Året på gården: Mars
Frihetstrang før våronna
Kyr og kalver leker i dyp nysnø. Bonden får seg en skitur. Kviga river ned gjerdet.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STkalverute_1273_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=a40585100d0af200b4e581bf99a0f65b 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STkalverute_1273_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=240f675c817dcde7e733ebc806a0d9b9 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STkalverute_1273_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=aafe844788503c0822c16b809c78028a 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STkalverute_1273_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=dfd0f8c64aa45a35c61a879e29634912 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STkalverute_1273_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=8b16fed2138b524685b03ff4e88f97f6 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STkalverute_1273_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=e204091b5e44e74a193027a66b20e7ec 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STkalverute_1273_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=7fa8b5e5bb8db1f11751abe9bc61a329 1800w)
Det stunder mot den siste kalving. Kalven skal få gå sammen med Mias lille, den foreldreløse. Så sent som de er født er de altfor unge til å gå sammen med oksen i kvigebingen i høst. De må selges, og jeg håper de kommer til samme sted. To kalver som går sammen fra de er født knytter bånd til hverandre. Og jeg vil lage så få vanskeligheter for dyra mine som mulig.
På to dager falt det 50 centimeter snø. Og gledesstrålende kyr for ut og lekte som kalver i snøen. Å slippe dem ut med jevne mellomrom er viktig. De er egentlig skapt for alltid å være ute, og de skal aldri behøve å stå inne hele tiden.
Ladalen ligger vinterhvit og lokkende. Og løypene fylles av entusiaster i alle aldre. De står på, ler og puster. Sola skinner og overalt sees folk stake. Dette er en av Gunhilds gleder. Hun tar lange turer med både meg og Kari. Men sjelden i løypene, for det interesserer verken henne eller meg. Vi går dit vi selv vil. Og ser steder de fleste aldri kommer til. Ubegrenset med turmål som Ladalen har, har vi ofte ubeskrivelig vakre steder for oss selv. Og utforkjøringene kan være like heftige som slalåmbakken på Sætrefjellet.
Snart begynner våronna. Men for oss økologiske bønder er det viktig å ikke begynne for tidlig. Vi kan ikke kjøre på markene før de har tørket opp. Å unngå kjøreskader er viktigere for oss enn for konvensjonelle bønder, som alltids kan spre litt ekstra kunstgjødsel.
Og endelig begynner lyset å komme tilbake. De mørke dagene tærer på meg, og jeg har iblant en tendens til å bli sint for småting. Men dagslyset fyller meg med noe uidentifiserbart, noe lett. Det føles ofte som om det har ligget et åk på mine skuldre i den mørke tiden. Som har påvirket meg. Ikke alltid. Ikke ofte. Men iblant. Og når solen stiger dag for dag, øker det uidentifiserbare og tar bort det mørke i meg. Og noen dager trenger jeg bare en stund for meg selv.
En Nilsstund. På et sted der stillheten råder.
(Artikkelen fortsetter under bildene)
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STski_1132_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=b43c32ba1f31db329bb9d08c2b6954b2 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STski_1132_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=d6a29041f2e9e9c925fd83229758e970 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STski_1132_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=4ebde0157ea535c652521f073c099970 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STski_1132_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=8b3e4b9883d2f61bcf1e94af98de3df7 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STski_1132_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=6a305efeb3cdedfcba208a3b024584be 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STski_1132_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=4d5ccbf51f949f4ca7aa0a8ea60da2cb 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STski_1132_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=34b4b1dbc286d5e6ac9ac08ee5dd4bc2 1800w)
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsilo_1126_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=7c885675fae9f345bb214f2529459f18 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsilo_1126_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=5d96108f94b10402aba2a16e838dee5c 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsilo_1126_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=4ee517989823dfb1382bd610b19b5784 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsilo_1126_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=a7da41025aa4bef73b32a6bf74051d65 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsilo_1126_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=778c1bfc8f71f262f4de89ac658f677e 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsilo_1126_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=ed513523b62bd076c9704231773e7c7c 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsilo_1126_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=b9c8fe532f54318449fc944c6ab7cf31 1800w)
“Jeg vil ikke. JEG VIL IKKE!!! Hele mitt indre stritter imot når jeg skal ned i siloen. Det er åtte meter ned ... Og sikkerhetsbøylene på trinnene er ødelagte og må sveises på. Klatreselen kommer ikke før i morgen, men kyrne mine må ha mat. Jeg må rett og slett ned.
