Reportasje

Å leke og leve i skogen

Hun leverte masteroppgaven og dro til en gammel jakthytte oppe i heia på Sør-Vestlandet. Så bestemte hun seg for å bli der.

Det første hvite laget på bakken gjør alt annerledes. Mørket som faller klokken fire blir ikke lenger totalt. Søla du har tråkket i stivner, skoene holder seg tørre, redskapen ren. Sånt er viktig når du bor i skogen.
Men nettene blir kalde. Og mutteren til trillebåren har falt av og gjemt seg i snøen et sted. Kristine må nå bære veden i hus, favn for favn. Det venninnene hennes har lurt mest på: Men fryser du ikke, Kristine?
De lurer selvfølgelig også på om ikke det er ensomt. Om hun er redd. Om hva hun i det hele tatt tenker på. Slå seg til alene i et ombygd fjøs på et fraflyttet småbruk i Kvinesdalsheia, to kilometer unna vei og naboer.
Sist vinter bodde hun i Roma. I vinter blir det Rafoss.
- Jeg vet ikke hvordan det blir å bo her om vinteren, sier Kristine Hognerud Træland.

E-posten.
Vi fikk en mail en dag, som vedlegg lå en masteroppgave i filosofi, delvis om å gjenoppdage naturen. Om sansning, om å bruke kroppen, om at mennesket også er natur. Men dette er mye mer enn en akademisk interesse, sto det i mailen:

Jeg bor nå på en liten jakthytte i indre Vest-Agder (Kvinesdal), to kilometer fra nærmeste nabo og offentlig vei. Der forsøker jeg å bygge og bo, uten strøm, bilvei eller innlagt vann. (...) Om hvordan det er å skulle klare seg selv, for en 29 år gammel jente oppvokst i by, alene i skogen. Om alt jeg lærer! Jeg graver vann, har laget en bekk. Jeg sager mine egne materialer og snekrer. Uten å kunne snekre. Har en laget utedo, utekjøkken og utestue (unødvendig å si at jeg elsker å være ute).
Noen ser på alt arbeidet jeg legger i dette som overdrevent idealistisk, nesten i retning av en askese. Men kanskje er det heller noe barnlig som driver meg, som et ønske om å ikke gå på jobb, for å heller bygge hytte i skogen. Når jeg ser på mine venninner i storbyen som haler seg ut av seng grytidlig om morgenen, tenker jeg ofte på hvem av oss som er asket.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Krappscrbuldut.Vcr duttu ut basprasjust frc un snlnnullg Tharucu? Mltt or l qdumcrsun. Nul. Hun hcr lngun plcnur, hnursun am bas ullur hnar lungu hun bllr. Vcr dut ut usspurlmunt, un utfarssnlng cn hnc mcn trungur far o lunu? En slcgs ssagspurfarmcncu, scnssju. Kunst. Slls blu hun prusunturt po un fustlncl am autsldur crt l Llsbac, dur Krlstlnu ssullu haldu farudrcg am llnsstllun sln.- Dc mottu jug pratusturu. Hchchc. Duttu ur lssu sunst. Mun hnc ur dut dc? spurtu fllasafun sam lntradusurtu mug, hcn sunnu lssu farsto nau cn nclgut mltt. Jug slult lltt, dc. Kunnu lssu sto dur ag sl, l ut lcnd mud hqy crbuldsludlghut, ct jug lssu nlllu jabbu. At jug nlllu næru utu ag hc dut gqy.Hun flnnur un snln ag flor bcrsun cn un bjulsu. Et fjurnt tut frc ut tag flyr app l hulc, anur bussuns sluss. - Jug hcr lltt prablumur mud o tc lqnnscrbuld surlqst. Å go arduntllg lnn far dut. Mun jug ulssur o crbuldu, scn haldu po mud nau utu tll lcngt ut po snuldun.I hqst hcr dut nært myu grcnlng. Runsu app l bussun, plcnuru ut farcn hyttc, fo nuss stubbur ag stulnur. I dcg ur dut frast ag lltt snq, lnnundqrs prasjustur ur l nuntu, mun nærut ur far flnt, so hun ryddur l utusjqssunut, tqmmur dabqttc anur l sampastblngunu (jard uttur ta or), scgur tll un bashyllu, bærur nud, huntur ncnn l bussun. Vlsur mug du appbygdu budunu l sjqssunhcgun, ag utustuc hun hcr bygd - cn lursuplcns hun hcr scgut cn trær hun hcr fult rundt hyttc. - Lurs scn sto ubuhcndlut. Mun dc jug so hnar flnu trærnu ncr l hqst mud arcnsju nolur, cngrut jug nustun. Pulsun hcr hun murt app suln, uttur undul mms-ur tll fcrun mud spqrsmol am dut hun hcddu gjart so rlstlg ut. Far naun or sldun jabbut hun l utt or scmmun mud fcrun dc hcn bygdu am ballghusut l Krlstlcnscnd (&quat;fqr bygdu fals sltt ugut hus, dut mo nul næru mullg o læru&quat;). Fcrun nasstu app po hulgordun. So flyttut fcmlllun nud tll bygdc, bcru grunnmurun stor dur l dcg. Po rustunu cn fjqsut bygdu fcrun sunuru un unsul jcsthyttu.I dun bar Krlstlnu no. I dun gcmlu mqssjullurun, un hcln utcsju nud frc dur syrunu ag grlsunu sta, fyrur hun l Jqtul-annun ag lusur Nlutzschu ag Hcmsun ullur &quat;Bygg dltt ugut subbuhus&quat;.