Bildeling. Teori og praksis.

Far i familien har gått systematisk til verks. Bildelingstjenester i excel ark. Hva lønner seg på langtur. Til skitrening? Til Østfold?
Vi humrer av VYs forsøk på bildeling. Synes Hyre er renest og mest brukervennlig. Bilkollektivet er omtrent på utsiden av leiligheten der vi bor. Vi estimerer planlagte kilometer som skal kjøres. Er det langt nok for Hyre? Vi legger vekk Nabobil, orker ikke se at en eier blir lei seg hvis det blir en ripe i siden. Otto ekskluderer seg selv når det kommer system-error hver gang vi forsøker å opprette en bruker.

Logg inn. Slå på stedstjenester. Finn bil. Hvor skal vi? Lavvotur? Varebil. Skitrening? Den minste Toyotaen som er laget i papp. Nye skader på bilen? Nei. Lås opp bilen via Bluetooth. Vent i 5 sekunder. Det virker som 5 minutter. Kaffekopp fra forrige bildelingskompanjong i midtkonsollen. Barna synes det lukter pytonslange. De voksne synes det lukter engangsservietter fra Circle K. Svippe ned til leiligheten. Sørge for å ha kjellernøkkelen i lomma. Lett jogg ned kjellertrappen og manøvrere 2 cosy-fix ut og inn i bilen. Når er barna store nok for bilputer? Søppelbilen melder sin ankomst samtidig. Lett jogg igjen og rygging med ukjent bil og løse barneseter. Kjører liksågreit rett til barnehagen først. Fester barneseter til isofixen fremoverbøyd med litt stramme bukser i glovarm bil.

Så belønningen. At vi husker å velge elbil når vi skal kjøre ut av byen i hytterushen nedover til Østfold i juni. Barna vinker til køen når vi suser avgårde i elbilfeltet. Og følelsen av at bensinen er gratis når vi bruker det medfølgende kortet som ligger i hanskerommet.

Eller da vi kjørte tur-retur Alpene med bildelingsbil. Som et ekstra spenningsmoment i sommerferien skulle vi teste om det var mulig å kjøre elbil nedover i Europa. Da vi kom hjem opplyste en bildelingselskapsansatt at systemet som registrererte antall kilowatt bilen hadde slukt på samtlige Superchargere ikke hadde fungert i sommer. Bildelingsselskapet kunne derfor ikke belaste oss for noe som helst av ladingsutgifter. De visste ikke da at vi hadde kjørt 6000 km de siste ukene.

I høstferien blir vi stående på høyfjellet uten mobildekning. Ikke mulig å låse bilen med Bluetooth. Vi beslutter å la bilen stå åpen. Ingen som går på fjellet stjeler biler. Men hva hvis startsperren går på? Far setter seg i bilen og kjører for å finne dekning. Resten av familien begynner å gå tur og jeg bruker opp planlagte motivasjonskjeks til barna før første sving. Far kommer kjørende lettere rødsprengt noen stunder senere. Vi kan ikke parkere på fjellet.
Høstferien virker spolert. Lettere anterert snakker vi med kundeservice. De har mange løsninger. Svenskeknappen. Og så trykke på noen knapper samtidig som vi holder inn bremsen. Åh, sitter det barn i bilen? Alle barna ut av bilen. Bilen låses. Det regner selvfølgelig. Plutselig kan kundeservice fjernstyre bilen. Det vil si, en spesiell mann kan fjernstyre bilen. Og det er ikke alltid han er ledig. Men bilen åpnes og vi kan søke ly for regnet. Nå er startsperren på. Løsning: opprette en bruker i visakortet til far som nå kan brukes som nøkkel til bilen. Mannen som fjernstyrer biler kan triksene.

Skitrening for barna: Ratter rundt i en Toyota Corolla på Sognsvann. Senere, når vi har parkert, vil 4-åringen gå på ski fra bildelingsoppstillingsplassen og hjem. Det er den første dagen i vårmåneden og det er delvis holke og delvis grusføre. Jeg bestemmer meg for å ta bilsetet på hodet for å slippe å kjøre en ekstra tur nedom leiligheten. Med en altfor stor totebag full av ting vi ikke har trengt på skitrening i den ene hånden og en 4-åring på holka i den andre.

Hjemme venter far og 6-åringen som tok t-banen til skitrening i dag.