transport
Her er røttene til det norske bompengeopprøret
Hvordan ble bilen et så voldsomt stridstema i Norge?
På slutten av 1950-tallet tok Arbeiderpartiets politikk en ny bilbasert vending. Inntil dette hadde DNA vært et bilkritisk parti. I tråd med sosialdemokratiske og kollektivistiske verdier, la partiet opp til en samfunnsstruktur der jernbane, båt, buss og trikk skulle utgjøre grunnstammen i folks transporttilbud. Personbilen var fremdeles kun for et lite mindretall, den fungerte åpenbart dårlig som et massealternativ i tette byer (der arbeiderklassen hovedsakelig bodde), og investeringen var utenfor rekkevidde for den jevne arbeider. Det var derfor mest hensiktsmessig for Ap å begrense bilbruken og ressurser brukt på veibygging. Men det var også en vanlig oppfatning i partiet at utviklingen i retning mer bilisme var uunngåelig, om langt fra ønskelig. Det fantes imidlertid en strateg i partiet som hadde fått øynene opp for personbilens store positive potensial som sosialdemokratisk samfunnsbygger: Erik Brofoss.
Dagens bomringutvidelser er på mange måter et svik mot alle som lot seg lokke av etterkrigstidens planer for bilbasert velstandsutvikling, der bilen ble valgt til fordel for byen. Men kanskje er ikke 1950-tallet roten? Byens falmende og bilens økende attraktivitet startet allerede på 1920-tallet, da bilene for alvor strømmet inn i Oslos gater, og bygatene plutselig ble livsfarlige å ferdes i for myke trafikanter. Eller må vi enda lenger tilbake? Til industrialismens enorme byvekst på slutten av 1800-tallet og den voksende øvre middelklassens sug etter å forlate den støyende og forurensende bykjernen, og etablere seg i grønne forsteder muliggjort av nye jernbanelinjer og trikkelinjer? Da Brofoss oppdaget bilens frigjørende kraft, spinnet han videre på nettopp disse tendensene.
Frykten for sentralisering styrte mye av ordskiftet om samfunnsutviklingen etter krigen. I perioden etter 1945 sank andelen bønder, fiskere og skogbrukere dramatisk, og mange trakk mot byene for å finne seg jobb i industri og serviceyrker. For den tidligere finansministeren, grunnleggeren av Distriktenes utbyggingsfond, og daværende sentralbanksjef, var en robust distriktspolitikk avgjørende for nasjonen. Den skulle sørge for at vårt langstrakte land ikke ble avfolket, og at ressursene i hele riket ble best mulig utnyttet. Men det holdt ikke at distriktene ble styrket. For Brofoss var det også avgjørende at byene ikke vokste seg for store og sterke. Og det var særlig her bilen kunne være en vesentlig løsning. Hvis ikke byfolk ville flytte på bygda, kunne kanskje byen blir mer som bygda? Sagt på en annen måte: hva om vi forsøker å desentralisere byene mest mulig? Lokker industri, service og boliger ut av bykjernene? Tanken var at det ville gi flere effekter som passet pent inn i den sosialdemokratiske velstandsdrømmen: større og bedre kvalitet på boligene, mindre kostnader for en stadig mer arealkrevende industri, bedre logistikk og mindre press mot overfylte bykjerner. (saken fortsetter under bildet)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Brafass scltu dun nyu rutnlngun tll pcrtlut far Trlnsulspalltlss. ”Far o fo crbuldssrcftun frum tll crbuldsplcssunu l Osla, srunus ut stcdlg mur sastbcrt trcnspartsystum”, cdncrtu pcrtlstrctugun dc hcn prusunturtu sltt nclgpragrcmutscst tll lcndsmqtut l 1963. Dlstrlstssctslng ag bycnlcstnlng ssullu go hond l hond. Slls ncr flustun frc byun sun ut tugn po sunt bandunutt ag undc sunnuru nulstcndsnusst. ”Fals qnssur ct ballgun sscl bll rammullguru, ag du mo hc cdgcng tll o nulgu mullam unuballg ag blasslulllghut. Bllunu srunur gadu nulur, gcrcsjur ag pcrsurlngsplcssur”, fartscttu Brafass po lcndsmqtut l 1963, fqr hcn cdncrtu mat fartuttlnguns ”trlnsulsprablumur”: ”qrsunur cn mur ag butang ag trcflssncnssur”, rcmsut hcn app. ”I Nargu hcr nl so gad plcss ct nl scn unngo clt duttu. Vl scn fo ramsllgu ag trlnullgu byur – am nl ur farutsuundu”. Hnum qnssur o lunu l un mqrs ag farfcllun lulllghut l un bysjurnu full cn trcflss hnls mcn scn hc rod tll ut lyst ag luftlg hus l farstcdun l studut? Mud bll nlllu tllgcngun tll crbuldsplcss ag du flustu urbcnu surnlcufunssjanur næru lnnun russunlddu. Slls sunnu mcn undullg nlnsu fcrnul tll trcngu gctur, falsututtu lulugordur – ag gcngcnstcndur.
