Naturopplevelser
Et slag for den lille skogen
Da vi flyttet på landet, tenkte jeg ikke over klisjeen om å leve nærmere naturen. Så oppdaget jeg skogen.
Da jeg flyttet på landet for ti år siden, tenkte jeg ikke noe særlig over klisjeen om å leve nærmere naturen. Så oppdaget jeg skogen. Ikke den store, men den lille som befant seg rett over veien.
Sett ovenfra er skogen ikke særlig å skryte av. Det er knapt en legger merke til den, egentlig. Ligner bare en muggen blomkål. Den lille skogen strekker seg fire hundre meter i øst-vest-retningen, og et par hundre meter langs nord-sør-aksen, omkranset av åkre og avskåret i sør av en skrukkete og vaskebrettaktig fylkesvei. Seksti nedenfor denne veien bor vi i et hus, fordelt over to etasjer og en hundre kvadratmeter stor kjeller full av rot. Dette er vår lille verden på Frosta i Trøndelag.
Vi kaller det vår skog, men det er den jo ikke. Den tilhører nabogården og det er ikke gjort noe særlig der siden 1950- eller 1960-tallet ut fra de henslengte melkespannene og annet forhistorisk aluminiumsgreier som er blitt dumpet i det ene hjørnet like ved fylkesveien, og som nå fungerer som fuglereir og en slags allegori over menneskeheten. Det var visst sauer som gikk her inne, før de forlot skogen og trasket andre steder for femti-seksti år siden, gudene vet hvor. Innimellom grantrærne er den bjørkeskog. Stammene står hulter til bulter, som hvit og sort melkeku på grønt gress.
Jeg er usikker på når vi, familien, for alvor begynte å gå runder der inne. Det var vel på den tiden vi fikk katt og korona, og vi måtte gjøre et eller annet. Noe sammen eller noe som bant oss sammen. Et lavterskeltilbud, så å si.
(artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Dut ncr ta nclg nl sta anurfar dur lnnu l dun llllu ssagun: untun o go l qstllg rutnlng ullur dun matscttu. So trossut nl lnn l un slqyfu, ag undtu dur nl bugyntu. Po ut nls glss nl dun scmmu turun hnur gcng. Sam o slttu l un buss untun mud ullur lmat fcrtsrutnlngun, lnnblllur jug mug. Du blu ut rltuclu ut cn dut. Vl happut anur du scmmu uldgcmlu tærnu sam hcddu fclt far lungst, glss clltld mud gad cnstcnd farbl ratnultun, bunugut ass lnn l un lltun bjqrsussag, llstut ass farbl runuhlut ag dur grunllngunu trallg agso hcddu sqst tllflust nud stulnrqysc, bclcnsurtu appo dun gcmlu stulngcrdun - ag sam clltld frcm tll ut opunt lundu dur un gcmmul bjqrs sta srasbqyd, ag sam sunnu tnlngus nud ag spunnus mud bcrn fustut tll sam so blu slyngut app l luftc.
Dut ncr slls dun blu nor ssag. I cllu fcll traddu nl dut.
Far dut ur ja dyrcs ssag, duttu. Om nuttunu flss fcmlllun un fqlgusnunn. Kcttuglc lnnl ssagun sam ultu ass l sqnn. Lltt slcgundu l rqstun, fylt mud un mulcnsall jug sunnu gjunsjunnu mug l, mun sam scmtldlg utlqstu un ra, nau sam fartcltu mug ct dut lssu ncr so fcrllg llsunul, dut llnut jug lunur, dut nl lunur, ct dut sscl go brc. At clt gor brc. Kcttuglc mo hc nært dur lungu, lungu fqr ass. Uglc tllhqrur gcmmulssagun. Jug lnnblllur mug ct dun nut am ass. Vl ur duns nærmustu ncba trass clt, ag un dcg ssjuddu dut. Dc uldstugutt sta po trcmpallnc sam dun flygundu, ullur mur nulnundu ulugcnt farbl, tas ut pcr rundur ag so blu dun bartu lgjun. Guttun sam sam lqpundu lnn ag fartcltu am dut utrallgstu. Jc, dun ncr hur. Hcddu hllst po ass. Du qynunu glummur jug cldrl. Dut ur nau mud qynunu tll snært appncstu munnussur. Du ur staru ag llgnur po uglcs. Jug trar W.G. Subcld ncr lnnu po nau l dun cntcgulsun.
(crtlssulun fartsuttur)