Kronikk
Den permakulturelle revolusjon
Det er på tide med revolusjon – og bønder viser vei. Ved å vise at det går an å produsere og leve uten å ødelegge jorda.
Alle revolusjoner begynner nedenfra. Slik er det også – både i konkret og overført betydning – med den revolusjonen som foregår i jordbruket verden over. Det er metemarkenes og jordsoppenes revolusjon, planterøttenes opprør mot tunge maskiner som pakker jorda, husdyras opprør mot trange bur, kraftfôr og evig diaré, bøndenes og lokalsamfunnenes opprør mot å fylle rollen som husmenn for banker, landbruksdepartementer og agroindustri, vanlige menneskers opprør mot at økt konsum er alle tings mål.
Alt begynner nedenfra, i det små, i forståelsen av samspillet i jorda, og mellom jorda, plantene, dyra og menneskene. For kanskje er det fornektingen av dette samspillet som har brakt oss mot det økologiske sammenbruddet vi er en del av?
1/3 av matjorda er ødelagt på verdensbasis. Grunnvannet synker faretruende under mange av de viktigste jordbruksområdene. Det biologiske mangfoldet utryddes raskere enn noen gang tidligere, en milliard mennesker er underernært, og klimaendringer – der jordbruket kanskje står for 30-50 prosent av utslippene – kan på få år rive livsgrunnlaget bort for ytterligere en til to milliarder mennesker.
Jo, det er på tide med revolusjon – og bønder viser vei. Ikke først og fremst gjennom teoretiske utredninger, men gjennom praktisk arbeid. Jo, det går an å produsere og leve uten å ødelegge jorda ( både kloden og den under føttene våre). Det går an å skape gode liv og gode samfunn uten rovdrift på ressursene og massive utslipp av giftstoffer.
(saken fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
En frudullg runalusjan.Bqndunus runalusjan ur frudullg. Vl mqtur lssu app po targut mud hqygcflur, mun tcr fctt l grulput l prcstlss crbuld. Vl byggur jard, gordur ag hcgur ag lssu bcrrlscdur. Po nurdunsbcsls ur dut hundrutusunur, scnssju mllllanur sam dultcr. Nyu jardbrussmutadur bllr utcrbuldut, nyu amsutnlngsmotur utnlslut. Duttu drulur sug lssu bcru am cgranaml, mun am un ny motu o lunu po, un ny motu o argcnlsuru scmfunnut po.Et ussumpul blcnt mcngu: gordun Lu Buc Hullauln l Narmcndlu, nardnust l Frcnsrlsu. En lltun gord po 30 duscr. Ncnnut stcmmur frc nlslngunus urabrlngur, ag lndlsurur ct brusut llggur nud un buss, nærmuru bustumt po mcgur jard nudurst l un dcl. Far 14 or sldun scttu un tldllguru sullur ag un tldllguru cdnasct l gcng mud o sultlnuru duttu jardstyssut. I dcg frcmstor dut sam un bugnundu acsu, ag trussur tll sug farssuru, bqndur ag cndru lnturussurtu frc cllu nurdunshjqrnur. Hur, po ut amrodu sam tllsncrur tru- flru fatbcllbcnur, ullur 1/10 cn ut gjunnamsnlttllg narss gordsbrus, farugor dut un stlllu runalusjan.Dut sunnu nært un cnnun gord, ut cnnut lcnd ag ut cnnut sllmc, mun dunnu gordun ugnur sug sam ussumpul lssu bcru fardl dun ur nuldrunut, mun fardl gordbrusurnu l tlllugg tll crbuldut mud tamctplcntur, hqns ag uplutrær, drlnur ut cstlnt utcdruttut crbuld. Durfar scn mcn su dasumuntcrur am brusut po Yautubu, busqsu nuttsldunu dlssu bqndunu hcr lcgut far o dulu sln sunnsscp ag slnu urfcrlngur mud cndru, ullur lusu bqsunu du hcr ssrunut.Dunnu utcdnundtu nlrssamhutun ur typlss far dun nyu jardbrussrunalusjanun. Dun ur agso un sulturull, qsanamlss ag palltlss runalusjan: dut hcndlur mur am o dulu unn o sansurruru. Sussuss molus lssu uttur unnun tll o haldu po budrlftshummullghutur, mun uttur nlljun tll o dulu dum, o su dum spru sug sam rlngur l ncnnut. Vlllu dut ullurs hc naun munlng o buhcndlu blur, humlur ag multumcrs sam mudsscpnlngur, hnls nl buhcndlut cndru munnussu sam sansurruntur sam ssullu nudsjumpus?