Hendene mine kjennes klamme. Tenk om jeg glir ned? Hvert eneste år skjer det ulykker i siloer rundt i landet, for ikke mange tenker på sin egen sikkerhet. Vi må jobbe, og dyra våre kan ikke vente. Noen ganger virker det som om vi tror vi kan klare alt. At det ikke kommer til å skje noe, for det har jo ikke skjedd noe før ...
Jeg vil ikke. Hvis jeg ikke kikker ned, men bare i veggen, så går det sikkert bra. Det blir verst når jeg skal opp igjen.
Sakte klatrer jeg opp den smale stigen. Det er litt glatt, og jeg lengter intenst etter toppen. Midt i magen min finns en ubehagelig følelse. Plutselig glipper høyrefoten og jeg mister nesten fotfestet. NILS! Men jeg gjenvinner raskt grepet. Står og klemmer stigen litt for å roe pusten. Det er bare to meter igjen, men det føles som mange mil.
Jeg står oppe på kanten av siloen og kikker ned. Den ubehagelige følelsen er borte, og jeg synes at jeg har vært litt tåpelig. Men så tenker jeg på alle som har mistet livet i siloer. Tenk om det skjedde med meg eller Nils ...”
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsiloklo16_1163_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=6692555a602b04bca25382406a79e98e 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsiloklo16_1163_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=56bfc748171d1469e60b7b6c9cd05d1f 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsiloklo16_1163_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=8530a72f8abdbc12993fd001943ee172 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsiloklo16_1163_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=c2468bf89222b0138ea6585901a80769 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsiloklo16_1163_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=14abc3c92da6eb4ce8c2f7cb8a89f0a0 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsiloklo16_1163_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=f7951672a478d4f6a0e5da50086e6434 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/ATsiloklo16_1163_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=56e7a859be4b42c78c26a4d5d0904f9c 1800w)
"Dunk. Jeg slår den 10 kilo tunge plastklubba hardt på jernkloa foran meg. Lyden forsterket av de hvite siloveggene rundt meg. Dunk. Ennå et kraftig slag og kloa sitter dypt. Fire jernklør holder på 600 kilo silo.
Ute har det grå morgenlyset fått dalen til å våkne. Den surrende lyden fra melkemaskinen brer seg over de øde markene, og lenger borte høres en ku raute. Men inne i siloen høres bare lyden av kjettingens rassel når siloen sakte blir heist opp i jernklørnes grep. Jeg står ved veggen og ser det forsvinne opp. Og jeg vet så vel å aldri stå rett under. Faren for at det skal falle er liten, men 600 kilo silo og 125 kilo talje og klør av metall er ikke noe jeg vil ha i hodet.
Hver morgen. Hver kveld. Fra oktober til mai utfører vi samme arbeid. Klørne heises ned, slås i, lasset dras opp og slippes ned i fôrsentralen for å kjøres ut til dem alle.
Silo. Gårdens slåtte gress som har blitt pakket hardt sammen og lagt til press i lufttette rom. I tre store tårnsiloer ligger det 300 tonn mat. Som vi hauster hvert eneste år. Som har vokst seg til uten kunstgjødsel. 300 tonn.
Denne fermenterte mat som er skapt i en naturlig prosess. Ved hjelp av en annen av gårdens medarbeidere. Bakterien Lactobacillus. Som kan leve uten luft. Og som søker seg til karbonet som finnes i glukosen i gresset. Glukosen, denne enkle sukkerarten som er en så viktig energikilde for alle dyr. Når Lactobacillus begynner å bryte ned glukosen dannes melkesyre som restprodukt. Og PH-verdien synker rundt omkring. Og jo surere det er, dess dårligere trives de skadelig bakteriene. Som smørsyrebakteriene.
