7 grunner til å velge livet på fjellet

Bokstavelig talt på fjellet, like under tregrensa, 900 meter over havet − med himmelen som tak og villmarka som lekegrind − ligger fjellbygda Skåbu. Med 2,5 mil til kommunesenteret og 2,5 timers kjøring til Gardermoen, ligger bygda i en av storsamfunnets mest attraktive bakgårder. Samtidig ligger bygda i Jotunheimens forgård med kort vei til Gjende, Beitostølen og Valdresflya. Skåbu er faktisk Nord-Europas høyest beliggende bosted, med utsikt til intet mindre enn tre nasjonalparker, Rondane, Langsua og Jotunheimen.
Sekundene går saktere
Lyset, landskapet, stillheten og den klare lufta i denne lille, rare bygda kryper under huden, finner veien til hjertet ditt og gjør noe med sjela di. Det er som om tiden mellom sekundene går litt langsommere her. Det er også slik at stillheten i den snøkledde fjellbjørkeskogen kjennes litt mer på kroppen enn noen annen stillhet, og at høstlufta faktisk er så klar at stjernene speiler seg i den om natta. Lyset som flammer over himmel og fjell i vintermånedene forhekser deg; det smyger seg inn i hver celle og gjør deg energisk, takknemlig og glad.
Mon tro om det kan være litt lettere å eie lykken på et slikt sted, langt bort fra rutetidene og lunsjavtalene?
Fulgte drømmen – ikke strømmen
Her i Skåbu har familien Sande Wangen valgt å leve sine liv. Ida Aasne (28) er lærer, Håvard (31) er trafikklærer. Hallvard (3) og Erlend (5 mnd) må, som alle andre barn, ta konsekvensene av foreldrenes bostedsvalg. De vokser opp langt borte fra store barne- og ungdomsmiljøer, teatersaler, håndballhaller og golfbaner med organisert, profesjonell eller privat oppfølging. Likevel har de moderne foreldre som henger med i samfunnsutviklingen. Ja, for man kan faktisk helt fint leve et moderne liv i en høyfjellsbygd i våre dager. Her er kort vei til alt, 4G i bøtter og spann, barnehage, 1.-10.-skole og mange fritidstilbud. Ida Aasne og Håvard har tatt sitt valg − de ønsker et lite, men trygt oppvekstmiljø for sine barn og vill natur i sitt nabolag.
Mon tro hva en oppvekst gjør med deg når du har fjellandskapet som lekegrind, lysets skiftninger som bakteppe og en mamma og pappa som ser gull der mange andre ser gråstein? (saken fortsetter under bildet)

Her er syv grunner til å velge livet i Skåbu
1. VILLMARKA SOM NABO
− Naturen her, nærheten til villmarka og fjellene, er hovedårsaken til at vi bor her, forteller Ida Aasne. − Naturen gir oss så mye: utviklingspotensial, utfordringer, spenning, ro, og sist, men ikke minst, store mengder hverdagslykke. Den brukes til jakt, fiske, hundetrening, lek, rekreasjon, løypekjøring, lange turer, korte turer, helgeturer og ettermiddagsturer. Håvard er ivrig jeger og aktiv i fuglehundmiljøet. Med naturen så tett på, har han mulighet til å bruke den ukentlig, gjerne daglig, uten større planlegging, sier hun.
− Hallvard på tre år er mye med ut. Han lærer å kjenne pipet fra hauken og skratten fra rypa, og kan allerede fjellenes navn og historia til rovdyrene som lever her. Gjennom dette håper vi at barna våre vil lære å legge merke til de små øyeblikkene, og bli nysgjerrige og utforskende. Barna har drømt seg gjennom kilometervis av frossent vinterlandskap; godt nedpakket i pulken, med engelsksetteren som trekkhund, pappa som veiviser og mamma som spiskammer, ler hun. Sti- og løypenettet er uendelig her, godt merket, og med fjellområder, nasjonalparker på alle kanter.

Mon tro om drømmer skapt i slike omgivelser, langt fra støy, eksos og stråling, gjør noe med deg?

