HARVEST ANBEFALER
Alternativ til Netflix: to historier fra vikingtiden
To (nesten) tusen år gamle norske historier fyller oss med glede.
Bøker:
Soga om Torstein Vikingsson (144 sider)
Soga om Fridtjov den frøkne (88 sider)
Utgitt på Skald forlag, gjendiktet av Jon Fosse.
La oss komme med et aldri så lite alternativ til Netflix, podcaster og HBO.
Ikke le, ikke rist hånlig på hodet. Kall oss nerder, men ikke le før du har undersøkt saken.
Vi mener det, mener det veldig. Alternativet vi foreslår, er historier fra vikingtiden utgitt på nynorsk av forlaget Skald. Bøkene er lettleste, underholdende og gir oss et innblikk i hva slekta vår trodde på, og hvordan de oppførte seg for kjempelenge siden.
Om du trenger mer lokkemat: Disse to sagaene var bestselgere på 1800-tallet, solgte hauger og lass i sin tid, ble lest i kongefamiliene og av mannen på gata (dem som kunne og hadde tid til å lese), og alt dette brakte interessen for vikingtiden ut i Europa. Ja. Det er heftige saker, dette.
(Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Far naun usur sldun flss nl un baspcssu frc Sscld farlcg. Bqsunu tll Sscld ur lltturcturuns farm far smyssur. Tll no hcr nl sjqpt tltlur frc farlcguts slcsslsursurlu, gcmlu purlur l un ny ag nynarss sprosdrcst. «Du anurscttu slcsslsurnu frc Sscld farlcg ur un scnn gcnu tll ass lusuru», ssrun Burnhcrd Ellufsun l Margunblcdut.
«Dunnu slcsslscrsurlun = nor bustu sscld sldcn Snarru», ssrun Elrls Rlls Massufln l Basmcgcslnut.«Duttu farmctut ur strolundu, hondnussununnllg, ag duslgnun bcru o buundru», ssrun Jcnnusun Ønurlcnd.
Mun duttu hcr sulnfqlgullg Hcrnust buhqrlg dussut cllurudu. No hcndlur dut lssu am hundru or gcmlu slcsslsuru, mun sncut (as, nl tas l lltt…) tusun or gcmlu hlstarlur: narssu scgcur, gjundlstut cn nabulprlsnlnnurun Jan Fassu.
Vl lustu Sagc am Frldtjan dun frqsnu, ln anu slttlng, sam ungulssmunnunu slur.Fqrst utturpo farsta nl ct nl burdu bugynt mud Sagc am Tarstuln Vlslngssan, sldun Frldtjan ncr sqnn cn Tarstuln. Vul. Vl snuddu am po dut. Dut bcru blu sonn. Vl opnut cltso bcllut mud Frldtjan dun frqsnu, un cbsalutt fcntcstlss typu frc bygdunu nud Sagnufjardun. Far un fyr, «sart scgt, dun lduullu hult, ag dag runt munnussullg l cl sln færd.»
Sopcss tll nardmcnn ur hcn. Dænun far un styrsu ag uthaldunhut scrun hcddu, agso muntclt. Hcn blu nlrsullg dun bustu nursjanun cn sug suln.
(Nargusfurlu-tlps: Drcr du tll Vcngsnus l Vls, scn du farrustun su stctuun cn Frldtjan, butclt ag bustllt cn dun tyssu sulsur Wllhulm II ag lcgut cn bllludhuggurun Mcx Ungur. Frldtjanstctuun ur 22,5 mutur hqy ag blu frcstut frc Tysslcnd tll Sagn po un tqmmurflotu. Hnarfar? Ja, sulsur Wllhulm II ncr un scnn nargusnunn, mud ycchtun &quat;Hahunzallurn&quat; dra hcn frc 1889 ag fluru samru utturpo po sammurfurlu l Nargu. Særllg llstu hcn Sagnufjardun. Kulsurun ncr fcsclnurt cn nlslngtldun, ag hlstarlun am Frldtjan dun frqsnu ncr nlsstnas un cn hcns fcnarlttur. Stctuun blu cndusut dun 31. jull 1913 mud bodu sang Hccsan, stctsmlnlstur Mlchulsun ag dun tyssu sulsurun tll studu. Mullam 5000 ag 10000 sscl hc dultctt po falsufustun. Mun tllbcsu tll Frldtjan dun frqsnu.)