Skulle det mot formodning komme luft til, kan de etter hvert starte en forråtnelsesprosess som kan ødelegge mesteparten av siloen. Så vi holder det tett. I seks uker får Lactobacillusene våre jobbe for å få PH-verdien ned til 4. Da slutter de også å formere seg, og siloen er konservert.
Med konserveringen får vi tid å ta ut silo til kyrne våre uten at forråtnelsen starter med én gang. En og en halv meter minst per måned må vi ta ut fra den store siloen for å forhindre at den starter. Og den store siloen tar seks måneder å tømme. De to mindre tar litt over en måned hver å tømme.
Jeg klatrer opp stigen, drar hele silolasset med meg bort til hullet og slipper det ned. Seks meter nedenfor ligger det plutselig 600 kilo silo, og aktivitetene inne i fjøset øker. Kyrne våre vil ha maten sin. Årets silo er åpenbart veldig god. Noen ganger er det bare sånn. Hvorfor vet vi ikke helt. Og skulle det mot formodning noen gang ha blitt dannet smørsyre, så slenger de siloen bak seg i protest. Og spiser mye mindre. Hvilket gjør at melkeproduksjonen går ned. For oss en ren katastrofe. Så på restaurant Drabløs serveres for det meste silo av beste sort. Det er best å sørge for at kyrne er fornøyde, med god mat og bra service."
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STgjerde_1147_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=4409a4b113176ef1bb22cc6394be2c76 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STgjerde_1147_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=db22c37efb315a4150f63a66701b96d5 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STgjerde_1147_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=f67c522890a9681bdd8404e19559f427 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STgjerde_1147_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=185d9f6fce8faa692241fe41ed774438 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STgjerde_1147_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=43f132c7fe92d5aeac5d9ddb67ff94df 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STgjerde_1147_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=cce7303ab7deb6ecb2e349cc0075bc36 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/STgjerde_1147_761_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=8c05c5a18dc8acf455bccfb6e56029b3 1800w)
“Nå har jeg fått nok. Er så lei av alle disse rømlingene. Kviga som har begynt å tro at hun er en hjort, har fått det for seg at gjerder gir utmerkede treningsmuligheter. Så hun flyr over. Rett og slett flyr. Eller så har hun lært seg å rive ned gjerdet. Og på akkurat denne delen av våre marker har vi ikke elektriske gjerder – dumme som vi er. Så nå må jeg ut og reparere. Men mens jeg står der kommer hun. Og forsøker igjen!
Men i møtet mellom oss skjer det noe. Hun lytter. Hun lytter faktisk. Hun møter blikket mitt, og jeg ser inn i hennes dyp. Og skjønner hennes frihetstrang. Hennes nysgjerrighet på det som ligger bortenfor. Å kunne bestemme hvor hun vil gå uten hindring. Og i dette møtet blir jeg den skyldige.
Og i meg skjer en forandring. En tanke om retten til våre liv. Og hva jeg står for som bonde. De har alltid vært der. Men har jeg egentlig sett kyrne våre? Virkelig sett dem. Har jeg alltid forsøkt å ta utgangspunkt i deres behov, eller kan jeg gjøre det enda bedre for dem? Jeg ser på henne. Kviga mi foran meg. Og plutselig har jeg bare lyst til å rive alle gjerdene og la dem springe fritt. FRIE!
Hun ser på meg. Og begynner rolig å drøvtygge. Så går hun bort til de andre. Hennes interesse for meg kjølnet. Og fortryllelsen er brutt. Jeg blir stående og se etter henne. Enten om det nå var at hun som ville få meg til å forstå eller ikke, så har et frø blitt sådd i meg.
Men gjerdet skal repareres. Dessverre. Ikke noe mer rømning. I alle fall ikke i dag.”