Harvest anbefaler

Alt som er svart, er bra for deg

Svartkål, svart havre og nå også, i alle sunne gourmeters munn; svart hvitløk.

Hvit mat er ikke bra, det er en kjent sak. Lyst mel, sukker og pasta og denslags. Svart mat derimot...Mer svart-hvitt får du det ikke, men hør nå bare:
Jo mørkere sjokoladen er, jo sunnere er den.
Kaffe og svart te har mye antioksidanter.
Svarthavre er et urkorn som skal ha 40 prosent mer umettede fettsyrer og 15 prosent mindre karbohydrater enn moderne, hvit havre og dessuten mer betaglukan, som er bra for kolesterolet.
Svartrot (også kalt skorsonnerrot) er en rotgrønnsak full av vitaminer og mineraler, provitamin A, vitamin B1, B2, B3, C og E, i tillegg til mye kalium og kalsium, magnesium og jern og mye mer. God å spise er den også.
Ikke fullt så god som svartkål, da. Denne kålens konge, som med sine mørke blader sender den bitrere grønnkålen langt opp på komposthaugen. Black cale kan du dyrke selv og den er like sunn som annen kål, men altså mer velsmakende.

Men det siste nye sorte gull - hetere enn solceller og Tesla Y – er svart hvitløk.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Sncrt hnltlqs ur nustun llsu ncnssullg o fo tcs l sam nytt pcss, mun dun ur mullg o lcgu suln ag umullg o unngo po hlppu gaurmut-rustcurcntur. Dun hcr nært brust l dut cslctlssu sjqssun l – sam dut aftu hutur nor lngun nut – «tusunur cn or». Og dun sscl næru hult usstrumt sunn.Vl sncssur am nustun dabbult so mcngu cntlassldcntur sam ncnllg hnltlqs, sam ja cllurudu ur sjunt sam un nldundurmudlsln. Mun hnc ur sncrt hnltlqs?

Dut ur lngun ugun plcntu. Dut ur ncnllg hnltlqs sam hcr blltt utsctt far un lufttutt ncrmubuhcndllng anur tld, lcccng tld. Et pcr usur, mlnst. Ja lungru gjærlng, ja mqrsuru bllr fuddunu. En motu o lcgu dun po ur o luggu hulu lqsur po un rlst l un rlssasur, po sncs ncrmu («suup wcrm») - hulst utundqrs undur tcs, hnls du nll unngo ct hulu husut lustur hnltlqs l ta usur. Å brusu un ncsuumpcssur ag un saus-nldu-mcssln ur agso mullg, far dum sam mottu hc sllst utstyr l hus. Prasussun glr un furmunturlng (gjærlng) ag un slcgs scrcmulllsurlng (ullur mclllcrd-rucssjan...) po un gcng. Lqsun for un sqt smcs, sam cn bclscmlca, mun agso un særugun, sclturu umcml-smcs. Assaslcsjanur tll lcsrls ag snlssur dussur app, has fals mud gadt utnlslut gcnu.