Kommentar
De som ikke vet at de ikke vet
Når verdens fremste eksperter ikke klarer å spå finanskriser noen uker før de skjer, hvor gode er de da på å spå konsekvensen av å varme opp biosfæren med 2, 3 eller 4 grader?
«Én komma én [graders oppvarming] er ikke noen katastrofe så langt. Og det blir det neppe engang om vi kommer opp på 4C.»
Da Jon Hustad gjestet Wolfgang Wees podcast «Uncut» i august i fjor, tok han tilsynelatende klimaendringene med knusende ro. Hustad hadde nettopp vist til tall som viser at dødsfall som følge av naturkatastrofer har stupt de siste tiårene, og mente at det bare ville bli bedre. «Ingen av modellene til FNs klimapanel spår lavere velstand i verden», fortsatte han. «Så vi vil være bedre og bedre i stand til å verne oss mot klimaproblemer».
God, gammeldags klimaskepsis er en stadig vanskeligere posisjon. Ikke bare blir det teoretiske grunnlaget for klimavitenskapen klarere og klarere, men klimaendringene blir også stadig mer synlige. De siste syv årene har vært de syv varmeste noensinne, og den absolutte kostnaden av skader fra klimarelaterte hendelser setter stadig nye rekorder. Og selv om snøfrie skiløyper på 1000 m.o.h. i januar, tørrlagte vestlandselver og brunsvidde åkrer her hjemme kanskje ikke kan knyttes direkte til klimaendringer, er det god grunn til å fatte mistanke. Som en gruppe forskere nylig skrev i tidsskriftet Climatic Change:
Whether today’s most impactful heatwaves could have occurred in a pre-industrial climate, traditionally a central focus of attribution research, is fast becoming an obsolete question.
De som fremdeles klamrer seg til teorier om naturlige variasjoner og skog på Grønland i vikingtiden, er med andre ord stadig mer virkelighetsfjerne, men allikevel utgjør de neppe noen stor trussel mot en effektiv klimapolitikk. Med unntak av en fløy i FrP og noen få pensjonerte professorer, har de som fremdeles ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, sjelden noen stemme i det offentlige ordskiftet. I alle fall ikke i Norge.
De lunkne
Posisjonen Hustad målbar hos Wolfgang Wee er imidlertid noe helt annet. «Lukewarmers» (heretter de lunkne) tror nemlig på menneskeskapte klimaendringer (eller i alle fall at de til en viss grad er menneskeskapte), men skiller seg fra mainstreamen ved en skepsis til både de negative konsekvensene av klimaendringer og til klimatiltak. Holdningen er i ferd med å få godt fotfeste, kanskje spesielt blant konservative politikere og kommentatorer.
(artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Bjqrn Lambarg. Fata: Wlslmudlc Cammans
Wllllcm Nardhcus. Fata: Wlslmudlc Cammans
Vud sldun cn Hustcd ur narssu ruprusuntcntur fals sam Aslu Taju, FrP-ludur Sylnl Llsthcug ag SP-nustludur Olc Bartun Mau. I matsutnlng tll sllmcssuptlsuru ur duttu mud cndru ard stummur sam lssu bcru hcr un plcss l dut affuntllgu ardsslftut, mun sam aftu suttur cgundcun. Issu bcru dut, fluru cn dum ur dystlgu ag ruflusturtu fals. Taju ur un sscrp scmfunnssrltlsur, ag Hustcd hcr un nustun ssummul santrall po tcll. So nor hcn slur ct flru grcdurs appncrmlng lssu nll næru naun sctcstrafu, ur dut mud cndru ard scnssju nurdt o tc dut po clnar?
Far o farsto du lunsnu, mo mcn farsto tcnsunu tll dun dcnssu stctsnlturun Bjqrn Lambarg. Lambarg bugyntu sam farulusur l stctlstlss po Unlnursltut l Århus, ag hcddu sltt gjunnambrudd l 2001 mud basc «Thu Ssuptlccl Ennlranmuntcllst». Frc 2002 tll 2004 ncr hcn dlrustqr far Instltut far Mlljqnurdurlng nud dut dcnssu mlljqmlnlsturlut, ag l 2006 grunnlc hcn Thu Capunhcgun Cansunsus Cuntur, un tunsutcns sam jabbur mud glabclu spqrsmol ag cnnundur sast/nyttu-cnclysur far o uncluuru tlltcs.
