det litt falleferdige byggverket ved vindteltene skal bli lett å slå.
Vi streker opp en diger tomt. Begynner å grave. En voksen, tre små jenter. Jentene samler skjell og pinner til pynten. Jeg graver så svetten siler, ber dem hente vann til væting av tårnene som begynner å reise seg.
​Når borgen er ferdig, med vollgrav, innhegning med konglekyr og et sjøreøverskip fortøyd til broen, er vi sikre på seier. Jeg henter fotoapparatet. Zoomer inn på den imponerende hengebroen av taustumper mellom to tårn. Gjennom søkeren får jeg øye på tvillingfamilien inne blant trærne.
De har med seg klatretau og seler. De to guttene hviner mens de slenger seg med stor fart ut fra en av de nederste greinene.
Touche!
– Pappa, vårt slott var det fineste, ikke sant?
Jeg mumler bekreftende, men lar jentene plaske i vankanten en stund.

Maten er jokeren. Jeg drar frem den lille gassbrenneren, en liten stekepanne og et par poser pannekakemiks. Hvem kan slå duften av nystekte pannekaker? Jeg rister vann ned i miksposen, rører med en kniv, og må knipe hardt for å få ut klumpene.
Det freser fra pennen når kakene stekes. Vindretningen er bra. Om dette var en scene i Donald, ville kakeduften bukte seg bortover og inn i teltåpningen. Barna ville blitt lokket og nærmest båret bortover mot oss der sprutsyltetøyet sto klart, og selvsagt ville de få en kake hver de også, er det greit for deg at de får pannekaker? ville jeg spørre litt overdrevent hensynsfullt. Ja, nei det er jo ferie, ville den andre duellanten svare og innse at slaget var tapt.
Men det skjer selvsagt ikke.
Når barna stiller seg i en kaotisk pannekakekø og jafser dem i seg, ser jeg at hele familien står på badebryggen. De skal bade. Og der stuper de. En etter en. Og svømmer på rekke som en andefamilie rundt neset.
Den eldste har funnet frem baderingene.
– Skal ikke vi også bade, pappa?
– Nei. Nå skal vi gå og kjøpe is.