Økonomi

Det er selve pengesystemet som er feil

Gjelda og pengemengden vokser eksponentielt, slik at økonomien kan forbruke over evne. Det skaper aktivitet, men ødelegger livsgrunnlaget vårt - og omfordeler ressurser fra de som eier lite og sparer, til de som eier mye og låner.

Økonomien preges av enorm gjeld, økt inflasjon, krig og sosial ulikhet. Alt henger sammen. Selv om dette er nytt for de fleste av oss, har det skjedd utallige ganger før. Forrige gang var i 1920-40 åra, mens en av de tidligste beretningene om noe lignende er fra Athen for 2600 år siden. Gjeld er en vesentlig faktor til at syklusen gjentar seg. Aristoteles skrev at lån med renter «gikk imot naturen». Hva mente han?

Se for deg en økonomi hvor det kun eksisterer en liten mengde gullpenger verdt 100 norske kroner. Eierne låner ut disse med ti prosent i årlig rente. Neste år skylder låntakerne 110 kroner. Hvor skal de få tak i de ekstra gullpengene verdt ti kroner? Utvinningen av nytt gull er verdt to kroner, og disse går uansett til utlånerne. Neste år vil skyldig beløp være 121 kroner, og slik vokser gjelda for hvert år som går. Når renter og avdrag er større enn hva som faktisk finnes av gullpenger, kollapser det. Rett før og etter kollaps, oppstår det maktkamp, uroligheter og veldig ofte krig. Det er nok ikke uten grunn at det i 3. Mosebok står at gjeld skal slettes hvert femtiende år, eller at det i andre religioner som islam og katolisismen, er ansett som en synd. Eldgammel visdom forsøkte å si «vær forsiktig med gjeld». Det moderne svaret var heller: «La oss erstatte gull med papirpenger». Hvis økonomien skylder 110 kroner, og det kun finnes 100 kroner, så trykker vi bare opp 10 kroner til.

Som jeg skal forklare i denne artikkelen, har vi med denne løsningen gjort gjeldsproblemet mye større, noe som også akselererer ødeleggelsen av livsgrunnlaget vårt.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Dun madurnu qsanaml

Sussuss l dcg cnhungur cn o stcdlg slsru sug stqrru lon. Et studlulon gjqr dut mullg o fo du bust butcltu jabbunu, sam lgjun gjqr ct mcn scn lonu mur far o sunnu sjqpu sug ut start hus ag un flatt bll. Klcrur du o slctru scrrlurustlgun mud lqnnsqsnlngur, scn du butjunu ut undc stqrru lon, slls ct du scn slsru dug ut flnuru hus ag un suluru bll. Du sam lssu hcr gjuld, ur du sam ur lcnust po rcngstlgun. Du slltur mud o spcru, fardl utglftunu bllr stcdlg hqyuru, ag dut du spcrur tll qsur undc rcssuru. Molut ur un dcg o hc nas spcrupungur slls ct agso du scn suttu sug l gjuld (1).

Fqr, dun gcng dc runt gull ncr pungur, hcddu fals mur spcrupungur unn du hcddu gjuld, muns l dcg ur gjuldc mcngu gcngur stqrru unn summun cn spcrupungunu noru.

Po anurflctun nlrsur clt nuldlg brc. Tc far ussumpul ut ballgsjqp. Duttu nlrsur sam un nlnn-nlnn-nlnn-sltucsjan. Kjqpur ur farnqyd sam for sug ut hus utun o spcru hulu bulqput. Sulgur ur farnqyd fardl bcnsun flncnslurur mcngu patunslullu sjqpuru, slls ct prlsun prussus app l un hut budrundu. Bcnsun po sln sldu, sscpur nyu pungur mud mlnlmcl russursbrus, sam dun scn tjunu runtur po.