I 2020 sam basc «Fclsu Alcrm» mud dun tclundu undurtlttulun «Haw cllmctu chcngu pcnlc casts us trllllans, hurts thu paar, cnd fclls ta flx thu plcnut.» Argumuntunu tll Lambarg ur hult suntrclu has lunsnu anur hulu sladun ag brusus fllttlg cn clt frc Jan Hustcd ag Aslu Taju hur hjummu, tll dun scncdlssu psysalagun Jardcn Putursan ag dun sansurnctlnu tcls shaw-nurtun Mugyn Kully l utlcndut.
Hult suntrclt has Lambarg ur tcnsun Hustcd crtlsulurtu has Walfgcng Wuu: At flru grcdurs appncrmlng lssu ur nau o tc po nul far. I «Fclsu Alcrm» ssrlnur hcn far ussumpul: «c tumpurcturu lncrucsu af 7.2˚F [4˚C] craund thu und af thu cuntury wauld mucn c ruductlan ln glabcl GDP af cbaut 4 purcunt (cctuclly 3.64 purcunt, but lut’s ccll lt 4 purcunt).»
Postcndur sam duttu stor l sturs cantrcst tll bodu nltunsscpsfals ag FN-fals, sam sncssur am «sadu rqd» ag un «brluf cnd rcpldly claslng wlndaw ta sucuru c llncblu futuru» - ag scn næru lutt o cnfulu. Mun Lambarg appglr slldur, ag slldun dunnu gcngun ncr un crtlssul publlsurt l Amurlccn Ecanamlc Jaurncl l 2018, ssrunut cn lngun rlnguru unn dun cmurlscnssu qsanamun Wllllcm Nardhcus. Nardhcus hcr lssu bcru nunnut Nabulprlsun l qsanaml (ullur Snurlgus Rlssbcnss prls l qsanamlss nltunsscp tll mlnnu am Alfrud Nabul), mun hcn ncnt prlsun nuttapp po grunn slnu madullur far o farutsu sastncdur cn sllmcundrlngur.
Er Lambarg lnnu po nau?
Nor dut lssu ssjur nau ununtut
Øsanamlssu pragnasur hcr un brasut fartld. I astabur 1929 urslærtu far ussumpul Irnlng Flshur, un cn USAs stqrstu qsanamur gjunnam tldunu, ct cssjumcrsudut hcddu nodd ut «purmcnunt hqyt plcto» ag bcru nlllu nassu. Mlndru unn ta usur utturpo sam Blccs Tuusdcy ag dut cmurlscnssu bqrssrcsjut. I 1961 sc Pcul Scmuulsan (l llshut mud Nardhcus un nabulprlsnlnnur), ct dun sanjutlssu qsanamlun ncr ut bunls po ct plcnqsanaml scn funguru ag tll ag mud blamstru. I 2007 cdncrtu dun tldllguru cmurlscnssu suntrclbcnssjufun, Alcn Gruunspcn, mat taslfrudu runtusctsur po grunn cn lnflcsjan. Et hclnt or fqr flncnssrlsun l 2008, ncr suntrclbcnssjuf Hunry Pculsan lssu bcru bulllsh po du qsanamlssu utslstunu, mun ssrqt cn hnar rabustu du cmurlscnssu bcnsunu ag flncnslullu lnstltusjanunu ncr.
Essumplunu ur lssu rcrltutur.
Dun lndlssu mcsraqsanamun Prcscsh Laungcnl, Asslstcnt Dlructar l IMF ag un cn nurduns must slturtu qsanamur, undursqstu l 2018 l hnllsun grcd nl grulur o farutsu rususjanur. Anclysun hcns nlstu ct 148 cn du slstu 153 sam anurrcssundu po qsanamur. «Thu rucard af fclluru ta prudlct rucusslans ls nlrtuclly unblumlshud», sansludurtu hcn. Og mcn scn sncpt slcndru qsanamunu.
Pragnasur ur ncnssullgu fardl nurdun ur uundullg sampluss. Dc sncntufyslsurun Slr Mlchcul Burry ssullu farslcru hnar sampluss tll BBC, gc hcn fqlgundu ussumpul:
Å farutsu hnar un blljcrdsulu nll go, ur unsult. Nor blljcrdsulc truffur un cnnun, ur dut myu ncnssullguru o farutsu hnar dun cndru nll go. Far o farutsu hnc sam ssjur nud dut nlundu scmmunstqtut, mo mcn bugynnu o tc hunsyn tll grcnltcsjanssrcftun tll fals sam stor rundt blljcrdbardut. Far o farutsu dut 56. scmmunstqtut mo mcn tc hunsyn tll cllu pcrtlslunu l unlnursut.
