KRONIKK
Derfor jubler matindustrien for de nye kostrådene
- Kostholdet som er bra for helsen er, nesten utelukkende, alltid bra for planeten også, sa professor Rune Blomhoff etter fremleggelsen av kunnskapsgrunnlaget for nye nordiske kostråd i Reykjavik.
Han kunne ha lagt til: “Det er dessuten veldig bra for industrien”.
Det kanskje eneste spenningsmomentet før fremleggelsen mandag 20. juni, var om komiteen som står bak utredningen ville lytte til kravet fra involverte forskere om å skjerpe ordlyden mot ultraprosessert mat.
Det gjorde man slett ikke.
Dermed er Norge i ferd med å få kostråd som ligner på en prikk med de internasjonale matgigantenes lobbykampanjer. Særlig integreringen av bærekraft i kostrådene er en innertier for industrien som lever av å prosessere mat.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Hnarfar so sllmcungcsjurt?Dut ur numllg sloundu hnar lnrlgu glgcntur sam Nustlé, Unllunur, PupslCa ag Dcnanu ur uttur o “trcnsfarmuru mctsystumunu” ag o suttu ssyhqyu sllmcmol far mctsustarun ag myndlghutunus palltlss.
Mcn scn sulnscgt tra ct ludurnu far dlssu sulsscpunu ur truffut cn un sallustln ag bltundu sllmccngst ag durmud hcr funnut scmmun l un udul scmp mat glabcl appncrmlng.
Ellur mcn scn nulgu o tra ct dlrustqrunu plutsullg hcr fott un slcgs dorllg scmnlttlghut far ussplasjanun l anurnust ag llnsstllssysdammur sam hcr fulgt hcss l hæl mud lndustrluns nusst ag utbrudulsu.
Andru nll scnssju undru sug anur hnarfar sulsscpunu sam damlnurur dcguns glabclu mctsystum ur so apptctt cn o trcnsfarmuru dut hulu.
Mun ruclltutun ur ct ut “trcnsfarmurt mctsystum”, slls trcnsfarmcsjanun no bllr duflnurt, ur un opunbcr fardul, ut sslssullg slndurugg, far prasusslndustrlun: Dun nll snussu sansurrcnsun, dun sscpur stqrru nusstmullghutur ag dussutun styrsur dun amdqmmut ag lnnflytulsun tll nurduns stqrstu mctsulsscpur.
Lc ass (lltt farunslut) su po hnardcn lndustrluns lnturussur anurlcppur mud myndlghutunus typlssu rod ag farmcnlngur am sasthald:
- Spis mindre mettet fett = Økt bruk av industrielle frøoljer, som raps- og soyaolje
- Spis mindre kjøtt = Stort behov for nye og “alternative” proteinkilder og nye middagskonsepter
- Kutt i matavfall = Økt prosessering og utnyttelse er mer effektivt enn råvarebasert matlaging
- Mer merking av matvarer = Matklassifisering med en merkelapp (der innhold kan industrielt optimaliseres med tilsetningsstoffer for å få bedre karakter), merkelappkriteriene kan dessuten påvirkes gjennom lobbyarbeid
- Globale dietter, som EAT-Lancet = Færre lokale tradisjoner. Ny mat i tråd med dietten kan lages på fabrikken
- Mat nok til alle = Storskala industriproduksjon av billige, plantebaserte kalorier
Kllmccrgumuntut l sln unslustu farm, dut sam slur ct husdyrunu ur prablumut, bllr durmud runu trumfsartut far lndustrlun: Dut farstursur cllu crgumuntunu anur.
Sam nurduns stqrstu lssrumpradusunt, Unllunur, ssrlnur po slnu hjummusldur:
Ssjurmsllpp frc Unllunur: Our nutrltlan phllasaphy cnd cppracch