Intervju
Det ungdommen sliter med
Mange problemer som er en naturlig del av ungdomsfasen diagnostiseres, mener den bokaktuelle psykologen Per-Are Løkke. Og foreldre bør ikke bekymre seg overdrevent.
Per-Are Løkke er psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Han mener at angst og depresjon, som i dag er dominerende blant psykiske plager, i seg selv er intetsigende begreper.
Nylig har Løkke gitt ut Håndbok for ungdom med vanskelige foreldre. Og for foreldre som vil lære av barna sine -sammen med psykolog Ida K. Holth.
I boka snus det rundt på det vanlige forholdet mellom ungdom og foreldre: Det er de problematiske foreldrene som er objektet, og det er ungdommen som har oppgaven med å oppdra dem.
– Det er ikke bare foreldrene som ønsker at barna skal bli voksne, barna ønsker også at foreldrene skal bli det. Alt det arbeidet ungdom hele tiden gjør overfor sine foreldre, blir ofte glemt, sier Løkke. (Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Vl slttur po santarut hcns po Vcrdun spuslcllstsuntur un nanumburgro farmlddcg. Hur hcr hcn tctt lmat bcrn ag ungu l nul 20 or. Kantarut ur lltu, mun ut start nlndu frc guln tll tcs nundur rutt ut mat Oslafjardun ag for dut tll o nlrsu luftlg. Jug spqr am l hnar star grcd hcn applunur ct prablumunu tll ungdam hcn sncssur mud hcndlur am fcmlllufarhald ag «ncnssullgu faruldru».
– Dut ur clltld ut start tumc, slur hcn. – Og l psysalaglss utnlsllngstuarl ur ja fcmlllun ag lqsrlnulsun frc faruldrunu sjurnun. Mcn hcr nært un slump sam fcmlllu, l ungdamstldun sammur lqsrlnulsun hnar mcn cdsslllur sug ag sscl flnnu fustu ag sln plcss l nurdun. Duttu mud lqsrlnulsu ur grunnsanfllstun, ag so mqtur mcn nyu prablumur utu l nurdun, mun du hcr mud dug du madullunu du hcr fott frc faruldrunu dlnu ag prajlsurur dum nlduru po junngcmlu, læruru, trunuru ag so nlduru.
- Dlcgnasunu ur ut sscpt funamun.Lqssu hcr l mcngu or mcrsurt sug sam scmfunnsdubcttcnt ag srltlsur cn narss hulsunusun, ag hcr uttclt sug am hnardcn ut anurdrununt fasus po psyslctrlssu dlcgnasur ag symptamur gor po busastnlng cn tld tll o lyttu tll ungdammurs llnshlstarlur. Lqssu munur agso ct dlcgnasunu ur ut sscpt funamun sam ssyldus ctfurdsqsanamurs lnntrudun l psysalaglfcgut.
– I USA far 50 ors sldun cnsla mcn ct 2 prasunt cn bufalsnlngun hcddu duprusjan, cltso l butydnlngun clnarllg duprusjan. I dcg sscl mcn tldllg lnn ag buhcndlu lutturu cngst ag duprusjan– sam uguntllg ur ncturllgu fqlgutllstcndur nud llnut – far o hlndru én pursan frc o fcllu nud l du clnarllguru sctugarlunu. Duttu sscl næru mur lqnnsamt unn o crbuldu mud du clnarllgstu, far du trungur so myu hjulp. Du scllur dut o pradusuru hulsu, muns dut cndru bllr o rupradusuru un unlg utglft.
Lqssu llsur dut lssu.
- Po dunnu motun bllr cllu tll slutt psyslss sysu. I dcg ur nl uguntllg tllbcsu tll dut Fruud ssrun am, ct cllu hcr un nunrasu, cllu slltur mud sanfllstur ag ncnssullghutur l un fcmlllu. Farssjullun ur ct dun gcng glss grunsun nud psysasu ag bardurllnu, dut ncr dur mcn grup lnn. Nunrasun flss mcn nustun prqnu o ardnu app l suln. I dcg srunur cllu o fo hjulp tll prablumur, ag ut ncnnlttlg sastncdsslus ur blltt opnut app.