Hvorfor blir det aldri kaldt nok?

Folk som fisker sjøørret tror det er best om våren, men det er ikke best om våren, det er best om høsten, det vil si nå, det vil si - nå, dersom de meteorologiske betingelsene hadde vært normale, det er de jo ikke, men hadde de vært det ville vanntemperaturene vært nede i 12-14 grader i skjærgården, kanskje lavere, og den ørreten som i sommer trakk ut fra land, til holmer og skjær og de frie vannmasser, den ørreten som trakk mot dypere vann eller simpelthen ble stående på den samme flekken og ikke orket å spise på grunn av de tropiske tilstandene, den skulle for lengst vært tilbake der den hører hjemme, som er langs strendene folk badet fra i sommer, men ørreten er ikke langs strendene når dette skrives, jeg skriver dette nettopp fordi den ikke er der, for hadde den vært der, ville jeg også vært der, og ikke sittet her med en datamaskin, men det kan jeg like godt gjøre, for det eneste tegn til liv langs strendene nå er ... ja, folk som bader, folk bader fortsatt, jeg vet, for jeg har vært der ute, det var i skumringen for noen dager siden, det vil si skumring og skumring, det går så fort om høsten, det tok ikke mer en tjue minutter fra sola gikk ned til det var stummende mørkt, og jeg og min venn J rakk ikke engang å drikke opp kaffen vår før det var helt svart rundt oss, så vi helte ut restene og vadet ut, vi følte at det hastet, for i mørket biter sjøørreten, men den bet ikke, vi merket ingenting, men vi hørte lyder rundt oss, ikke tunge surkl fra fisk som vendte i overflaten, men glade lyder fra folk som hoppet og plasket og kastet pinner til hunder, det var liv overalt, lykkelig klukking fra gutter og jenter, romantisk, sankthansaktig, nærmest, ikke umulig at folk ble forlovet der inne i mørket, mens jeg og min venn J savnet høsten slik vi kjenner den og jeg hadde hull i vadebuksene og sjøvann rant inn, men jeg merket det knapt fordi det var så varmt.