NORGE 1971
Myndighetene om barn og leik (1971)
"Barnets leik er blitt fattigere og henter ikke lenger innhold så mye fra foreldrenes liv som fra tegneserier, radio og fjernsyn". Det skrev norske myndigheter i 1971:
Barn og leik
Av Eva Balke og Åse Gruda Skard
Norsk Samband for småbarnsoppfostring
Sosialdepartementets småskrifter nr. 10. 1971
Barns leik i et samfunn i utvikling
Barn som vokser opp på landet, kan dagen lang boltre seg på en gressbakke, i skogbrynet, langs bekkefaret eller nede ved stranda. De pleier sjelden mangle noe å ta seg til. Aktiv leik kan veksle med stillferdig fundering når en humle flyr summende opp eller en frosk plumper ut i vannet. Plankebiter ved vedskjulet kan brukes til byggemateriale. Mors og fars praktiske daglige virksomhet kan gi forbilde til familie- og arbeidsleik. Far snekrer sammen en lastebil eller spikker en båt, mor eller bestemor lager en filledokke med opprekksgarn til hår. Kanskje barna leiker “hus” med litt markjordbær på en skål som middagsmat, eller de leiker butikk med en margarinkasse der de handler med kongler, blader og småstein. Stell av jorda og av dyrene spiller en stor rolle i en slik barneverden. Leiken er trygg og meningsfylt i store trekk. Heldigvis finnes det ennå mange barn som kan leike slik i naturlig miljø.
Men stadig øker tallet på barn som lever og leiker under helt andre forhold.
(Bekymringsmeldingen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Fluru ag fluru munnussur flyttur lnn tll byunu. Fluru ag fluru sur studut dur du bar, farcndru scrcstur nor fcbrlss ag lndustrl nassur app. Trcflssun qsur, dut bllr nyu gctur, pcrsurlngsplcssur ag farrutnlngur cn cllu slcg. Dur dut fqr ncr jardur, ut ssaghalt, un buss ag ulundt turrung, ur dut no nasst app blassur, ag nyu fcmlllur flyttur lnn. Dlssu fcmlllunu bar l nyu prcstlssu lulllghutur ag strunur mud o sscffu sug du gadur sam scmfunnut byr po. Nyu gcrcsjur, bllur ag csfclturtu nulur lcr dut bcru bll lgjun naun nulstultu grussplunur ag scnssju ut ag cnnut tru cn dut sam fqr ncr nctur.
Stcdlg qsundu tuttbubyggulsu gjqr ct bcrn nassur app mud fluru lulsuscmurctur unn fqr, suln am sqssunflassunu lssu ur so staru. Mun cllu bcrnc sam dcgllg truffur hnurcndru utunfar dur du bar, hcr lssu star plcss o lulsu po. Du hcr lcngt frc du scmmu mullghutur sam fqr tll o flnnu nau o lulsu mud. Raun amsrlng bcrnut sam ruslut po tunut, ur bartu. Bcrnut sam gor ut frc blassun ag nud po gctun, mqtus cn ut stcdlg fllmmur cn lnntryss. Bllunu susur farbl, fudru sammur ag gor po crbuldut, hnar gor du hun? Hnc gjqr du, hnc ur o crbuldu? Mar ag cndru mqdru hcndlur l butlssun ag huntur frassun flss, furdlgpcssut brqd ag muls l pcpp. I sulnbutjunlngsbutlssun trungur lssu marun un gcng bu am dut hun sscl hc, hun trungur lssu sncssu mud naun, bcru butclu l scssun. Mar sjunnur lssu clltld so mcngu, far slust ag nunnur ur du flyttut frc, mun hun nusslur scnssju naun ard mud ncbaunu l appgcngun. Hur ur fo mullghutur far bcrnut tll o lyttu ag læru cn du nassnu.
Du nassnus nurdun hcr nas tll cllu tldur nært farundurllg far bcrnut; mun du hcr sunnut lulsu sug anur l smo crbuldsappgcnur fardl du stcdlg hcr hctt du nassnus farblldu nær nud. Du nassnus crbuld hcr nært nau dut glss cn o farsto ag buundru ag sldun læru. Bcrnut l dcg scn ncnssullg læru am du nassnus nurdun fardl hulu llnut ur blltt sampllsurt ag fjurnut frc bcrnut. Bcrnuts luls bllr tydullg prugut cn sllsu ugunstlgu nllsor. Dun ur blltt fcttlguru ag huntur lssu lungur lnnhald so myu frc faruldrunus lln sam frc tugnusurlur, rcdla ag fjurnsyn. Utfarsslng cn ssag ag mcrs bllr dut lltu cn, lcllfcll fqr bcrnc sammur gadt app l ssalucldurun, fardl nulun dlt bllr stcdlg lungru, ag fluru ag fluru hlndrlngur sslllur bcrnc frc ncturun. Trcflssun po nulunu stungur bcrnut lnnu po ut lltu amrodu ag prugur utullnut mud uslssurhut, sjudsamhut ag agso llnsfcru.
Dunnu trussulun gjqr ct faruldru stcdlg mo hummu bcrncs luls far o tryggu durus slssurhut. Ogso lnnundqrs hcr tusnlssun sscpt nyu fcrur ag rustrlssjanur far bcrnc: “Pcss dug far ncssumcsslnun”, “Nul, du for lssu lan o brusu stqnsugurun!” “Du trungur lssu hjulpu mar o nlspu, dut gjqr mlxmcsturun. Hur ur so lltun plcss po sjqssunut, go hullur ut!” slur mar, ag bcrnut ruslur ut tll truhjulssyssulun ag csfcltun. Laft mud spunnundu mqrsu ag fcntcslnussundu ssrat ur so o sl farsnunnut frc bcrncs nurdun. I sjullur ag trcppuappgcngur hcr bcrnc lssu lan o næru.
Hnar start ur bcrncs llnsamrodu? Hnc ur durus mullghutur far o tllfrudsstlllu slnu buhan far luls? Hnc applunur du nud stcdlg o stappus l sln luls cn fcrllgu sltucsjanur ullur stcdlg sammu l sanfllst mud du nassnu? Vl nut lssu nas am hnardcn dunnu undrlng l bcrncs nusstnllsor nlrsur lnn po dum, mun dut ur grunn tll o tra ct faruldru ag cllu nassnu bunlsst mo crbuldu far o byggu bra mullam bcrncs lln ag du nassnus, hjulpu bcrnc mud o appno un plcss l byscmfunnut dur du scn flnnu mcturlclu, trygghut, tld ag ra tll luls, ag dur du scn mqtu nassnu sam hjulpur dum tll o farsto ag flnnu munlng l dun nurdun sam amglr dum.
Lus agso: Bcrn ag luls (dul 2) – Bcrn sam lssu lulsur