Det er ikke dugnad, det er krig

Nå er det drivstoffavgiftene i statsbudsjettet. Det står om tiøringer. I vår var det flypassasjeravgift, det var noen tikroninger. Og en grønn skattekommisjon, om noen husker det. Og hele tiden er det de små kranglene på Dagsnytt 18.
Om hvordan i all verden Norge skal nå klimamålene i 2030.
Den norske klimadebatten er deprimerende å følge. Det er nesten bedre med Trump, som sier at klimakrise er noe kineserne har funnet på for å skade amerikansk industri. Han farer i hvert fall ikke med hykleri.
I Norge sier alle politikere at klima er vår tids viktigste utfordring. Men når fremtidens norske oljeproduksjon er tema, er denne utfordringen ikke med i bildet. Vi snakker om klima helt til vi snakker om oljen, vi har en klimadebatt, helt til vi diskuterer Lofoten og Vesterålen.
- NÅ DISKUTERER VI BENSIN OG DIESELAVGIFTEN, som programleder Ingunn Solheim nærmest ropte på NRKSs Debatten, da noen forsøkte å tenke litt større om klimautslipp.

Nå truer Venstre og KrF med å bryte samarbeidet med regjeringen, fordi statsbudsjettet ikke er grønt nok og økningen i drivstoffavgiftene for lave.
Men hvis det er klimaet partiene er mest opptatt av, burde de ha brutt samarbeidet for lengst. For eksempel da regjeringen i vår delte ut 40 nye blokker for oljeleting i Barentshavet, eller da enda en ny konsesjonsrunde ble utlyst i august.
Tidenes grønne bløff. Hva med å kaste regjeringen?, skriver Audun Lysbakken (Sv) på Twitter om statsbudsjettet.
Men SV satt selv i den rød-grønne regjeringen som satte i gang arbeidet med den forrige konsesjonsrunden, den som åpnet helt nytt areal i Barentshavet for første gang på 20 år.

Mens EU har redusert klimautslippene de siste 25 årene, har Norges utslipp økt. Det er én soleklar hovedgrunn: Oljeproduksjonen.
Hvis ikke den reduseres stort, vil jakten på å nå de norske klimamålene bli stadig mer absurd. Den vil handle om manglende kutt i kommune-Norge, om torvjord, elektriske ferger og kjøttfri mandag.
Dagsnytt 18 ba nylig en professor ved universitetet på Ås om å regne ut klimaeffekten av en kjøttfri mandag. Professoren fant ut at dersom en nordmann kuttet storfekjøtt en dag i uka gjennom et år ville hans C02-avtrykk bli 52 kilo lavere. Det samme som 0,5 prosent av nordmannens utslipp.
- Det tilsvarer en kjøretur til hytta? spurte programlederen.
- Ja, sa professoren.
Det er bra for alt og alle om vi spiser mindre kjøtt og gjør det vi kan, for det er starten på noe, men det betyr ingenting i forhold til oljen.

"Kall oss heller klimavenner, som ønsker å bidra med gode løsninger i den krevende klimadugnaden."
Hans-Christian Gabrielsen, nestleder i LO,
og Kristin Skogen Lund, adm. dir. i NHO

Politikere tenker alltid på neste valg, derfor kan de ikke løse klimakrisen. Men hva med de andre aktørene med mest makt i Norge - LO og NHO? De som ikke skal vedta det grønne skiftet, men drive det frem, der ute på de norske arbeidsplassene.
I fjor laget de en rapport sammen, om lavutslippssamfunnet. Der står det at det meste som kan lages av olje, også kan lages av planter og trær. Under NHO-konferansen i januar i år la NHO og LO sammen fram bærekraftalternativet. Omstilling. Til et mindre oljeavhengig næringsliv.

To måneder senere sa LO-leder Gerd Kristiansen dette (til Hegnar online) om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen:

«Jeg skulle ønske man startet med konsekvensutredning allerede nå. Dette er en bransje som er så tidkrevende at om du ikke skal få en ny dipp frem i tid, er vi nødt til å opprettholde leteaktivitet».

I august la Norsk Olje og Gass fram et veikart for norsk sokkel frem mot 2030: Det vil bli økt behov for olje og gass i framtiden og norsk oljeaktivitetet mot 2030 må økes.
LO og Norsk Industri (det største NHO-forbundet) var med på å legge frem planen, de delte retorikken om at norsk olje er den reneste i verden.
Det ble avslørt som løgn på Brennpunkt denne uken. Der kom det frem at enkelte norske oljefelt har utslipp som er langt høyere enn gjennomsnittet i verden. Og at Saudi-Arabias to største felt begge har lavere utslipp enn snittet i Norge.

