Saken ble publisert 30. april 2016. Men i år er det jammen en iskald vår igjen:

- Denne våren er verken sein eller kald, sier biolog Kristina Bjureke.
- Denne våren er helt normal. Og blomstringen er perfekt.
Bjureke er universitetslektor på Naturhistorisk Museum i Oslo. Hun vet hva hun snakker om.
- Hvorfor er årets blomstring perfekt?
- For det første fordi vi har hatt en bra vinter. Det har vært snødekke og dermed har det ikke vært så mye barfrost, noe som er veldig skadelig for mange arter. Snøen ligger som en dyne over plantene og isolerer, slik at ikke plantematerialet får direkte frost på seg.
- Og for det andre?
- Noen ganger kommer det utrolig mye snø i den siste delen av vinteren og deretter mye smelting. Da blir jordmassen helt vannmettet og hvis det da kommer frost, kan røttene sprenges. Men det har vi heller ikke hatt i år, verken ekstrem nedbør eller ekstrem snøsmelting.
- Likevel er avisene fulle av saker som handler om den kalde våren?
- Det er ingen grunn til bekymring, i hvert fall ikke for plantene. Vi har jo to grupper av planter, hageplantene og de ville. Hvis vi tar hageplantene først, så er de fleste av dem hardføre planter fra naturens side. De kommer fra fjellområder, blant annet i Tyrkia, og der har de levd med snø og is og frost i tusenvis av år. Vi liker for eksempel tulipaner og snøklokker, og hos oss blomstrer de enda tidligere fordi snøen går tidligere her enn i fjellene i Tyrkia.
- Hva med de ville blomstene, for eksempel blåveis?
- Blåveisen anla sine knopper allerede i fjor høst. Rundt omkring knoppene ligger det en type begerblader som er fulle av hår, og disse beskytter knoppene mot kulde. Også blåveisen er tilpasset å blomstre tidlig. Det er ikke noe problem for den. Dette har den gjort i årtusener, et år blomstrer den i februar, et annet år i mars. De ville vårplantene er tilpasset alle disse variasjonene i temperatur, det er derfor de er vårplanter. Med sommerplanter, for eksempel roser, ville det selvsagt vært noe helt annet.
- Vårplantene er med andre ord forberedt på det meste?
- Når det gjelder forandringer i temperaturer, så er de forberedt på det meste. De har vist at de kan takle disse forandringene, det er jo derfor de kommer tilbake.
- Jeg har tenkt litt på en ting: Noen ganger kommer våren tidlig, andre ganger kommer den seint. Likevel ser det ut til at det alltid har jevnet seg ut når vi nærmer oss sommeren?
- Helt riktig, og veldig bra sagt. Har du hørt om fenologi?
- Fenologi?
- I botanikken og zoologien er det betegnelsen for læren om de årlige syklusene i naturen og om når planter og dyr kommer tilbake. Fuglefolk og insektsfolk skriver alltid opp den første gangen de ser en linerle eller en sitronsommerfugl hvert år. Jeg jobber jo i Botanisk Hage i Oslo, og der har jeg fulgt to arter i ganske mange år. Den ene er magnolia, og den blomstrer veldig fint akkurat nå, den 27. april. Et år begynte blomstringen 12. april, et annet begynte den 28. april, det vil si et avvik på 16 dager. Og så skulle jeg ha en omvisning her og var litt usikker på hvilken dato jeg skulle velge. Jeg valgte onsdagen i denne uken, og sannelig, den begynte å blomstre på fredag i forrige uke, noe som betyr at blomstringen er på sitt mest perfekte akkurat nå.
- Og den andre planten?
- Det er duetreet, og duetreet er vår aller største publikumsmagnet. Og nå kommer jeg til poenget her, for duetreet har alltid blomstret mellom 23. og 26. mai. Det er mye mindre variasjon, og vet du hvorfor?
- Eh, nei?
- Fordi når vi har kommet til siste halvdel av mai er som regel alt i naturen i rute. Sen vår eller tidlig vår, på dette tidspunktet har det uansett jevnet seg ut.
- Mens det i april er store forskjeller?
- Riktig. Min mor kalte det alltid aprilvær. Man måtte ikke tro at man kunne gå i skjørt på skolen hele dagen uten å fryse. Så det er ikke noe nytt, dette, det har alltid vært snø og sol og hagl om hverandre i april, forklarer Kristina Bjureke.
Hun har en viktig melding til alle hageeiere som verner om sine magnoliaer:
- Magnoliaen har flotte, hvite kronblader, og mange jeg snakker med frykter at det skal komme for mye regn eller hagl på dem, for da kan kronbladene få brune flekker. Det skjer dessverre med noen. Men trøsten er denne: De er ikke døde. De kommer igjen neste år.