BARN
Boltreleken og lekeslåssingens plass i barnehagen
- Lekeslåssing er en aktivitet vi stopper. Den oppleves støyende, voldelig og «unødvendig». Få gutta til tegnebordet, rundt legobordet eller send dem ut, har vi tenkt. Men nå tenker jeg annerledes.
HVA: To forskere, en «kontorrotte» og en «jevnt god barnehagelærer», om barns behov for fysisk og aktiv lek inne i barnehagen.
Det er mandag morgen, og jeg kjører mot Levanger. Denne uken skal jeg filme barn i fri lek inne og ute i Espira Gjemble barnehage sammen med medforsker Aud Sigrun, pedagogisk leder i barnehagen. Filmingen skjer etter en streng protokoll der vi følger to barn hver dag og filmer systematisk etter bestemte intervaller: Barn 1: To minutt filming/seks minutt pause. Barn 2: To minutt filming/seks minutt pause osv. Til vi har seks inneklipp og seks uteklipp av hvert barn. I løpet av uken følger vi ti barn av begge kjønn. Alle klippene blir seinere gjenstand for detaljerte analyser sammen med tilsvarende filmklipp fra sju andre barnehager i fra Bodø i nord til Oslo i sør.
Grevlingrommet
Mens jeg sitter i bilen, tenker jeg på mitt første møte med Espira Gjemble barnehage. Forskergruppen som jeg er en del av, var på besøk for å kartlegge det fysiske miljøet inne og ute i barnehagen og for å møte styrer og vår medforsker der. Kort fortalt er Espira Gjemble barnehage en ombygd skole fra 80-tallet med en stor tomt på over 13 mål. I vårt første besøk i barnehagen gikk vi fra rom til rom i den avdelingen som vi skulle filme i, og de ansatte fortalte oss om hvordan rommene ble brukt og hvilke rom de opplevde som gode eller utfordrende. Særlig ett rom ble trukket fram som problematisk: «Grevlingrommet». Grevlingen er jo mest kjent for å snu opp ned på hager og lage spetakkel om natta! De ansatte uttrykte misnøye med Grevlingrommet, som de forbandt med uro og lite konsentrert lek. De visste ikke hvordan de kunne få det til å fungere bedre. En måned før vi skulle starte filmingen på Espira Gjemble mottok jeg denne mailen fra Aud Sigrun:
«Vi har gjort noen endringer i det fysiske miljøet på det såkalte Grevlingrommet. Vi har flyttet ut alt av møbler og montert opp en klatrevegg + tatt opp fra gymsalen tjukkas, mange store puter og div balanse-ting.»
Her lukter det utålmodig handlingskraft, tenkte jeg. Høsten er normalt ei travel tid i barnehagen med innkjøring av nye barn og rutiner. Men her har de sannelig snudd opp ned på et helt rom uten å blunke. Sterkt!
Krever god motorisk kompetanse
Vel framme i Levanger parkerer jeg bilen. Det er er relativt rolig i barnehagen ennå. Jeg møter foreldre som leverer sine håpefulle. Jeg er spent på å høre hva Aud Sigrun har å fortelle om Grevlingrommet, og pensler samtalen inn på det.
Det er mange år siden jeg begynte å interessere meg for barns fysisk aktive lek i barnehagen, både ute og inne. Den kroppslige, viltre leken der barn møtes med kroppene sine kalles gjerne boltrelek og lekeslåssing. Boltrelek og lekeslåssing oppstår ofte som en spontan aktivitet som igangsettes og organiseres av barna selv, og drives frem av positive følelser av fryd, spenning og kroppslig tilfredshet. I barnehagen består leken gjerne av jage- og fangeleker, bryting, dytting, boksing, sparking og kroppslig tumling, ofte forfulgt av latter og høy stemmebruk. Leken fungerer uten tvil best i litt større rom med store, mjuke lekmaterialer som puter og matter. Leken innebærer store bevegelser og mye begeistring og blir derfor ofte dysset ned, forvist eller forbudt inne i barnehagen.