LO: Vi blir fattige uten olje.
Det er avgjørende for alt liv på jorda at klimaendringer stoppes, står det i LOs klimastrategiske plan.
Smak på den. Og les videre i planen:
LO skal redusere sitt papirforbruk og alle som jobber i LO skal kjøpe klimakvoter hver gang de flyr (ja, det går fortsatt an).
LO har også fått flere arbeidsplasser i Østfold til å slå av lysene om kvelden og gå igjennom rutiner på resirkulering. Det nevnes i en av LOs klimapodder, en serie av podcast om menneskehetens viktigste utfordring - som også LO kaller det.
Men i den klimastrategiske planen står det også:

"Arbeid til alle må fortsatt være mål nummer 1. Uten full sysselsetting vil det være umulig å få til en rettferdig omstilling som ivaretar velferd og grunnleggende rettigheter for alle, og dermed også omleggingen til en klimavennlig framtid".

LO hevder at en klimavennlig fremtid er umulig uten full sysselsetting. Selv om det er et faktum at den eneste perioden de siste 30 år da verdens klimautslipp ikke har gått opp, var under finanskrisen.
Gerd Kristiansen skrev nylig i Dagsavisen at vi vil få en backlash dersom "folk opplever at prisen for grønn omstilling er fattigdom og arbeidsløshet". LO-lederen mener altså at nedtrapping av oljevirksomheten er det samme som fattigdom og arbeidsløshet.

En gang visste vi ikke om oljen. Men vi bygde Bergensbanen og Vigelandsparken. Det fantes et Norge før oljen, og det vil finnes et Norge etter oljen. Men LOs leder vil heller male fanden på veggen.
Det samme gjorde Erna Solberg under oljemessen i Stavanger i august. Da sa hun til DN at Lofoten og Vesterålen har vært fraflyttingsområder og trenger stimulans, i form av oljeinntekter.
Men fra 2010 og fram til 2016 har det vært befolkningsøkning, både i Lofoten, Vesterålen og på Senja. Og rapporten Framtid i nord, laget av tre departementer, sier at verdiskapningen i fiskeri og havbruk vil øke så mye frem mot 2030 at utfordringen kan bli å skaffe nok arbeidskraft i nord.

Lofoten og Vesterålen er eksemplet som setter diskusjonen på spissen. Selv der, midt i matfatet, er det oljen som skal redde folk. Og for oljelobbyen har togradersmålet ingenting i debatten om Lofoten å gjøre, eller den klare meldingen fra klimaforskerne: Skal vi ha noen sjanse til å begrense oppvarmingen til to grader, må 2/3 av verdens oljereserver bli liggende i bakken.
Alle vet det. Vi snakker om det på alle konferanser. Helt til vi snakker om norsk olje.

Det skal ikke koste noen noe.
Tror ikke Erna Solberg, Gerd Kristiansen og Kristin Skogen Lund på klimaendringene? Fornekter de innerst inne forskningen? Neppe. Men de regner med at det vil skje noe som løser problemet, uten at lille Norge trenger å bidra. De vil at Norge skal betale for kutt i andre land, mens oljepumpene våre skal gå for fullt.
Men hvis det grønne skiftet er noe som kommer til å skje uansett hva Norge gjør, hvor lurt er det da å la oljeindustrien få beholde alle fordeler og de smarteste hjernene så lenge det overhodet går an?
Den norske klimadebatten viser vår hybris: Vi som tror vi kan få alt til evig tid. Selv vår tids største utfordring kan løses uten at det skal koste noen noe. Klimamålene kan nås, men uten at en eneste arbeidsplass forsvinner.
Bare det idiotiske begrepet utfordring. Som om det dreide seg om en spennende oppgave på jobben eller det tyngste løftet på en dugnad, ikke å redde framtidig liv på kloden.

LO er en interesseorganiasasjon, akkurat som Norsk Olje og Gass. Men det er våre interesser LO forvalter. Hva er så våre interesser? I LOs verden er de nøyaktig som de var i etterkrigsårene og hele tiden siden: Arbeid og brød. Høyere timelønn. Bedre ordninger.
Ja, sikre og gode arbeidsplasser er selvfølgelig våre interesser. Men de er ikke de eneste. Vi er arbeidstagere, men vi er ikke maskiner, vi er sosiale vesener med evne til å bry oss om andre. Vi vil være ansvarlige. Vi vil se barn og barnebarn i øynene og si at vi gjorde det vi kunne.
Vi går ikke rundt og tenker som Kant, at våre handlinger skal tåle å bli en allmenn regel, eller som Gandhi; vær den forandring i verden du vil skal skje.
Nei, men vi er heller ikke så kortsiktige og egoistiske som LO gjør oss. Og neppe så rasjonelle som Trine Skei Grande later til å tro. Vi klarer ikke å slutte å kjøre bil om bensinen blir en krone dyrere. Men vi klarer å kjøpe el-bil om oljen blir i bakken.
Særlig om noen sier at det må vi nødt til. Fordi klimakrisen er en krig vi må vinne.