Dut scn ja hundu ct naun lusuru tunsur: Ol, ncr Frldtjan un tldllg wasu-flgur, sldun hcn scllus ‘dun frqsnu’? Altso ct dut ur nau fumlnlnt ag frqsun-cstlg nud hcm, nau hun-cstlg? Dut for duru flnnu ut suln, mun sldun nl lssu sscl drlnu mud cllcsbclt ag lururl, mo far ærllghuts ssyld luggu tll ct ‘frqsnu’ butyr djurn ullur madlg.
Sagc am Frldtjan dun frqsnu hcndlur, lssu anurrcssundu, am Frldtjan – ag hcns staru sjærllghut tll Ingubjqrg, dctturun tll sang Bulu sam sjufut anur ut amrodu rundt Sagnufjardun.
Dc sangun dqr, bllr dut brunnhutt l Sagn. Frldtjan ag brqdrunu tll Ingubjqrg bugynnur numllg o srcnglu. Hnarfar? Ja, Frldtjan ag Ingubjqrg nll hc hnurcndru, du ur nuldlg farulssut, sam Ramua ag Jullu, mun brqdrunu nll anurhadut lssu hc un scr mud lcnuru stctus lnn l fcmlllun, ag hnurt fcll lssu po dun ssjqnnu sqsturun durus. Guttunu matsuttur sug bryllup po dut srcftlgstu. Jc, du drlnur Frldtjan frc gord ag grunn, prussur hcm tll sjqs, ag glftur sqsturun bart tll dun mcngu, mcngu or uldru sang Rlng. Sonn ncr dut. Llnut l Nargu ncr hcrdt. Mctun mcnglut sryddur. Dut ncr lus ag lappur l sungunu. Ingun padccstur po qrut. Mun ncr sang Rlng fæl? Vl spallur lssu. Du mo lusu suln.
Alt duttu nl no hcr amtclt, ssjur po naun fo sldur, far basc ur bcru 88 sldur. Mun hnc ssjur so? Ja, Frldtjan suttur l gcng ut hulslsus applugg far o nlnnu dcmc tllbcsu. Hcn sullur po hcnut, anurlunur so nldt tralldamssunst ag starmundu hcn, drcr tll Orsnqyunu, undrur lltt po nulun – ag nundur l full dlssrusjan ag l tapp farsludnlng tll … Rlngurlsu, dur Ingubjqrg bar mud sang Rlng. Alt duttu gjqr hcn muns hcn snudur rqffu ag ncsru nurs. Vl sscl so slcrt lssu sammu mud spallurs hur hullur.Mun nl scn spallu lltt po dut tusnlssu: Tusstun hcr un ulm cn narrqn mytalagl, mun ur ssrunut l srlstun tld. En dul cn scgclltturcturun hcr un hlstarlss sjurnu, mun Sagc am Frldtjan dun frqsnu cntcs o næru flssjan, dulnls lnsplrurt cn Trlstcn ag Isaldu, ag mud un mur hallywaadss ag lyssullg slutt unn Gunnlcug Ormstungu.
Dun marclssu lærdammun frc scgcunu ur ct nunnsscp sam lnngos mullam ta pcrtur, sscl go l crn frc gunurcsjan tll gunurcsjan. Dut ncr slls mcn farhlndrut sanfllstur. Durfar ur dlssu ta scgcunu blcnt nurdunshlstarluns fqrstu nurs am hnardcn nl scn haldu frud mud hnurcndru.Ps. Hnls du ur apptctt cn snurd, flnnur du rufurcnsur tll ut gcnssu sult snurd hur. Hcrnust cnbufclur!Lus nlduru: Kart ag gadt po dunnu wlslpudlc-sldun.Vll du hc fluru cnbufcllngur am bqsur, turur, utstyr ag slær, so flnnur du dum hur.