Damfroskens siste skanse

Mai var varm. Øyenstikkere patruljerte over vannflaten.
Ut fra krattskogen som omgir tjernet i et sted i Arendal kommune kom en trønder i støvler.
Dag Dolmen, zoolog, og trolig den fremste amfibieforskeren i Norge, la fra seg håven og satt hendene til munnen:
Krrro-a-a-k!
I den andre enden av tjernet fyltes to kvekkeposer med luft.
Dolmen fikk svar fra et dyr vi ikke kan se, men svært godt høre.
Eller som det heter i Store Norske leksikon:
«Arten er svært høylytt i forplantningstiden og kan høres på flere hundre meters avstand. Sangen består av kvekking og rullende strupelyder.»
Dette er damfroskens bittelille rike.
En eksistens gjennom flere tusen år har endt opp her, i tre tjern innenfor et svært begrenset areal i Aust-Agder.