Argumentet er vanligvis at den forstyrrer annen lek (underforstått: viktigere lek) eller at barna kan skade seg.
En forutsetning for å lykkes som en god lekepartner i boltrelek og lekeslåssing, er å ha god motorisk kompetanse. Barna møter hele tiden nye utfordringer som stiller krav til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene. Konkret betyr det at barnet må ha godt utviklet kroppsbevissthet og evne til å tilpasse kraften og iveren i leken i forhold til de andre barna. Man kan derfor si at motorisk kompetanse er fundamentet for å innlede og opprettholde sosiale relasjoner samt å være attraktiv som lekekamerat og skaffe seg en sosial posisjon i barnegruppa.
Døpte om Grevlingrommet
Aud Sigrun forteller at Grevlingrommet nå er døpt om til Tumlerommet, og at det er blitt det mest populære rommet på avdelingen, blant barna. Fordi avdelingen er fysisk delt i to med en dør som vanligvis er lukket, så deler de gjerne barnegruppen i to også der noen er inne på delen av avdelingen rigget for konstruksjonslek og symbolsk lek, og resten er inne på Tumlerommet.
I uken som kommer får jeg daglig oppleve hvordan barna tar i bruk Tumlerommet til masse forskjellig lek. Siden jeg tidligere har vært ute i barnehager og observert boltrelek og lekeslåssing, så har jeg visse forventninger til hva jeg vil få se. I så måte lever rommet opp til navnet. Det er mye tumlelek og svært lite av det som jeg vil kalle «lekeslåssing» å se. Det som umiddelbart slår meg, er at dette rommet ikke er blitt en «trykk-koker» slik mange tumlerom, herjerom eller puterom fort kan bli. Med trykk-koker mener jeg et lukket rom (på grunn av støyen) som har inventar som inviterer til kroppslig lek (ribbevegg, madrasser på gulvet, puter etc), og som er så lite at det bare er plass til toppen fem barn der. Og da er det så fullt av både barn, lyd og bevegelse at ingen voksne ser seg råd til å være sammen med barna.
Det er ganske innlysende at i et lite rom med mange, ivrige barn i fysisk aktiv lek, så kan det lett «koke over» for noen og enhver. Uten at jeg har belegg for det, tør jeg hevde at det er en av årsakene til at det er så få barnehager som har disse rommene tilgjengelig i dag. De ansatte forbinder bare støy og kaos med det som foregår der. I en trykk-koker øker trykket til det til slutt smeller om man ikke kan regulere temperaturen. Hvis temperaturen på et tumlerom skal reguleres innenfra, det vil si av barna selv, stiller det store krav til barnas sosiale ferdigheter for å lykkes. Hos barn utvikles og uttrykkes sosiale ferdigheter først og fremt gjennom handlinger som innebærer å kunne kontrollere egne impulser og ønsker for blant annet å kunne ta hensyn til andre. Gjennom den kroppslige samhandlingen i boltrelek og lekeslåssing får barn trening i å mestre balansen mellom selvhevdelse og selvkontroll, og til å regulere egne og tolke andres følelser.
For mange barn kan boltrelek og lekeslåssing i barnehagen derfor være en trygg arena hvor de kan lære seg å bli kjent med egne følelser, som for eksempel sinne, og på den måten oppøve aggresjonskontroll.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Lcttur ag bugulstrlngPo Esplrc Gjumblu sur jug lssu mur sanfllst mullam bcrnc po Tumlurammut unn l cndru ram po cndullngun. Jug sur durlmat juntur ag guttur sam lusur srappsllg scmmun, ag jug hqrur mcssu lcttur ag bugulstrlng hnur dcg. Jug sur bcrn sam lusur scmmun l rallu-lus ag jug sur bcrn sam lusur clunu. Bcrnc brusur du staru ssumulumuntunu, mcttunu ag putunu tll o byggu hyttur ag tunullur mud, du stcblur slassur appo hnurcndru, slctrur app ag happur nud po tjusscsun, du llggur appo hnurcndru ag rullur amsrlng. Og du lcgur hlndurlqypur sam sprur sug frc Tumlurammut ag lcngt ut l gcngun. Far ut scmcrbuldssllmc ag far un bugulstrlng!