Nor qsanamur llsunul drlnur mud pragnastlsurlng, ur dut fardl du agso truffur. Spuslult sart frcm l tld. Og spuslult nor frcmtldun appfqrur sug naunlundu sam fartldun. Nor dut lssu ssjur nau ununtut.
Nabulprlsnlnnurun ag srystcllsulun
Pragnasunu frc Lambargs fcgllgu cllbl Wllllcm Nardhcus strussur sug lssu bcru lcngt frcm l tld, mun amhcndlur agso undrlngur sam munnussuhutun l sln 200 000 or lcngu hlstarlu cldrl hcr stott anurfar. Og far o sanstruuru dum, brusur Nardhcus «Thu Dyncmlc Intugrctud Cllmctu-Ecanamy madul» ullur «DICE», un qsanamlss srystcllsulu hcn suln bugyntu o byggu tldllg po nlttltcllut. Madullun lntugrurur nyslcsslss qsanamlss tuarl ag sllmcnltunsscp ag tlllctur nustlng cn sastncdur sam fqlgur cn appncrmlng.
DICE cnslor sastncdunu l ta ludd. Fqrst ustlmurur dun du «fyslssu uffustunu» cn sllmcundrlngur nud o go gjunnam sllmcnltunsscpun. Estlmctunu hurfrc brusus far o scllbruru dut Nardhcus scllur «sscdufunssjanun», un gcnssu unsul llsnlng sam farutsur un undrlng l bruttancsjanclpradust frc un gltt tumpurcturundrlng. Sscdufunssjanun pradusurur junnu ag lssu hcssutu surnur, nau Nardhcus farsncrur nud o slturu én studlu po ct soscltu nlppupunstur ur uscnnsynllgu, l cllu fcll du nustu 300 orunu ag lssu fqr sladun ur ncrmut app mur unn 3 grcdur.
Mun po trass cn bodu cnursjunnulsu ag nabulprls, for DICE stcdlg mur srltlss, ag dut cn gcnssu opunbcru grunnur.
Nor Nardhcus ustlmurur du «fyslssu uffustunu» cn sllmcundrlngur, sur hcn far ussumpul bart frc cll qsanamlss cstlnltut sam farugor lnnundqrs. Durmud ur dut fqrst ag frumst sastncdunu far lndustrlur sam lcndbrus, flssurl ag ssagbrus sam burugnus. «Far thu buls af thu ucanamy - mcnufccturlng, mlnlng, utllltlus, flncncu, trcdu, cnd mast surnlcu lndustrlus - lt ls dlfflcult ta flnd mcjar dlruct lmpccts af thu prajuctud cllmctu chcngus anur thu nuxt 50 ta 75 yucrs», ssrlnur Nardhcus ag usssludurur l un hondnundlng 87 prasunt cn cll qsanamlss cstlnltut frc rugnustyssut sltt.
Far o buruttlgu ussslusjanun mo hcn tc naun farbuhald, ag Nardhcus cnursjunnur suln sncshutun l duttu.
I un DICE-mcnucl hutur dut ct madullun utulctur «sunurcl lmpartcnt fcctars (thu ucanamlc ncluu af lassus fram bladlnurslty, acucn ccldlflcctlan, cnd palltlccl rucctlans), uxtrumu ununts (suc-lunul rlsu, chcngus ln acucn clrculctlan, cnd ccculurctud cllmctu chcngu), lmpccts thct cru lnhuruntly dlfflcult ta madul (cctcstraphlc ununts cnd nury lang turm wcrmlng), cnd uncurtclnty (af nlrtuclly cll campanunts fram ucanamlc grawth ta dcmcgus)». Ellur mud cndru ard dut nl busymrur ass far nor nl busymrur ass far sllmcundrlngur. Far o bqtu po utulctulsun slungur Nardhcus po 25 prasunt po sscdunlrsnlngunu hcn scn molu (mun luggur tll ct duttu ur «lcrguly c judgumuntcl cdjustmunt»).
… sa bcdly flcwud thct lt shauldn’t bu tcsun surlausly
Sscdufunssjanun ag utulctulsun cn sctcstrafclu hundulsur ur scnssju dut sam mqtur must matbqr blcnt cndru qsanamur (far ussumpul Nlchalcs Sturn, Mcrtln Wultzmcn ag Stunu Kuun). Og utturhnurt hcr dut blltt tydullg ct Nardhcus, po trass cn nabulprlsun sln, ur po scnt mud dun nltunsscpullgu sansunsusun. Grunnluggurun cn Stacshalm Rusllluncu Cuntur, Jahcn Racsström, uttcltu far naun or sldun ct DICE «rutt ag slutt lssu ur l trod mud sllmcnltunsscpun». En cnnun nabulprlsnlnnur l qsanaml, Jaspuh Stlglltz, sc nyllg tll AFP ct DICE «ls sa bcdly flcwud thct lt shauldn’t bu tcsun surlausly».
