Den glemte klima-faktoren

Du gjør ditt beste. Du tar tog når du kan, buss om det passer. Du slår av lys og sorterer søppel, har til og med kuttet ned på kjøttmiddagene og begynt å spørre deg selv; må jeg ta den helgeturen til London i år?
Du mener at det betyr noe hva hver og en av oss gjør. Hva skulle være alternativet?, tenker du og putter plasten i den rette boksen.
Du er blant de beste. Men du har en svakhet. Du tenker ikke på pengene dine.
Jo, selvfølgelig tenker du på penger. Du tjener bra, som de fleste nordmenn, litt mer enn du bruker. Det du har til overs, vil du gjerne gjøre noe smart ut av.
Du har ingenting å spare, sier du? Vel, er du ansatt et sted så sparer arbeidsgiveren til pensjon for deg. Når du blir pensjonist kommer dette i tillegg til det du får fra Staten.
Pensjonssparingen din kan også bli ditt viktigste bidrag til en bedre verden.
Men da må du vite hvordan pengene spares. Om pensjonen din er plassert i sement-produksjon eller sol-energi, kan ha større betydning for klimaet enn noe av det andre du gjør i hverdagen.

VI bestemmer.
Du kjøper ikke nytt skiutstyr til barna hvert år, men går på et byttemarked eller bruker finn.no for å kjøpe noe som er bra nok - og billigere. Du lapper kanskje et hull i barnets utebukse, i stedet for å kjøpe ny.
Du gjør dette av mange grunner, og at du sparer penger er kanskje ikke den viktigste. Bare en hyggelig konsekvens.
Men: Hvis pengene du sparer ender i et selskap med høyt økologisk fotavtrykk, blir effekten av arvede klær raskt utlignet.
Kanskje har du prøvd en klimakalkulator og funnet ut at ditt utslipp er lavere enn nordmannens, som i snitt er 10,5 tonn CO2 i året.
Men så er det pengene dine, da. De slipper ut mer enn deg! Hvordan?
Jo, har du en halv million kroner plassert i selskaper, så slipper de ut 10,5 tonn bare på dine vegne. Det høres mye ute, men er du 50 år har du i snitt rundt 500.000 kroner på din pensjonskonto. Da vil ditt "finansutslipp" være det samme som utslippet du har gjennom å leve, kjøpe mat, klær, og komme deg fra A til B.
Og siden disse pengene skal være med deg så lenge, er det enda viktigere hva du gjør med dem.

Til sammen sitter verdens pensjonssparere på halvparten av alle pengene i verden. Vi eier halvparten av verdens aksjer! Mer enn Bill Gates og Warren Buffet, mer enn eierne av selskaper som Google og Facebook. Så store er altså selskapene som driver med pensjon.
Her ligger en stor makt. Vi vil ikke eie noe i dårlige firmaer. Selskap som driver kortsiktig. Som hopper over menneskers rettigheter, som gjør korrupte avtaler for å tjene mest mulig.
Som aksjeeier kan du forlange at selskaper tar mer hensyn til etikk, klima og miljø.
Hvis ikke, så flytter du pengene.
Pensjonsinnskudd fra tidligere arbeidsforhold kan du flytte hvor du vil. På norskpensjon.no. finner du raskt ut hvor de er plassert. Pensjonen du har der du arbeider nå, kan du i mange tilfeller også flytte på. Ikke til et annet selskap, men til et bedre fond.

På denne måten kan du være med å øke farten på det grønne skiftet. Det er jo penger som får ting til å skje der ute. For at bedrifter skal kunne endre seg trengs finansiering. Det trengs penger til å bygge vindmøller, penger til å legge om produksjonen i grønn retning.
Snill? Nei, smart. Men: Hva med avkastningen din?
Du kan gi til gode formål, støtte SOS barnebyer, Flyktninghjelpen eller klimaofre på Haiti, men når du skal spare eller investere handler det om noe annet, tenker du.
Hvor mye du får ut av én krone.
Og det er ikke rart du tenker sånn. For slik har vi alltid tenkt.
Men noe er i ferd med å skje. Ta deg selv. Du etterspør andre produkter enn du gjorde for få år siden. Du vil at kjøleskapet ditt skal bruke minst mulig energi og at maten ikke kommer fra andre siden av jordkloden. Du kjøper ikke en bil i dag uten å tenke på utslippet.
Selskaper gir oss det vi vil ha, de prøver å svare på våre ønsker og behov. Når vi etterspør mer bærekraftige produkter, lønner det seg å levere bærekraftig.
Selskaper vil også være attraktive, ha et godt omdømme. Og én ting er helt sikkert: I årene som kommer vil det bli stadig større fokus på selskapers klimautslipp og bærekraftige profil.
Bærekraftig sparing handler derfor ikke om å være snill, men smart. I framtida vil grønne investeringer bli den sikreste veien til lønnsomhet over tid. Og det er jo hva det handler om. Tid. Framtid. 10-20-25 år fram.
Hvordan ser verden ut, da? Hvordan ser livet ut for deg?

Du gleder deg til at elbil-markedet endelig blir revolusjonert av billige elbiler med lang rekkevidde.
Men du tenker ikke på 2040.
Derfor er karbonbudsjettet i verden og alle tallene om utslipp og togradersmål så fjernt. Akkurat som pensjon.
Det betyr ikke at du ikke bryr deg om fremtiden. Du håper først og fremst at du og dine er friske, du har kanskje noen drømmer om ting du vil gjøre, steder du vil se. Og du har et håp om at verden har beveget seg i en bedre retning, at togradersmålet er under kontroll, for eksempel.
Det kan være bra å vite at du gjorde ditt beste.