Hjernen og dataspill

Å spille på lag med instinktene

Hjernens belønningssystem er en sentral drivkraft for våre handlinger. Men det er forbausende lettlurt.

Det er ingen tvil om at mennesket er klodens suverent smarteste art. Sammenliknet med våre ganske smarte slektninger, sjimpansene, har vi en nesten tre ganger så stor hjerne, og det er sånn sett med god grunn vi har tildelt oss selv navnet Homo sapiens – det tenkende menneske. Der vi kommer til kort i fysisk styrke eller fysiske ferdigheter, kompenserer vi med teknologiske løsninger. Dette kan vi gjøre takket være vår hjernekraft som er et produkt av en ”rask” evolusjon (noen hundre tusen år). Det er knapt grenser for hva denne hjernen kan løse av praktiske og teoretiske problemer, men den har også sine begrensninger. Som den kjente evolusjonsbiologen Edward O. Wilson lakonisk bemerket, så er ikke vår hjerne utviklet for å forstå seg selv.

Hjernen er ganske enkelt ikke så vanskelig å lure, eventuelt kan den lure seg selv. Dette høres jo ikke så smart ut, men det skyldes at selv om vi har en imponerende fleksibilitet og tilpasningsdyktighet, så er også mye av våre lyster og laster utmeislet gjennom en lang forhistorie der én type utfordring krevde én type respons. Når vi i løpet av et øyeblikk av vår evolusjonshistorie, egentlig bare noen hundreår, er kastet inn i en verden som på mange måter er fremmed for mange av våre naturlige responser, så er det ikke så merkelig om våre innebygde tilbøyeligheter ikke alltid responderer på den smarteste måte. Selv det urbane mennesket foran sin PC bærer med seg en evolusjonær forhistorie.

På noen områder er hjernen spesielt lettlurt. Vi lar oss rive med eller hisse opp av filmer selv om vi vet at historien er aldri så fiktiv. Ja som kjent lar vi oss også hisse opp av todimensjonale gjengivelser av virkeligheten – kjent som bilder. Hjernen lar seg også ganske enkelt lure biokjemisk. Når syntetisk dop etterlikner det naturlige belønningshormonet dopamin, og til og med virker sterkere, da ber hjernen om mer dop, selv om den rasjonelle delen av bevisstheten forteller oss at dette er skadelig. Vår hang til fet, søt og salt mat er ganske universell og er et evolusjonært ekko av den gang dette var mangelvare som det gjaldt å skaffe seg mest mulig av (det meste av vår forhistorie). I dag vet vi utmerket godt at store mengder av disse stoffene slett ikke er smart, men suget er der fortsatt. Det meste av det vi liker eller misliker har sin bakgrunn i hva som evolusjonen gjennom prøving og feiling har ”funnet ut” er bra eller dårlig, og dermed har vi blitt utstyrt med en tolkning av sanseinntrykk som forteller oss instinktivt at hvis noe smaker eller lukter godt er det verdt å skaffe seg det, mens vi styrer unna det som smaker eller lukter vondt. Og slik er det med mye – vi har to ulike typer rasjonalitet, og ofte lar vi oss forlede til å gjøre feil valg fordi vi følger den mer impulsive rasjonaliteten slik Daniel Kahneman elegant viser i sin bok ”Thinking, fast and slow”.

Ikke minst har vi altså et stort og til dels problematisk talent for å bli avhengige – eller hekta som Sissel Gran også får fram på en utmerket måte i boken med samme tittel. Det forbløffende er imidlertid hva vi kan bli hekta på. At man blir avhengig av kjemiske etterlikningsstoffer er forståelig, kanskje også at man blir hekta på kjærlighetens rus eller endorfinbelønningen ved idrett. Noen blir også kroniske samlere der det å oppnå den komplette samling av hva det måtte være kan ta helt overhånd.

Så blir mange hekta på spill – slik mange av oss med barn i målgruppen kan bekrefte. Det er åpenbart ikke rasjonelt å tilbringe verken dager eller netter i et fiktivt univers, men så lenge dette universet trigger de rette sentrene i hjernen, og på en vesentlig mer effektiv måte enn virkeligheten selv, vel så kan hjernen bli mer hekta på fiksjonen enn virkeligheten. De fleste spillutviklere vet selvsagt utmerket godt hva som trigger. Den passe dosen av utfordring, mestring og belønning i endeløse nivåer eller verdener slik at man aldri kommer i mål, men må ha mer. Slik reklamebransjen kjenner våre lyster og behov bedre enn vi selv, eventuelt skaper nye behov som vi ikke visste at vi hadde, slik skaper spillprodusentene nye behov ved å spille på gamle responser – i nye verdener. Og kanskje får de lett match fordi tilværelsen har blitt så kjedelig og overtrygg at det ikke lenger finnes naturlige arenaer for et moderat kick i hverdagslivet. Da kan man kjøpe seg en paraglider, bestige K2 – eller sette seg til med Call of Duty eller GTA. Problemet er da ikke nødvendigvis spillene i seg selv, men at de har lykkes så overmåte i sitt design for maksimalt kick og sug etter mer (for å matche eller overgå konkurrerende spill naturligvis). Jo dyktigere en spillutvikler er til å spille på lag med ”instinktene”, desto større inntjening vil han (for det er som regel en hann) sørge for.

(artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Ill: Nina Johnsen

Sulnu grunnappssrlftun ur bcncl nas, dut ur samblncsjanun cn spunnlng ag slcs – gjurnu ssytu utun suln o bll ssutt l dut sam uttur hnurt ur so purfust cnlmurtu 3d-unlnurs ct mcn nlrsullg ur tll studu l dut nlrtuullu lcndsscput. Og so ur dut mustrlngsbulqnnlngun l farm cn undulqsu nlnour, slnnrlsu paungssclcur, ag gjurnu l nuttnurs mud nunnur ullur ut glabclt nuttnurs. Altso stcdlgu bulqnnlngur, mun mcn bllr cldrl furdlg, ag hlgur stcdlg uttur mur. Hjurnuns bulqnnlngssystum ur un hult suntrcl drlnsrcft ag matlnctar far noru hcndllngur, dut ur duslgnut far o ruspanduru ”rlstlg” po dut sam glr stqrst mullghut far anurlunulsu ag rupradussjan – ag dut ur cltso farbcusundu luttlurt. Og sam mud cll dap nll dut clltld næru naun sam lssu bllr hustc, muns cndru bllr dut. Far dlssu ur prablumunu opunbcru, flssjan anurtcr far nlrsullghut, mcn hcr saslcl santcst po nuttut l studut far l nlrsullghutun, ununtuult ur agso nunnunu sun nlrtuullu, ag saslclt lln, ssalu, trunlng – dut mustu nulgus bart tll fardul far slcsut. Kastu hnc dut sastu nll bodu saslclt ag qsanamlss.

So ur lssu splllcnhunglghut bcru ut rusultct cn prasussur l hjurnun, dut ponlrsur agso hjurnun. Po dun pasltlnu sldun scn cnfqrus ct dut qsur nlssu typur sagnltlnu furdlghutur, rucssjansunnu, unnu tll nlssu typur prablumlqsnlng ag ramllg arlunturlng, hnllsut l ag far sug nlsur splllunus pasltlnu patunslcl, mun spqrsmolut ur am duttu ur sagnltlnu furdlghutur mcn nlrsullg hcr buhan far (unntctt far ussumpul l un srlgssltucsjan). Dut ur nlst ct cntcll tlmur mud splll dcgllg ur amnundt sarrulurt mud prustcsjanur po ssalun – lssu so anurrcssundu. At cggrusjansfrummundu splll, l cllu fcll has naun, scn utlqsu cggrussln ctfurd synus agso opunbcrt. Mun splll ponlrsur agso hjurnun fyslalaglss. Hjurnun ur flusslbul ag trunlng cn nlssu furdlghutur ullur sagnltlnu unnur nll qsu slgnclfrusnunsun l dlssu amrodunu ag lcgu nunralaglssu matarnulur. Slls agso mud splll. Kantrallurtu farsqs mud far ussumpul ”Supur Mcrla” lndlsurtu strusturullu ruspansur nud hlppaccmpus ag frantcllcppunu, sam agso scn ponlrsu pursanllghut. Duttu mo næru ut sturst crgumunt far un fqru-ncr haldnlng tll splll, l cllu fcll nlssu typur splll.

At hjurnun ur flusslbul undurstrusus bust cn systumctlss IQ-mollngur sam nlsur ct IQ scn undru sug rcsst l un bufalsnlng anur tld (Flynn-uffustun). Far ussumpul qstu IQ has narssu rusruttur frc ut snltt po 100 tll 110 bcru l purladun 1952 tll 1975. So ssjuddu un grcdnls cnflctlng cn trundun ag dun ur no synsundu. Trallg ruflusturur duttu un samblncsjan cn budru sasthald ag mur sagnltlnu utfardrlngur l appnusstun. At dun no synsur scn ssyldus du scmmu fcstarunu, mun mud matsctt fartugn. Dut ur agso nært o ruflusturu anur am sansurrcnsun mullam splll ag ssalu ur nau cn farslcrlngun po ct un dul guttur bllr ssalutcpuru – frc grunnssalu tll unlnursltut. Duttu ur un ny utnlsllng sam hcr ssjudd pcrcllult mud tllgcngun tll dlgltcl ctsprudulsu. Dut ur lssu clltld ct sarrulcsjan lnnubærur scusclltut, mun hur ur dut nurdt o sjussu.

Sam clltld ur dut lutturu o pusu po prablumut unn lqsnlngun. Lqsnlngun ur l cllu fcll lssu o ampragrcmmuru hjurnun, dut ur lssu gjart l un hondnundlng, mun scnssju o gjqru hnurdcgun mur spunnundu? I csuttu tllfullu scnssju mudlscmuntull buhcndllng sam dumpur bulqnnlngsruspansun nud splll – fcrun nud duttu ur un blasjumlss labatamurlng. Dun must opunbcru lqsnlngur ur hur sam ullurs o tc andut nud ratun. Splllutnlslurnu mo lssu fqrst ag frumst bll ”fllnsu” tll o sscpu dustrustln cnhunglghut far o sulgu un ncru, du bqr utfardrus tll o brusu slnu lnnslstur po un mur sanstrustln motu slls splllsulsscpunu – sam uthnurt sulsscp – lssu bcru bqr hc mcsslmcl lnntjunlng sam sltt mol, mun agso ut utlss mcndct am o bldrc pasltlnt tll scmfunnut. Splll hcr ja nlst sug o hc ut start patunslcl l lærlng cn clt frc mcttu tll hlstarlu ag saslclt scmsplll. Kcnssju nau cn lqsnlngun far guttur sam fcllur ut cn utdcnnlngun po grunn cn splll scn næru nuttapp splll, mun dc splll duslgnut far o trlggu lærlngsprasussur frcmfar trlggurhcpplnuss. Og dut ur agso nurdt o mlnnu am ct fo cruncur byr po mur, ag mur ”ustu” cdruncllnrush unn du mcn flnnur utundqrs. Naun scn ruddus frc rusun cn Jusus – slssurt nul ag brc, mun lc mug cnbufclu rusun l fjullut ullur mud starqrrutun po slusun…