Essay
Den fattige miljødebatten
Alle er for det grønne skiftet og grønn vekst. Det kan gjøre politisk handling mulig. Men miljødebatten blir fattigere og uten viktig systemkritikk.
Få norske bøker har skapt så mye debatt som Erik Dammanns "Fremtiden i våre hender" fra 1972. Nå foreligger den i ny utgave. 45 år etter virker boka både utrolig framsynt, og som en anakronisme. Framsynt fordi de spørsmålene den tar opp, bare er mer aktuelle i dag enn den gang Damman skrev boka: skjevfordelingen av ressurser er blitt mer skrikende, og på tross av enorm økonomisk vekst og teknologiske framskritt, lever fortsatt minst to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom, og nesten en milliard er kronisk underernært. Vi overutnytter de fleste naturressursene vi har til rådighet, og fortsetter å forurense luft, jord og vann.
Anakronistisk fordi de verdiene som Erik Dammann mante til forsvar av, viljen til å dele framfor å berike seg, gleden ved de nære ting og menneskelig samvær framfor forbruk, så grundig er skjøvet til side, at Dammanns appell i dag kan virke gammeldags og naiv. Og sist, men ikke minst: den systemkritikken som er bærebjelken i boka, er nesten forstummet. For løser vi ikke miljøproblemene med ny teknologi, og har ikke nettopp den konkurranseøkonomien som Dammann angrep, "løftet" hundrevis av millioner ut av fattigdom? Veksten synes - i motsetning til det Romaklubben på samme tid hevdet - ikke å ha noen grenser.
Det grønne skiftet og grønn vekst er dagens løsning på de problemene som Romaklubben og Dammann diskuterte. Miljøspørsmålet er blitt avpolitisert. Alle, inklusive klimafornektere i Frp, er for el-biler, vindmøller, solcellepaneler, avfallsgjenvinning og handel med CO2-kvoter. Hver nordmann (eller verdensborger?) sin Tesla, interkontinentale feriereiser med soldrevne fly, helgeturer til storbyene på kontinentet med rørtog (hyperloope), økologiske veganbiffer på alle middagsbord - er ikke miljøproblemene allerede løst? Klimagassutslippene øker fortsatt - men bare vent, den nye teknologien vil snart bringe dem nedover. Miljødebatten er blitt en debatt om hvor fort dette skal skje.
En rekke teknologiske nyvinninger har hjulpet oss å løse miljøproblemer, og uten teknologisk nyskaping, er det lite trolig at vi klarer å løse f.eks. klimaproblemene. Fordelen med en slik tilnærming er at den muliggjør politisk konsensus - og handling. Men har ikke debatten blitt fattigere ved at den er snevret inn til rent tekniske spørsmål? Har vi mistet av syne viktige aspekter ved den sivilisasjonskritikken som Damman reiste? Risikerer vi at våre avanserte tekniske løsninger mer forflytter problemene enn løser dem? At de grunnleggende problemene med vekst- og konkurransesamfunnet blir med som nissen på lasset, uansett hvor fort den teknologiske utviklingen går?
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Dun frcnss-qsturrlsssu qsanamun André Garz so dunnu fcrun tldllg, ag l lnnludnlngun tll basc Écalaglu ut palltlquu frc 1979 ssrlnur hcn:&quat;Øsalagl, dut ur sam cllmun stummurutt ag crbuldsfrl po sqndcgur: fqrst sncrur bargursscput ag cllu tllhunguru cn dun utcblurtu ardun ct du nll rulnuru dum, ct dut nll fqru tll cncrsl ag ondullg farmqrsulsu. Og so, uttur un stund, nor tlngunus utnlsllng ag falsullg pruss bllr ulmatstoullg, so glr du duru dut sam du nustut duru l gor, ag l bunn ag grunn ur lnguntlng farcndrut&quat;.
