FOLKEFISKET

En kald sno fra Nordishavet kommer feiende inn fjorden og rusker hissig i furuskogen oppover dalen
Røyken fra uvillige bål henger langs elvebredden, elva går flomstor, lufttemperaturen er like over null.

Ikke et drag i snøret,
ikke en laks å se
Det spiller ingen rolle
Den trenger ikke å ta i dag, og ikke i morgen, det eneste av betydning er at den kan ta,
en av de tidlige gytevandrerne
en av de virkelig store
så sant du holder ut
og har en vrikkende sluk eller en stor tubeflue i vannet

Det er juni, livet har igjen mening – og du vet aldri –
det eneste du vet er at før eller siden så tar den,
storlaksen,
for det er hit de kommer,
på vei hjem til sin barndoms elv,
verdens største atlantiske lakser

Det gjelder bare å holde ut ...

BÅTBYGGERNE

Det kokes, bøyes, siktes og måles
Det kappes, høvles, bores og klinkes i plank
Furu, som har stått i Altadalen i minimum 120 år før den er hogstmoden
Hentet ut av skogen en kald vinterdag
siden tørket fra februar til juni
Mannfolkarbeid

Det bannes
når et bunnbord sprekker idet Tor Inge Lethigangas og Tormod Mosesen er i ferd med å skru det fast i bakstokken
Det er høst og en fin tid for båtbygging,
passe luftfuktighet og temperatur
Tor Inge viser fram malene som bestefaren Øyvind Lethigangas brukte, like etter krigen. Da fantes det knapt en båt i Altadalen
Mannfolkarbeid

Båtbyggerkunsten i Alta var nesten utdødd på 70-tallet
Friundervisningen svingte seg rundt i 1980 og arrangerte kurs i båtbygging
Det tradisjonsrike håndverket fikk et solid løft
Instruktør var altalegenden Agnar Johnsen
en av flere entusiastiske kursdeltakere var Tormod Mosesen
som nå, drøyt 30 seinere, er i gang med å bygge sin båt nummer 30
Det bygges her og bannes der i omgjorte fjøs og garasjer
Furuplank – da som nå
Mannfolkarbeid

De lange slanke elvebåtene og Altaelva er to sider av samme sak
Elvas lengste måler elleve meter
men en klassisk Altabåt er 8,5 meter lang
Båten har sin naturlige plass i elva
for elvebåtturer gjennom storslått vassdragsnatur,
som transportmiddel for fiskeren og utstyr til hytter og gapahuker i veiløs villmark og som «kastebrygge» for effektiv fluefiske på fiskeplasser
som er både en og to kilometer lange,
med en staker bak årene
Mannfolkarbeid

SEIERHERREN

Her var ingen ting
annet enn nedbrente hus, sprengte bruer,
ingen strøm eller butikker – knapt folk
Den brente jords taktikk var utført med tysk grundighet under tilbaketrekningen fra Finnmark

Men her var arbeidsnever, rake rygger og ukuelig pågangsmot
Hans Kjeldsberg, 26 år ung, tvangssendt sørover under krigen, står på tunet på småbruket i Eiby med kone, en liten gutt og ei ku,
klar til å gjenreise
klar for å skape et liv
Det er juni 1945

66 år seinere
De fem barna – som alle er nærmeste naboer –
har sørget for vakre blomster på stuebordet
Her lukter hjembakst,
her er på stell
Hans Kjeldsberg har nylig fylt 91 år og er like sprek
Nesten
Balansen begynner å bli dårlig og det ikke lenger like lett å stå i elvebåten og kaste
På veggen bak ham henger den største laksen han har tatt på flue
Drøyt 27 kilo, fra Gønges i 1948
En fantastisk fisk,
en av de største i Altaelva gjennom alle tider,
en av de største fluelakser i sportsfiskehistorien
Sommeren 1945 tok han over 100 laks i elva
Da var Altafjorden uten nøter
Sammen med rypejakt og snarefangst vinterstid, berget laksen, noen griser, høner og sauer, familiens liv i de første etterkrigsårene

Et liv som bonde
et liv som staker og sportsfisker i Altaelva i en verden som stadig ble mindre

– Mikkeli i Sandia er den beste fiskeplassen. Men det må være rett vannstand
Hans smiler, byr på mer kaffe
Fortsatt kjenner han dragning mot elva
når løvet spretter i dalen
selv om han har tatt over 2000 altalakser, den første i 1929, i lag med faren og broren

Det har vært en lang reise
en ferd gjennom de største endringer i menneskehetens historie
Et til tider slitsomt liv
men et liv verd å leve

Hans Kjeldsberg døde 1. juli 2012, 92 år gammel.
Med ham gikk en av de siste kjempene i Altaelva ut av tiden.