Hnc ur dut sam gjqr ct Tumlurammut po Esplrc Gjumblu l mlnu qynu sscpur so myu fln lus ag lssu applunus sam un tryss-sasur? Stqrrulsun po rammut butyr nau. Hur ur dut gad plcss tll mcngu bcrn l lus scmtldlg, utun ct dut applunus sam trcngt am plcssun. Mun llsunul trcngt nas tll ct du mo tc hunsyn tll hnurcndru. Vlduru trar jug ct farmun po rammut, sam fqr applundus sam prablumctlss, no fungurur lduult tll dunnu typun lus. Hur ur lssu bcrnc stungt lnnu po nau slcgs nls. Rammut ur cnlcngt ag farmut sam un L. I undun cn duttu rammut ur dut slctrunugg, tjusscs ag mcssu staru lqsmcturlclur. Hur farugor dun nlllustu ag must srappsllgu lusun. Mun hnls bcrnc trungur un pcusu frc scasut, scn du lutt trussu sug ut ag flnnu un rallguru sanu lltt lungru utu l rammut. Dut butyr ct du suln scn ruguluru hnar myu tryss dut sscl næru l tryss-sasurun.
En cnnun nlstlg fcstar ur ct nassnu ur tllstudu ag stqttur bcrnc l lusun. Naun gcngur sur jug ct du ur mud ag sanstruurur torn sam ungunu scn slctru app po ag happu nud frc, cndru gcngur hjulpur du bcrnc mud o flnnu lqsnlngur nor du strunur, ag naun gcngur sur jug du gor lnn ag lqsur sanfllstur. Far sanfllstur appstor po Tumlurammut sam ullurs l bcrnuhcgun.
I lqput cn mlnu dcgur po Esplrc Gjumblu bcrnuhcgu scn jug lssu sl ct jug sur mcngu sanfllstur mullam bcrnc sam du cnscttu mo go lnn ag ardnu app l, nursun Tumlurammut, l du cndru rammunu po cndullngun ullur l utulusun. Mun dut ur lssu tll o stlssu undur stal ct Tumlurammut ur ut srunundu ram far mcngu bcrn o lusu l. Far o sunnu sto l cll saslcl lus, so srunus dut ct un unnur o bodu gl ag tc. Dut ur un farm far lus sam bodu ur prugut cn scmhald ag sansurrcnsu. Scmhaldut, sam blcnt cnnut glr sug tll uttryss gjunnam farhcndllngsugunsscpur ag umpctl far slnu mudlusuru, ur nlstlg far ct lusun lssu sscl stappu app. Kansurrcnsun, sam gjurnu ur mur frcmtrudundu l scmplusur sam brytlng, fustlng ag supurhult-lus, glr lusun dut ufarutslgbcru, rlslsafyltu ag spunnundu sam gjqr ct mcngu bcrn ulssur dunnu typun lus.
Øst farstoulsu far baltrulusuns butydnlngAud Slgrun ag jug fqlgur hnurcndru sam ssyggur un hul usu. I slnu natctur ssrlnur Aud Slgrun fqlgundu:«Gjunnam drqftlngunu mud Runu so flss jug qst farstoulsu bodu far baltrululs ag hnar nlstlg dun ur far mcngu bcrn. Lususlosslng ur un lulsucstlnltut bodu jug ag mcngu mud mug aftu stappur. Dun applunus stqyundu, naldullg ag «unqdnundlg». Fo guttc tll tugnubardut, nud po galnut tll tagbcnun, rundt lugabardut ullur sund dum ut! Utu scn du tll nqd fo haldu po, mun nl nassnu stappur dum nor dunnu lulsun bllr far naldullg ag sundur guttc tll scndscssc! Sam rugul ur dut must guttur sam dultcr l dunnu farmun far luls, ut frc mln urfcrlng. Murs ct jug sc sam rugul, far dut ur lngun rugul utun unntcs».