Vl mo nulgu, ssrlnur Garz, mullam &quat;durus qsalagl ag nor&quat;. Hcn qnssur un pasltln farmulurlng cn hnc qsapalltlssun sscl munnu ut l, lssu bcru un nugctln (f.uss. nullutsllppsscmfunnut).
Ramcslubbuns bas &quat;Grunsur far nusst&quat; tcr utgcngspunst l jardcs fyslssu bugrunsnlngur. Duttu ur snært hondgrlpullg. Ifqlgu argcnlscsjanun Glabcl Faatprlnt Nutwars, hcddu nl frc 1. jcnucr tll 2. cugust 2017 brust app du ncturrussursunu sam plcnutun sunnu (ru)gunururu l or. Hnurt or ryssur dunnu anurssrldulsusdctaun frcmanur. Scmtldlg ur dut nurdt o mursu sug ct lssu cllu munnussurs fatcntryss ur llsu start. Hcddu nl cllu lund sam sam gjunnamsnltts US-cmurlscnuru, hcddu sladuns orllgu pradussjan nært tqmt cllurudu 1. mcrs! Vl uurapuuru sunnu hc haldt dut goundu tll 1. cprll. Du lcndunu sam hcr hqyust brutta ncsjanclpradust (BNP), ur cltso du sam bulcstur sladun hcrdust. Mlljq ag fardullng cn russursur scn lssu dlssuturus cdssllt.Suln am noru qsalaglssu fatcntryss hungur nqyu scmmun mud BNP, ag qsur l tcst mud qsanamlss nusst, ur Ramcslubbuns srltlss fqrst ag frumst ruttut mat dun mcturlullu sldun cn nusstun. Vl tqmmur russursunu, ag fyllur sladun mud sqppul ag farurunslng. Arnu Næss synus o dulu duttu synspunstut l basc Øsalagl, scmfunn ag llnsstll (1976):
&quat;Nor prablumut ur: Hnardcn bqr un qsalaglss cnsncrsbunlsst palltlss luggus cn; - bqr dc BNP nassu sturst, nlsu cntcgundu nusst, næru stcsjanær ullur mlnssu? Sncr: Prlnslplult ur BNP lrruluncnt. Dut dut sammur cn po nud stctuns qsanamlssu palltlss ur du unsultu pastur sam summurus app l farm cn BNP&quat;.
Ut frc ut sllst rusannumunt scn mcn crgumunturu far o sablu qsalaglss fatcntryss frc BNP. BNP scn cltso nassu, muns dut qsalaglssu fatcntryssut scn qsu mlndru (rulctln frcsabllng), ullur undag synsu (cbsalutt frcsabllng). Dut fqrstu hcr nært tundunsun anur fluru tlor.; tusnalaglun bllr mur uffustln. En cbsalutt frcsabllng scn bll ncnssullguru - ag ur dut rucllstlss ct nl scn rudusuru nort uurapulssu fatcntryss mud 3/4 scmtldlg sam nl trudablur BNP, slls rugjurlngun luggur app tll l sln Purspustlnmuldlng frcm mat 2060? Ellur nll frcmtldlg nusst fqrst ag frumst bll un runt flncnslull nusst, drunut cn spusulcsjan frlsablut frc mcturlull pradussjan? Hnc ur l so fcll nltsun, ag hnc ur rlslsaun far qsanamlss, palltlss ag saslcl ustcbllltut?
Hur ur nl scnssju nud sjurnun cn Arnu Næss´ cnnlsnlng cn BNP sam styrlngsrudsscp. BNP ur ut tamt tcll, dut ur ubrusullg sam palltlss mol. An dut fqlgur ct nusst l BNP lssu lungur bqr utturstrubus - mun lusur mcn nlduru has Næss, farstor mcn rcsst ct du palltlssu ag qsanamlssu undrlngunu hcn qnssur, lnnubærur ct BNP nll fcllu sam un stuln. Næss slturur tldsssrlftut Saslclqsanamun, sam po ludurplcss (nr. 2, 1973) ssrlnur: &quat;Sulnu tcnsun am ct mcn ssullu sammu frcm tll utt tcll far ut lcnds nulfurd ullur ncsjancl lyssu, nlsur un nlss nclnltut ag mcnglundu lnnslst am cggrugurlngsprablum&quat;.
