Utstyr

Det første skrittet og alle tingene

Hva er det man egentlig trenger for å ta seg en overnatting eller to i Guds frie natur? I mitt hode er svaret lite. Svært lite.

Vi er halvveis i det som har blitt døpt Friluftslivet år. For min del kommer det til å forløpe som et ellers normalt turår ville gjort. Men jeg har prøvd å tenke litt på de som står i startgropa og lurer på om de skal tørre å ta sitt første skritt inn det vi omtaler som friluftslivet.

Og jeg har tenkt: Dersom jeg var en av dem, hva ville jeg ha gjort?
Antakelig som jeg så ofte ellers gjør, forhørt meg med «Dr. Google». Jeg antar at minst et av søkene ville dreid seg om hva jeg måtte trenge av «ting».
La oss si at turen skulle foregå i sommerhalvåret. I lavlandet. Hva er det da man egentlig trenger for å ta seg en overnatting eller to ute?
Man kan fort få inntrykk av at man må ha mye. Mange «ting». Ikke bare mange ting, men riktige ting. Det er nemlig ikke slik at et telt er et telt, en jakke er en jakke eller at en sko er en sko.

Ta noe så enkelt som et liggeunderlag. Det snakkes om konstruksjon, isolasjon, komfort, størrelse, robusthet. I tillegg kan du slenge på R-verdi, polyuretanskum, lukkede celler, luftkamre, reflekterende materialer, friksjon og liggeflate. I en jungel av ulike modeller fra forskjellige produsenter fortoner det seg nesten umulig å anskaffe seg et liggeunderlag.

Jeg skal ikke blande inn meg selv og mitt eget friluftsliv for mye i dette, men mitt første telt fikk jeg som tretten-fjorten åring. Jeg tror det var med på én tur. Faktum er at jeg trivdes bedre uten. Gore-Tex hadde jeg ikke hørt om før jeg passerte tjue. Ei heller alle de andre «tingene» jeg i dag tar som en selvfølge at jeg har kjennskap til.

Jeg skal ikke legge skjul på at det gjennom årene har vært anledninger hvor jeg har vært både kald og våt. Allikevel er jeg glad for at friluftslivet fortonte seg som det gjorde den gangen. Jeg tror jeg lærte mye av det.

Jeg mener ikke at alt skal være så primitivt eller ukomfortabelt som mulig. Et av argumentene jeg tidvis blir møtt med er at komfort er viktig, og at man risikerer at en nybegynner aldri vil komme til å fortsette noen form for friluftsliv dersom første turen stort sett består av ubehag. Det er jeg enig i, men jeg får meg ikke til å mene at man må ha alle de såkalte «riktige tingene» for å unngå dette. Jeg tror det er fullt mulig for de fleste å oppnå glede på en tur i «nærskogen» en helg i mai uavhengig av om du har de «riktige tingene» eller ikke.

Jeg forstår at mange av oss som bedriver friluftsliv vil være interessert i utstyr. Slik er det med alle hobbyer. Noen er mer interessert i utstyr enn andre. Hvordan folk bedriver sitt friluftsliv er noe jeg ikke skal legge meg opp i. Det jeg derimot vil mene er at vi som allerede har erfaring innenfor friluftslivets gleder har en form for ansvar ovenfor de som vurderer om de skal prøve seg på en natt eller to ute i naturen. Etter mitt skjønn bør vi oppfordre til å komme seg ut på tur, og gjerne med et par velmente råd, heller enn å gi en utredning om Gore-Tex, Dermizax, Soft-Shell, Pro-Shell og dets variabler og ulikheter. Å ta utgangspunkt i allerede eksisterende garderobe tror jeg er en mer fornuftig tilnærming.

Min egen garderobe er blitt supplert med flere og flere «riktige ting» ettersom tiden har gått. Jeg er altså ikke imot disse «tingene» på noen måte, men jeg synes at de kan komme etterhvert som man selv bedriver et aktivt friluftsliv og eventuelt ser behovet. Det er svært få 18-åringer med flunkende nytt sertifikat i hånden som blir eiere av en Ferrari. Ei heller er det slik at man starter å løpe maraton den dagen man slipper bordkanten for første gang. Det handler om å ta det første skrittet. Sydpolen kan man eventuelt krysse senere.

Sist vinter kom jeg i snakk med en far som hadde lyst til å ta med barna på overnattingstur en helg til våren. Dette hadde han hatt lyst til lenge, men det hadde aldri blitt noe siden han ikke visste hvordan han skulle gjennomføre det. Omtrent tjue minutter senere bestemte han seg for at tur skulle det bli til våren. Og for noen dager siden fikk jeg en tekstmelding som kunne fortelle at han og barna hadde gjennomført sin første overnattingstur med braksuksess. Og det på første forsøk uten alle «de riktige» tingene!

Jeg vil understreke at jeg selv ikke hevder å sitte på fasiten. Jeg er ikke imot det jeg omtaler som de «riktige tingene». Jeg har ingenting med hvordan andre bedriver sitt friluftsliv. Og jeg tviler ikke på at råd som handler om utstyr er godt ment.
Jeg vil bare at det enkle friluftslivet fremdeles skal være enkelt.