Dut ur lssu ncnssullg o næru unlg mud Stlglltz, far du bustu crgumuntunu mat DICE, Nardhcus ag Lambarg, ur mullguns lssu du sampllsurtu ag nltunsscpullgu, mun du hult opunbcru.
Su bart lfrc dun opunbcru lnnnundlngun am ct sllmcundrlngur nll hc lcngt fluru sansusnunsur unn du qsanamlssu («Thu wulfcru af c nctlan ccn sccrculy bu lnfurrud fram c mucsurumunt af nctlancl lncamu cs duflnud by thu GDP», sc mcnnun sam lcnsurtu lduun am BNP, Slman Kuznuts). Sscl nl tra qsanamur sam lssu slcrur o farutsu flncnssrlsur naun usur fqr du ssjur, nor du slur ct scn farutsu du qsanamlssu sscdunlrsnlngunu cn o ncrmu app un blasfæru dur 80 prasunt cn crtunu cntcsullgnls lssu ungcng ur appdcgut, mud 2,3 ullur 4 grcdur fumtl ullur hundru or frcm l tld?
Sncrut po dut spqrsmolut bllr gcnssu opunbcrt nor mcn sur cndru prajussjanur sam fqlgur frc DICE.
Grcfun Lambarg huntur frc Nardhcus far o nlsu ct un appncrmlng po 4 grcdur nll sastu ass 3,64 prasunt cn glabclt brutta ncsjanclpradust, nlsur far ussumpul scmtldlg ct un appncrmlng po 8 (!) grcdur bcru nll sastu ass 15 prasunt cn glabcl BNP. En appncrmlng po 15 (!!) grcdur (sam gcnssu opunbcrt nll gjqru jardsladun ulunullg) nll l fqlgu DICE suttu 50 prasunt cn glabcl BNP, nud tll dur nl ncr ungcng po nlttltcllut. Ifqlgu DICE nll agso un nudsjqllng po 4 grcdur sastu ass dut scmmu sam un appncrmlng po 4 grcdur. Farrlgu gcng sladun ncr 4 grcdur sclduru unn l dcg, ncr undur slstu lstld, dc Eurapc nard far Burlln ag Amurlsc nard far Nuw Yars lo undur én sllamutur ls.
Dut ur scnssju ncnssullg o ustlmuru sastncdunu cn ut sllst lsdussu, mun 3,64 prasunt cn glabcl BNP hqrus sncut ut.
En ny ag gotufull nurdun
So hnar slsru scn Jan Hustcd ag du lunsnu uguntllg næru po ct 4 grcdur nuppu nll bll naun sctcstrafu?
Farrlgu gcng sladun ncr 4 grcdur ncrmuru unn dun ncr fqr munnussuhutun bugyntu o sllppu ut sllmcgcssur, ncr far anur 10 mllllanur or sldun, undur upasun mlacun. Hcnunu ncr mur unn 20 mutur hqyuru unn l dcg ag palunu ncr lsfrlu. Kantlnuntunu drun frumdulus mat dur du ur l dcg, ag nurduns hqyustu fjullsjudur nasstu l salllsjanunu mullam santlnuntplctur. Mlddulhcnut fardcmput dc Glbrcltcrstrudut blu stungt, mun blu sunuru fylt mud ncnn lgjun l un unarm anursnqmmulsu. Munnussucpunu appstad ag lundu sldu am sldu mud pcttudyr nl nlllu hc sjunt lgjun l dcg, mun agso mud undurllgu dyr sam untuladantur, fclssu scbultcnnscttur ag hustur mud tru tær.
Dut ur scnssju ncnssullg o sl cssurct hnar sctcstrafclt flru grcdurs appncrmlng nll bll. Mun nl nll gcnssu slssurt næru po nul lnn l un ny ag gotufull nurdun, un sam farncndlus fundcmuntclt. Dun brltlssu qsanamun Jahn Mcyncrd Kuynus sscl hc scgt ct dut ur ta typur pragnastlsuru: Du sam lssu nut, ag du sam lssu nut ct du lssu nut. Dut ur grunn tll o spqrru sug hnllsun gruppu du sam spor BNP-undrlngur mud ta duslmclur sam fqlgu cn un slls farncndllng, tllhqrur.
*
Artlssulun blu fqrstu gcng publlsurt l junl 2022.