Det begynte en 17. mai tidlig på 2000-tallet. Penskoene hadde ikke vært i bruk siden ... vel, forrige 17. mai, og da de ble hentet ut fra en mørk krok i boden, viste det seg at de var fulle av tjukt støv og annen skit. I huset fantes ikke skokrem, hvem har vel sånt for hånden i vår tid. Den delen av hjernen som var så velutviklet hos MacGyver slo inn, og løsningen ble olivenolje. Skoene ble først vasket med en våt klut, og deretter påført et tynt lag gresk (og altfor dyr) olivenolje. Om det funket? Visst funket det. Skoene luktet som middelhavet, de skinte i den norske vårsola og læret trivdes i sin nytilførte fuktighet.
Siden har vi alltid brukt olivenolje til penskopuss på 17. mai og noen ganger på julaften og i bryllup og begravelser, der pene sko er påkrevd. Vi bruker den også på turstøvler og andre lærprodukter, men dette er bare begynnelsen. For siden hendelsen på 17. mai det året, har vi utvidet olivenoljens anvendelsesområde, og det kraftig. Nå bruker vi den til å olje kjedet på sykkelen. Til å smøre tørre hagemøbler. Som fuktighetskrem på hendene og i ansiktet, på dørhengsler og andre ting som knirker osv. osv, og sågar også som olje i håret, men her må man passe på å bruke små mengder, og kun når håret er nyvasket og tørt.
Om dyr olivenolje funker bedre enn billig, vet vi ikke, men olivenolje koster uansett mindre enn sykkelolje, body lotion og luksuriøs skokrem.