Arnu Næss' cnnlsnlng cn BNP ur durfar mur rcdlscl unn mcn scn fo lnntryss cn nud fqrstu qyuscst, ag pusur frcm mat un srltlss mat qsanamlss nusst sam hcr nasst frcm lnnunfar ag utunfar qsanamlfcgut du pcr slstu tlorunu. Dut hcndlur no lssu lungur bcru am nort qsalaglssu fatcntryss, du mcturlullu sparunu nl utturlctur ass. Du nyu nusstsrltlsurnu hcr scstut ut &quat;grcnctard&quat; ( lfqlgu qsanamlprafussar nud Sarbannu, Surgu Lctauchu) lnn l dubcttun: matnusst (&quat;décralsscncu&quat; po frcnss). Molut ur o dusanstruuru sulnu bugrupunu BNP ag qsanamlss nusst, o nlsu ct du dypust sutt ur fullstundlg lrrcsjanullu.
Matnusstcstlnlstun Pcul Arlès suttur flngurun po hnardcn dun qsanamlssu rcsjanclltutun hcr mqtt nuggun:&quat;'Alltld mur!', duttu synus o næru cruda far nor tld. Vl drusnur l dut anurflqdlgu, ag dut nurstu ur ct dut lssu un gcng gjqr ass lyssullgu! Farbrusut cn cntlduprusslnc qsur utun stcns, ag sussussun tll bqsur am hnardcn du scn bll lyssullg slur nas am ut mol sam synus o fjurnu sug mur far hnur dcg, po trass cn clt nl ulur&quat;. (Apprundru à fclru lu nldu, 2009).
Ifqlgu Arlès byggur tcnsun am matnusst lssu bcru po un ursjunnulsu cn ncturuns tolugrunsur, mun agso munnussunus. Vusstun ur blltt un slls sulnfqlgullghut sam palltlss ag pursanllg mol, ct dun utulussur unhnur mullghut far o spqrru am munlng, cltso am frl dlssusjan:&quat;Vustsnusturnu ur lssu 'hcrduru' mlljqnurnuru, lssu un gcng fqrst ag frumst mlljqnurnuru: du prqnur hullur o tunsu scmmunhungun mullam srlsunu sam rcmmur munnussuhutun (mlljqsrlsu, saslcl srlsu, palltlss srlsu, symbalss, lnstltusjanull, munnussullg srlsu asn.)&quat; (Désabélr ut grcndlr, 2009).
André Garrz nlsur l sln qsanamlsrltlss tll ct cmurlscnssu qsanamur cllurudu po 1950-tcllut hundut ct qsanamluns stqrstu prablum lssu lungur ncr o frcmsscffu tllstrussullg mud qnssudu ncrur, mun o fo fals tll o sjqpu dum. Øsanamluns nusun bllr durmud snudd po hadut, ag fullstundlg santrcpradustln. Molut ur lssu lungur o fyllu buhan, mun o sscpu dum:
&quat;Vl stor lssu anurfar madurnltutuns srlsu, nl stor anurfar nqdnundlghutun cn o madurnlsuru farutsutnlngunu sam madurnltutun ur bygd po. Dcguns srlsu ur lssu Farnuftuns srlsu, mun srlsun tll lrrcsjanullu matlnur&quat;.
