Brev til menneskeheten

For 25 år siden, i 1992, forfattet The Union of Concerned Scientists (UCS) og mer enn 1700 uavhengige forskere, deriblant de fleste dalevende nobelprisvinnere i vitenskap, et «Brev til menneskeheten fra verdens forskere». Disse bekymrede ekspertene oppfordret menneskeheten til å begrense miljøødeleggelsene og advarte om at «en stor endring i vår forvaltning av jorden og livet på planeten er nødvendig hvis enorme menneskelige lidelser skal kunne unngås.» I manifestet viste de at menneskene var på kollisjonskurs med naturen. De uttrykte bekymring for pågående, nært forestående og potensielle skadevirkninger på planeten vår som følge av et tynnere ozonlag, manglende tilgang til ferskvann, utarmingen av marint liv, døde havsoner, avskoging, ødeleggelse av biologisk mangfold, klimaendringer og fortsatt befolkningsvekst. De erklærte at grunnleggende endringer måtte settes i verk snarest for å unngå de konsekvensene som kursen vi den gang fulgte ville medføre.

Forfatterne av 1992-erklæringen fryktet at menneskeheten belastet jordens økosystemer langt utover deres evne til å opprettholde livets nettverk. De beskrev hvordan vi raskt nærmet oss mange av grensene for hva biosfæren kan tåle uten betydelige og uopprettelig skadevirkninger. Forskerne oppfordret oss innstendig om å stabilisere mengden mennesker på jorden, og beskrev hvordan vårt store antall – som har økt med to milliarder mennesker siden 1992, en økning på 35 prosent – utgjør en belastning for planeten som kan undergrave alle andre tiltak for å sikre en bærekraftig fremtid (Crist et al. 2017). De ba om at vi måtte kutte utslippene av drivhusgasser og fase ut bruken av fossilt brensel, redusere avskogingen og stanse ødeleggelsen av naturens mangfold.
På 25-årsjubileet for oppropet ser vi tilbake på advarslene og evaluerer menneskehetens respons ved å undersøke tilgjengelige tidsrekke-data. Med unntak av stabiliseringen av det stratosfæriske ozonlaget, har menneskeheten siden 1992 ikke gjort tilstrekkelige fremskritt i arbeidet med å løse disse forutsette miljøutfordringene, og urovekkende nok er de fleste i ferd med å bli langt verre (figur 1, fil S1). Særlig bekymringsfull er den nåværende kursen mot potensielt katastrofale klimaendringer på grunn av økende drivhusgasser fra fossilt brensel (Hansen et al. 2013), avskoging (Keenan et al. 2015) og jordbruksproduksjon – særlig oppdrett av drøvtyggere til kjøttproduksjon (Ripple et al. 2014).
I tillegg har vi satt i gang en masseutryddelse, den sjette på omtrent 540 millioner år, hvor mange av dagens livsformer kan bli utslettet, eller i det minste være på vei mot utryddelse ved slutten av dette århundret. Menneskeheten får nå en andre advarsel, som illustrert ved disse skremmende utviklingslinjene (figur 1). Vi setter vår fremtid i fare ved ikke å begrense vårt intense, men geografisk og demografisk ujevnt fordelte materielle forbruk, og ved ikke å innse at fortsatt rask befolkningsøkning er en hoveddrivkraft bak mange økologiske og sosiale trusler (Crist et al. 2017). Ved ikke å begrense befolkningsveksten i tilstrekkelig grad, ved ikke å revurdere rollen til en økonomi basert på vekst, ved å la være å redusere drivhusgasser, legge til rette for fornybar energi, beskytte naturmiljøer, gjenreise økosystemer, begrense forurensning, stanse reduksjonen av dyrebestander og bekjempe invaderende fremmede arter, har menneskeheten unnlatt å iverksette nødvendige tiltak for å verne vår sårbare biosfære.