Vinteren
Den drømmen vi bærer på
...At en vidunderlig vinter skal komme tidlig og gå seint.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=800&q=80&sharp=10&w=600&s=f4469a930d813755904b189300d932f9 600w, https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1133&q=80&sharp=10&w=850&s=a631bf60321810de8111383c889124be 850w, https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1467&q=80&sharp=10&w=1100&s=363112eed6ead1beca0299bca1ec2389 1100w, https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-1.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1600&q=80&sharp=10&w=1200&s=dd99efe0d4c514d9702c30dc3cc300b7 1200w)
Vi bodde i byen, ute ved kysten. Når snøen kom ble den sjelden liggende særlig lenge. Det er med snø som med kjærlighet, du vet aldri når den dukker opp og hvor lenge den vil vare. Det gjelder å slå til når du har sjansen. Jeg blir alltid håpefull når det begynner å snø.
Jeg kan huske at jeg lå i sengen om kvelden og lyttet til det dårlige været. Regnet og vinden ristet i huset. Slikt kunne det umulig bli en bra skitur av. Jeg viste hva faren min ville si: "Avlys aldri en tur fra sofakroken. Det er bedre med en dårlig tur enn ingen tur”.
Jeg har lært å lytte til erfarne fjellfolk, selv når de holder kjeft.
Min far kjørte en stålgrå Ford Granada 1974-modell. Jeg satt ved siden av far i forsetet, mens min kompis Stein satt i baksetet. Vi skulle på skitur. Vi rakk ferga med snau margin. Vi krysset fjorden i gråvær. Veien videre gikk i glatte svinger. Bilen holdt god fart. Vi kom over en bakketopp, skulle ned en bakke og inn i en sving. Det var mye glattere på veien enn far var klar over. I svingen var det blank is. Vi mistet kontrollen.
Bilen skrenset. Vi gled med høy fart, rett mot brøytekanten. Bilen tippet rundt og veltet sidelengs over kanten og rullet ned en bratt skråning. Det tok nesten ingen tid. Så stoppet ferden. Bilen sto halvt begravd i dyp snø. Far var hvit i ansiktet. Skrekken lyste ut av øynene. - Gikk det bra, ropte han. Jeg snudde meg mot Stein. Han viste frem en liten rift i en finger. - Jeg blør, sa Stein. Det gikk noen sekunder. Så begynte vi å le.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=8ae6282e562b4ac3e5bdaab670ac8c7e 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=e153d96d2fe38a79d3e73b8fb750625e 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=2fdc226bff3b71102dbc1cb0f420ffdd 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=11c37d21526f2dff75b370aa1811d2dd 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=196f93eb3f5ce9889336a9e4b94179df 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=b3f8ac4160f1dcd5205f811ecc7ed5d7 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/baard-fiksdal-2.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=fda0facfd5153c053a0fb349d41cfc17 1800w)
Bilen var totalvrak, men skiene var like hele. Skistativet brakk i den første rundvelten. Skiene lå i snøen. Vi plukket dem opp og klatret opp til veien. Den første bilen som kom var en kjenning av far. Han skulle på skitur han også. Vi fikk sitte på. Det var aldri noe tema å avlyse turen. Jeg kan ikke huske at vi snakket noe særlig om ulykken. Vi gikk gjennom denne dagen som om ingen ting hadde skjedd.
Det fjellet vi gikk opp på den dagen er umulig å glemme. Det var stort, stolt og dekket av snø. Det var et slikt fjell som i eventyrene, som lett kunne forsvinne i mørke tanker, som om det var uovervinnelig i all sin velde, et fjell det ikke var til å tenke på å prøve å beseire. Det lot seg likevel gjøre en optimistisk søndag. Jeg var 12 år og hadde treski som det luktet tjære av. Jeg hadde kandaharbindinger, bambusstaver og den grå ryggsekken med trekantet meis som jeg hadde arvet av min bestefar Karl.
Du har kanskje gått opp på et slikt fjell du også, et som ligger østenfor sol og vestenfor måne. Har du vært der ofte? Kan du gå dit på ski?
Storslagen. Er du det? I din natur?
Når mine hjerteslag er eneste lyd og min pust er eneste livstegn. I mils omkrets. Når skituren går gjennom en stillhet som ingen ende har. Da føler jeg meg som en konge. Jeg har et sterkt minne om dette. Jeg var kanskje 20 år. Jeg startet turen grytidlig. Det eventyrlige lyset her nord løp skyggelangs i dalbunnen, ble borte i mørket, men kom opp igjen og dro en dypblå morgen opp over åskammen slik at jeg kunne sette et skispor i den nye dagen som var på vei. Det var lett nysnø på skaren jeg fulgte over åskammen. Jeg kunne ikke hatt det bedre. Jeg gikk innover fjellet i en tur så lang og strevsom at den fortsatt pågår i min hukommelse. Jeg ville finne ut hvor langt jeg kunne gå. Jeg lurer fortsatt på det.
Har du sett den Gjendin-eggen noen gang? Den er halve milen lang. Hvass bortetter som en ljå.
Hva vet vel Ibsen om fjell? Han satt nede i Italia, i Roma og skrev om Peer Gynt og den norske folkesjelen, fritt etter hukommelsen. Men jeg liker både ham og Harald Sohlberg som malte Vinternatt i Rondane. Jeg liker dette fordi jeg lengter etter fjellet og den store skjønnheten, som er hvit, kald og uendelig vakker i min fantasi. Det er forøvrig ikke noe poeng å ta fargebilder av den store skjønnheten. Det blir svart, hvitt bilder uansett. Det er slik jeg ser det. Enten lever du eller så er du død. Jeg er gammel nå, men fortsatt kan jeg ligge om kvelden og lytte til været som tar tak i huset, og jeg lurer på om det blir en bra tur i morgen. Jeg skal ut.