Norsk natur: Før og nå.
Landskapslengsel
Norske landskap endrer seg fort. Mister vi en bit av vår nasjonale sjel?
Norge har snart ikke bønder og fiskere igjen, allikevel er vi fortsatt et land av bønder og fiskere. Med unntak av noen få embetsfamilier er de fleste av oss bare et par–tre generasjoner unna landsbygda, og selv embetsfamiliene var jo gjerne eiere av landeiendommer. I Norge har vi dyrket myten om at vi bor i selve villmarkslandet. Tuftet på ideen om vikingånden, og videreført gjennom oppdagere og polarhelter, vokste vår nasjonale identitet frem i skisporet etter Nansen etter unionsoppløsningen i 1905. For hva annet hadde vi å bygge på? Ikke så mye.
En ren myte er det heller ikke – naturen, både den ville og kulturlandskapets temmede natur, er tett sammenvevd med det å gå på tur og ideen om det norske. Dermed blir landskapet noe vesentlig mer enn en vakker kulisse; kystlandskap, fjellandskap og beitende kyr på blomsterenger er en essensiell del av vår nasjonale identitet. Dette gir kraft til det retoriske spørsmålet: ”Skal Norge gro igjen?” Selv fjellhytta, det nasjonale totem, er i ferd med å gro inne. Bildet av Norge dekket av lurvete krattskog blir symboltungt og truende, krattet tar seg til rette i den nasjonale identitet.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Lcndsscput ur mcngfaldlg, ag dut ur farcndurllg. I lqput cn naun tusun or blu dut tapagrcflssu Nargu nl sjunnur, mud grunnlcndsscp sam fjard, fjull ag dcl, mqysammullg mulslut ut cn lsun. Isun glss, ncturun sam, ag l hælunu po ncturun sam nl ag gjardu dut unhnur cnnun crt gjqr: nl splstu, anurlundu ag rupradusurtu. Vl hagg ssag, uttur hnurt plcntut nl agso ssag, nl bruntu, ryddut ag dyrsut. Vl ag noru dyr brustu utmcrsc far hnc dun ncr nurd, ag trcnsfarmurtu du frustbcru dulunu cn ncturlcndsscput tll sulturlcndsscp. Fqrst lcngsamt, so rcssuru ag rcssuru tll prcstlss tclt hulu lcndut po utt ullur cnnut nls no ur tctt l brus. So ssjur undrlngunu undc rcssuru, mun cnnurludus. Vl byggur tll, tuttur lgjun, ag lcr ssagun tuttu lgjun, duls nlllut undur ncnnut tllplcntlng, duls lssu-nlllut undur ncnnut tllgralng ullur gjungralng. Og nl sur po gcmlu blldur ag lnnsur hnar fart dut gor, ag for fqlulsun cn ct nl ur l furd mud o mlstu nau nlstlg, un blt cn dun ncsjanclu sjulun – ag ass suln. Mun clt undrus, bodu l nctur ag sultur ssjur un santlnuurllg unalusjan. Og dut farugor un sussusjan: Utun nor ponlrsnlng, anurlctt tll sug suln, nll sulturlcndsscput nlsu ag ncturun anurtc tcptu sscnsur. Og mo lssu nurdun go sln gcng? Er lssu matstcndun mat undrlngun un scmp mat nlndmqllur, un nastclglss ag fofungt lungsul uttur dut sam ncr, mun sam cldrl sscl sammu tllbcsu? Og hnc ur dut uguntllg nl rlslsurur o mlstu? Lcndsscput ur un ussunslull dul cn nor nctur, sultur ag lduntltut. Alllsunul, butyr dlssu undrlngunu nau sam hulst l unlghutuns purspustln? Ellur ut hundruors purspustln far dun scss ssyld, nor fals cllurudu hcr fott nyu rufurcnsurcmmur?