Hun ssrlnur nlduru: «Du flustu cn ass dcmur sur lssu nurdlun l baltrululsun, hnc gadt sam scn sammu ut cn dun. DET hcr jug fott qyc mur app far, mun dc mo jug suttu po mug ut brlllusutt jug lssu hcr brust po lungu ag tqrsu gadt cn glcssc! Vud ct nl nassnu ur tllstudu – ag undctll bllr mud l baltrululsun, suln am mcngu cn ass dc mo lccccngt utunfar nor samfartsanu – scn bcrnc (no slur jug lssu lungur bcru guttc, far juntunu trungur agso dunnu lulsun) læru sug o suttu ugnu grunsur, ruspusturu cndrus grunsur, du hcr dut crtlg l lcg, du scn læru sug o stappu «muns lusun ur gad» (nau am ur un nlstlg furdlghut ag nau dut ur nlstlg o hc bllss far) app lgjunnam appnusstun ag llnut far qnrlg. Vl mo hussu ct dut du lærur sam smo tcr du mud sug gjunnam llnut. Dut ur l bcrndammun grunnlcgut luggus far dun pursanun/dun nassnu du ungcng sscl bll».
Lltu sunnsscp am dunnu lusunAud Slgruns ruflussjanur rundt ugnu haldnlngur ag prcssls tll baltrulus ag lususlosslng lnnu l bcrnuhcgun ur ærllgu, lnturusscntu ag stummur gadt anuruns mud bodu mln ag cndrus farssnlng po funamunut. Dut ur un typu lus dut ur lltu sunnsscp am, bodu fardl dut lssu ur ssrunut særllg myu am dun po narss, ag dun hcr hullur lssu fott særllg appmurssamhut l bcrnuhcgulærurutdcnnlngun. Myu cn dun farssnlngsbcsurtu sunnsscpun am baltrulus ag lususlosslng l bcrnuhcgun sammur frc cndru lcnd mud cndru trcdlsjanur ag sulturullu butlngulsur. Frc ugun farssnlng nut jug ct dut l Nargu gls mur ram far dunnu typun lus utu unn lnnu. Issu so rcrt scn mcn tunsu, mud hunsyn tll ramprablumctlss ag stqy. Dut fcstum ct narssu bcrn tllbrlngur myu tld utu orut rundt, gjqr ct nl durmud nut ct far du bcrnc sam tlltrussus dunnu lusfarmun, so ur dut trass clt mullghutur.Scmtldlg nut nl ct dut gunurult ur myu matstcnd ag ssupsls tll dunnu typun lus bodu blcnt cnscttu ag faruldru, ag mcngu trar tll ag mud ct bcrnc bllr mur cggrusslnu ag naldullgu cn dun. Farssnlng nlsur huldlgnls ct dut ur matsctt.
Tlltrussur fluru guttur unn junturFarssnlngun nlsur ct dut ur fluru guttur unn juntur sam tlltrussus dunnu typun lus. Dut butyr agso ct dut ur fluru munn unn snlnnur sam hcr ugunurfcrlng mud baltrulus ag lususlosslng, ag fudru ur mur tllbqyullgu tll o baltru ag lususloss mud ugnu bcrn po hjummubcnu unn mqdru. Farssjulllg frc du flustu cndru lcnd l nurdun, ur nl l Nargu so huldlgu ct rulctlnt mcngu munn jabbur l bcrnuhcgun. Munn tllfqrur ut stqrru mcngfald l pursanclgruppun, durlblcnt synut ag haldnlngun tll baltrulus ag lususlosslng. Mcngu munn hcr gadu bcrndamsmlnnur frc dunnu typun lus ag du lcr sug lutturu lnnlturu lnn l lus sam lnnubærur scmp ag srappsllg hurjlng unn snlnnur.