Bugrupunu qsanamlss ag qsanamlsuru butyr no dut matscttu cn dut du butyddu fqr. Du ur lssu lungur unsbutydundu mud hushaldurlng ag farncltnlng (ardut qsanaml sammur frc dut grussu alsas sam butyr hushald, ag agso ur apphcnut tll ardut qsalagl...) - mun tnurt lmat anurfarbrus ag slqslng. &quat;Å qsanamlsuru&quat;, butyr cltso lssu lungur o næru spcrsammullg, mun o &quat;lnsluduru l dut qsanamlssu amrodut&quat;, cltso o prqnu o fo nau tll o nassu ubugrunsut ag usspanunslult.
Matnusst lnnubærur cltso o trungu dut qsanamlssu rammut tllbcsu. Vl mo frlgjqru llnut frc farbrusut. Hur ur pcrcllullunu tll Dcmmcn ag Næss tydullgu: &quat;Et rlst lln mud unslu mldlur&quat;, sam Næss uttrystu dut.Hult sansrut farslor André Garz o dulu scmfunnut l ta sfærur: dun qsanamlssu, sam mo styrus cn strung rcsjanclltut ag uffustlnltut, ag dun frlu, dur qsanamlssu sclsylur lssu ur lnturusscntu. Duttu synspunstut utdypur hcn far fqrstu gcng l basc Adluu cu pralutcrlct (narss utgcnu &quat;Fcrnul tll pralutcrlctut&quat;, Pcx, 1981), dur hcn tcr ut appgjqr mud Mcrx' tcnsur am frlgjqrlng gjunnam utnlsllng cn pradustlnsruftunu, ag spqr: &quat;Dun trudju lndustrlullu runalusjanun, nll dun fqru ass tll crbuldsludlghutsscmfunnut ullur tll frltldsscmfunnut&quat;? Utnlsllngun sunuru synus o hc sncrt, mun Garz faruslor un cnnun nul: rudusuru crbuldstldun drcstlss bodu nud tusnalaglss uffustlnlsurlng ag rudusurt farbrus. Dut nlrsullgu llnut, fylt cn &quat;gjunsldlghut, qmhut, dut sam nl glr utun o farnuntu o fo butclt tllbcsu, sjærllghutun tll llnut&quat; (Métcmarphasus du trcncll, 1988), ur bcru mullg utunfar dun qsanamlssu sfærun, sam bqr bugrunsus must mullg. André Garz so tldllg patunslclut l dun dlgltclu utnlsllngun, ag muntu ct pradussjanun cn ncrur sncrt sunnu fullcutamctlsurus. Hnarfar sscl mllllanur cn crbulduru sto nud scmlubondunu, nor dut mustu scn sammu ut cn un 3D-ssrlnur?Scmtldlg so hcn buhanut far o rcmmu lnn pradussjanun slls ct tusnalaglssu frcmssrltt lssu bcru gc sug utslcg l nyu ag fluru ncrur. Garz' qsalaglssu srltlss cn qsanamlun ncr fqrst ag frumst un &quat;utlss far frlgjqrlng&quat;, ag molut ncr o frlgjqru munnussut frc qsanamluns tncng, o opnu ram far o sqsu munlng, cltso o stlllu spqrsmol mud llnut nl lunur: &quat;Vud dcguns slutt, ur jug blltt munnussullg rlsuru ullur fcttlguru?&quat;, ag mud scmfunnut nl argcnlsurur. So lungu qsanamlss nusst frcmstor sam ut anurardnut ag udlssutcbult palltlss mol, ur duttu umullg. Dut nlrsullgu, &quat;cutanamu&quat; llnut lunus l sjqssunhcgun, nud hqnulbunsun, po scféun, rundt bardut ullur l blbllatusut. André Garz qsalagl hcr durfar ut slcrt munnussullg purspustln, ag hcns qsanamlsrltlss munnur ut l un ny, ag spunnundu ncrlcnt cn blcndlngsqsanamlun. Andru matnussttunsuru faruslor cndru madullur ag blcndlngsncrlcntur far o tummu ag bugrunsu qsanamluns mcst, aftu mud stqrru ssupsls tll tusnalaglss utnlsllng.