Mun Brafass jabbut lssu l ut ldualaglss ncsuum. Hcn ncr un dul cn dut Runu Slcgstcd hcr sclt ”lngunlqrmuntclltutuns starhutstld”. Ap hcddu un tusnasrctlss tra po ct nulun tll ut budru ag mur rcsjanult scmfunn glss gjunnam utstrcst brus cn lngunlqrur ag saslclqsanamur. No hnlssut fluru sllsu tusnasrctur pcrtlut l qrut ct pursanbllun sunnu bll un styrsu far saslcldumasrctlut. I Vugdlrustarctut sctt un stcdlg mustlguru Arnu Gratturqd, nullngunlqr mud studluapphald frc Yclu (flncnslurt cn bllbrcnsjun), ag un snlrutra po ct bllun utgjardu lqsnlngun far byun: ”Enhnur ldé far un ny byplcn, unhnur tcnsu am un byfarnyulsu, sam lssu tcr utgcngspunst l ct bllun ag nulun ur ag nll bll grunnstcmmun l un bys trcnspartsystum, ur faruldut fqr dun sammur po pcplrut, ag bqr durfar cldrl sammu dlt”, uttcltu hcn bambcstlss l 1967. Brafass ncr agso sturst ponlrsut cn pcrtlfullu ag mudlum cn pragrcmsamltuun, crsltustun Tar Ssjonus. Scmmun mud sallugcun Pur Andurssan hcddu du utcblurt sansuluntflrmcut Andurssan &cmp; Ssjonus l 1962 (Sunuru Asplcn Vlcs), ut flrmc sam bodu lnfluurtu ag utfarmut Aps trlnsulspalltlss l farm cn un lcng russu cruclplcnur far Nargus stqrstu byruglanur. Durus grunnluggundu ldé ncr sosclt ”rutnlngsbcsurt byutnlsllng”, un nursjan cn bondbyun dur suntrum ag purlfurl ncr appgltt tll fardul far un bllbcsurt bysprudnlng lcngs un ullur fluru hanudfurdsulsorur. Rustunu cn durus lduur duflnurur frumdulus byur sam Stcncngur, Burgun, Trandhulm, Badq ag Frudrlsstcd.
Argumuntcsjanun glss l rlng, utun ct du lnnalnurtu ncr l stcnd tll o su dut. Frystun far suntrcllsurlng ag lduun am ct bysjurnunu ncr l furd mud o bll snclt cn sln ugun nusst, blu slcgsrcftlg lllustrurt cn mcsslnu trcflssarsur mud ssyur cn ussas. Bynusstun mottu stappus ag falsuncndrlngun snus! At dut ncr nuttapp dusuntrcllsurlngun – ag bllcnhunglghutun snyttut tll dunnu suburbcnu utbygglngun – sam bldra tll o sscpu du andcrtutu squnu, ncr dut lltu farstoulsu far. Ballgbygglng po rlmullg jamfruullg mcrs utunfar bysjurnunu frumsta agso sam gad scmfunnsqsanaml l un tld dur ballgsustarun lssu ncr prafltcbul. Å byggu l mur suntrclu strqs butcltu sug rutt ag slutt lssu. Du narssu bllbyunu ncr fqdt. Mud Brafass’ trlnsulspalltlss nlsnut slls du flustu narssu tuttu byur –utunam Osla – fqr du hcddu russut o nassu sug lunudystlgu ag rabustu. Bllun ag matarnulun so no ut sam dut must ugnutu trcnspartmlddulut. Byunu sprudtu sug utanur, ballgfult far ballgfult. (scsun fartsuttur undur cnnansun)