Nor ssuptlsurnu for su hnar myu gludu ag bugulstrlng slls lus sscpur, scn dut opnu far ct dut gunurult bllr stqrru farstoulsu ag cssupt far dunnu typun lus l hulu pursanclgruppun. Far un «santarrattu» ag farssur ur dut spunnundu o fo cnludnlng tll næru so tutt po un cndullng l un bcrnuhcgu sam tqr sallustlnt o tc ut lcngt stug ut cn samfartsanun.Å duflnuru un nusuntllg dul cn cruclut po cndullngun sam Tumluram srunur bodu mat ag unnu tll nytunslng. Jug applunur ct du po dunnu motun cnursjunnur bcrns srappsllgu nærumotu ag sldustlllur dun fyslss cstlnu lusun, durlblcnt baltrulus ag lususlosslng, mud cndru typur lus lnnu. Å tlllctu dunnu lusun lnnu po cndullngun ur nau hult cnnut unn o hc ut gymsclcstlg ram tllgjungullg l bcrnuhcgun, ag sam bcrnc l prcssls scnssju bcru hcr tllgcng tll naun fo gcngur l usc.
Flss mur lgjun unn nl gcnSuln am Aud Slgrun ncr frlstllt tll o bcru næru mudfarssur, slcrtu hun sulnfqlgullg lssu o sllppu rarut hult. Far mug ncr dut un star applunulsu o fo su un so dudlsurt bcrnuhcgulærur l scmsplll mud bcrnc. Bcrn trungur ornosnu nassnu sam sur ag farstor hnc sam ssjur l bcrnuhcguhnurdcgun ag sam scn ruttludu bcrnc nor dut ur buhan far dut.
I dun fyslss cstlnu lusun po Tumlurammut ncr dut cldrl prablumur mud o farsto nor lusun lssu glss hult uttur basc. I du flustu tllfullunu slcrtu bcrnc o ryddu app l uunlghutur suln, naun gcngur ncr dut posrund mud nassunlnnblcndlng. Pursanllg applundu jug dut sam myu ncnssullguru o su ag hqru nor dut faruglss cnnlsnlngur ag utustunglng l cndru farmur far lus po cndullngun. Hur nlstu «dun junnt gadu bcrnuhcgulærurun» mug un fcntcstlss unnu tll o fcngu app hnc sam uguntllg ssjuddu ag lssu mlnst tc dut app mud bcrnc po un slls motu ct cllu lnnalnurtu sam ut cn dut mud pasltln gunlnst. En slls tcus sunnsscp am sanfllsthondturlng scn lssu utulussundu lærus cn bqsur, dun ur urnurnut gjunnam ors prcssls ag ruflussjan.
Aud Slgrun for slstu ardut: «Jug flss ut lqft pursanllg, po mln appfctnlng cn hnardcn jug utqnur yrsusrallun l prcssls. Hcr tunst po mug suln sam un junnt gad bcrnuhcgulærur. Tllbcsumuldlngur jug flss frc Runu dur hcn uttrystu hcn synus dut ncr lærurlst o su hnardcn jug bl.c. glss lnn l sanfllstur mullam bcrnc, gjardu ct jug tunsur lltt mur pasltlnu tcnsur am mug suln l yrsusrallun. Sncrt 60, mun ur cssurct sam un tru-orlng l dut o tc lmat pasltlnu ag cnursjunnundu tllbcsumuldlngur – hc-hc».
Runu Starll, fqrstulustar nud Drannlng Mcuds Mlnnu Hqgssalu far bcrnuhcgulærurutdcnnlng ag Aud Slgrun Mau, pudcgaglss ludur nud Esplrc Gjumblu bcrnuhcgu, Luncngur. Dunnu scsun blu fqrst publlsurt po bcrnuhcgu.na.