Bobiljomfruer i Lofoten

Nå i ettertid, på vei ned Nordlandsbanen med toget, kan jeg ikke begripe at jeg aldri tidligere har opplevd Vesterålen og Lofoten. Hele mitt voksne liv har jeg, som evig kald og vindtrøtt trønder, søkt meg sørover. Alltid på jakt etter varmen. Aldri har jeg kikket bakover og oppover på globusen. Det har vært påskeferie i Roma, studietur til India og sommerferie i Tanzania, takk som byr. Jeg oppholder meg vanligvis i Barcelona, og har lenge tenkt at Norge og ferie i hjemtraktene alltids skulle få oppmerksomhet, bare mye senere i livet. Men så kom 2020 - og valgte ferieland for meg. Det måtte bli Norge. De fleste andre land er stengt. Og takk for det. Årets - livets - sommerferiemulighet blir å oppleve Lofoten uten kilometerkøer med tyske bobiler. Uten cruiseskip-turister på huk bak rorbuer og flokker av kinesere og italienere som sperrer for midnattssolen.
Denne sjansen vil nok aldri ligge på bordet igjen.
Så i april sjekket jeg bobil-leiepriser.
Og ringte noen venner.

(saken fortsetter)