Fotoserie
Den første kvinnelige ørnejeger – og stammen hennes
Da Aisholpan ble 13 år gammel bestemte hun seg for å bli ørnejeger. Fotograf Jimmy Nelson tok bilder av henne og stammen hennes ved to anledninger.
Aisholpan - Den første kvinnelige ørnejeger (Foto: Jimmy Nelson)
Kasakh-stammen er etterkommere av Hunerne og de tyrkiske, mongolske og indo-iranske urbefolkningene som befolket området mellom Sibir og Svartehavet. De har streifet rundt i fjellene av det vestlige Mongolia siden 1800-tallet og bor et liv som minner svært lite om livet vi lever i trygge Norge.
En av stammens medlemmer, Aisholpan, ble verdensberømt da hun som første jente ble utnevnt til ørnejeger. Underveis i prosessen fulgte et filmteam henne gjennom kongeørn-temming, konkurranser og en endelig test der hun og ørnen sammen skulle fange en rev. Resultatet ble den prisbelønte dokumentaren «The Eagle Huntress». Oppmerksomheten fra filmen og bildene til Jimmy Nelson gjorde sitt til at yngre medlemmer som hadde flyttet inn til byen har kommet tilbake. Etter å ha vært nær utryddingstruet, teller stammen nå over 400 medlemmer og lever i beste velgående.
Kunsten å temme kongeørn er en av mange ferdigheter som Kasakhene har bevart gjennom århundrene. De lever et liv i pakt med hverandre og dyra sine og dyrker en pre-Islamsk kult bestående av himmelen, ilden, sine forfedre og kreftene til gode og onde ånder.
Soloppgang i Altantsogst, Bayan Olgii, mars 2011 / – Vi måtte vente i to dager på de rette forholdene for å ta et bilde jeg har drømt om å ta i årevis. Rytterne har på seg perler og amuletter for å beskytte seg selv mot ondskap. Shamansk tro er en del av hverdagen til Kasakhene, og jegernes styrke kommer gjennom troen.
Ulaankhus, Bayan Olgii, mars 2011 / Kasakhene kunne bevege seg fritt mellom Kasakhstan, Mongolia og den kinesiske provinsen Xinjiang frem til 1930, men etter dannelsen av den Mongolske republikk i 1924, ga mange av stammes medlemmer opp og slo seg ned i høylandet i vestre Mongolia.
Været i det mongolske riket er ofte nådeløst. Landet ligger høyt og er både kaldt og vindfullt store deler av året, med lange vintre og korte sommere. I løpet av et kalenderår er i gjennomsnitt 257 dager skyfrie i et land som på grunn av sin geografi stort sett er utsatt for høytrykk.
Kasakhene kler seg med rikt broderte klær. Kvinnen bruker lyse hodesjal og mennene reveskinnhatter. Kasakhenes klestradisjon skiller seg klart fra den mongolske. Til og med hestesalene er formet forskjellig.
Stammens jegere kan fint oppdage en rev fra over en kilometers avstand. Jegeren klargjør raskt ørnen ved å fjerne en skinnhette (tomaga) som dekker fuglens øyne og løse den fra tauet den er bundet fast til. Ørnen letter, sprer sine nesten 2,5 meter lange vinger, lokaliserer buyttet og sikter seg inn mot byttet med en fart på over 250 kilometer i timen.
Kasakhene har en lang tradisjon for muntlig historiefortelling. Som voksen er det forventet at de skal kunne sine forfedres navn i riktig rekkefølge syv generasjoner tilbake i tid. Dette for å ikke glemme hvor de kommer fra.
