De meningsløse løvblåserne

Høsten er en tid for stillhet og ro. Tid for å senke tempo, kose seg inne og nyte høstens paradoksale skjønnhet. Det er fascinerende hvordan død og forråtnelse kan være så fint. Blader er som snø; deres langsomme fall mot jorden får ned pulsen på de fleste, og på bakken tilfører de en mykhet som får barnet i en til å glede seg. Men så hører man en motordur i det fjerne…

Det høres ut som om noen står og ruser en moped eller en motorsag. Det er ikke det, men djevelens gave til menneskeheten: Løvblåseren. Hva skal vi med det satans instrumentet? Det bråker verre enn alt annet (kanskje bortsett fra asfaltskjærer); noe de som håndterer dem tydeligvis er klar over – de bruker hørselsvern selv – men hva med alle oss andre i flere hundre meters omkrets som også må høre på dette? Må vi alle ha med oss hørselsvern når vi skal ut i høstgatene?

Noen vil nok påstå at løvblåsere er effektive, men slik ser det virkelig ikke ut. Jeg skulle gjerne utfordret en løvblåser med en god rive og en kost. Alternativet krever nok litt mer armkraft, men jeg er sikker på at totalopplevelsen er bedre. Har disse gartnerne, vaktmesterne og anleggsarbeiderne glemt hvilken meditativ øvelse det kan være å samle sammen løv med manuelle verktøy? Om løvet er tørt, gir de fra seg en vakker knitring i det de tomler sammen. Om løvet er fuktig, får du mer av den friske duften av jord og forråtnelse. Du slipper støy og hørselsvern, bensinlukt og vekt på skuldrene.

I tillegg til at løvblåsere er usunne for de som bruker dem og for omgivelsene, er de ofte også totalt meningsløse. Mange bruker løvblåsere bare til å blåse løvet vekk, uten å samle det og ta det opp. Da kan det fort komme tilbake igjen ved neste vindkast eller når naboen finner fram sin løvblåser.

Når været er tørt, virvler også løvblåsere opp mye støv, noe som kan være en reell fysisk helseplage for mange. På asfalt er det ofte bedre å bruke en feiebil hvis man først ikke vil gjøre det manuelt.

Ofte er ideen om å fjerne løv i seg selv en dårlig idé. Flere og flere skjønner heldigvis nå at løv er gjødsel for plenen og at det enkleste ofte er det beste: Kjør over løvet med gressklipperen og la det gjøre nytten sin der det hører hjemme.

Oppsummert er det såpass mange ulemper knyttet til løvblåsere at de ganske enkelt burde forbys; både salg, bruk og besittelse.

Artikkelen ble først publisert i Klassekampen.