2. KORT VEI TIL STORSAMFUNNET
Husets far, Håvard, jobber med trafikkopplæring i kommunesenteret 2,5 mil fra Skåbu. Mange av innbyggerne her gjør nettopp dette, dagpendler til jobb i kommunesenteret Vinstra, eller andre nabobyer.
− En halvtime i bil til jobb er overkommelig. Den lille bygda vår blir på en måte storsamfunnets hemmelighetsfulle hage; kort vei til offentlige tjenester og tilbud, men samtidig en vakker og stille fjellhage. Her lukker vi porten til mas og jag, og lever et moderne liv med litt andre rammer – og så åpner vi bare porten når det passer oss. Vi tar gjerne en tur til byen en helg for å få slippe å lage kaffelatten selv, gå på teater eller bare tusle rundt og se på liv og leven. Men følelsen av å kunne reise hjem til sin hemmelige hage, eller få bli igjen når hyttefolket kjører søndag ettermiddag, er herlig, sier Håvard.
− Når man får barn, ønsker man det beste for dem. Vi gikk noen runder med oss selv; hvor er det best for våre barn å vokse opp? Hva er våre verdier? Vi ønsket å følge magefølelsen − ikke strømmen, legger han til.

Mon tro om menneskene som lever sine liv her, vannes og gjødsles her, også kultiverer en indre fjellhage?

3. TRYGGE OPPVEKSTFORHOLD
− I desember tenner den lave kveldssola kobberrøde bål langs fjellene i horisonten når jeg henter eldstemann i barnehagen, forteller småbarnsmoren.
Oppvekstsenteret har en tydelig entreprenøriell profil, og spiller en viktig rolle i det lille bygdesamfunnet. Her utdannes elevene til å bli kreative, samfunnsaktive borgere som ser muligheter − og utvikler kompetanse til å gjøre noe med dem.
− Vi mener vill natur som tumleplass, og en entreprenøriell profil på grunnskoleløpet, utruster barna med de egenskapene de trenger i framtida, sier Ida Aasne, som selv er utdannet lærer og mener gode oppvekstforhold ikke nødvendigvis er synonymt med høyt elevantall og utallige fritidsaktiviteter.
− Vi ønsker å skape nærhet til naturen. Det er en fritidsaktivitet uten aldersgrense, som alle kan lære av, og hvor alle kan finne noe de mestrer.

Mon tro hvordan man skal finne plass til kreativiteten hvis alt man er med på er ledet og styrt av voksne? Mon tro hvordan barna skal lære å bli selvstendige hvis de lærer slavisk etter oppskrifter i lærebøkene?

4. STILLHETEN OG UTESUSET
− Stillheten er også en viktig grunn til at vi ønsker å bo på fjellet. Og med stillhet kommer ro. Og behovet for ro og stillhet blir større og viktigere å finne når man befinner seg midt i småbarnslivet, humrer Håvard.
− Det viktigste av alt; her kan vi bruke stillheten til å oppdage nye lyder, sier han og legger han til:
− Vannet som fryser til is har en singlende, syngende lyd. Rimfrosten som pakker sine kalde isnåler rundt grener og strå en tidlig vintermorgen, har sin egen klare, knitrende tone. Til og med snøkrystallene som funkler og glitrer i morgensola kan du høre, viss du bare er oppmerksom nok.

Mon tro om den gjør noe med dem, den stillheten ingen andre hører? (saken fortsetter under bildet)

5. LYSET
− Vi kan sitte i stua med morgenkaffen og følge naturens eget lysshow som utspiller seg i horisonten i sør, aldri en dag er lik. På denne årstida farger lav kveldssol Rutenfjella i kobberrøde fargetoner, forteller «skåbygdingen».
− Du blir rett og slett trollbundet av lyset på fjellet. Vi blir aldri lei av å følge lysets skiftninger; det kjente fjellandskapet endrer seg gjennom døgnet og året, og gir oss stadig nye naturopplevelser. Sola viser sin makt og sin skjønnhet ved soleglad og solefall. Utsikten vår blir som et enormt kinolerret der fjellene og lyset spiller hovedroller. Noen ganger flammer nordlyset opp, danser over fjellene og farer gjennom bygda før det vender hjem, beskriver hun.

Er det dette lyset som gir dem livskraften, takknemligheten og gleden over å leve her?

6. HYTTETRIVSEL
I Skåbu har hyttefolk og fastboende utviklet en slags symbiose der begge har glede av hverandre. Hyttefolket er en del av bygdelivet.
− Vi møter dem på butikken, på bygdaarrangementer som julemarked og på sommerfestivalen Liv Lågå, likeså som i skiløypa og ved fiskevannene. Hyttene er godt integrert i bygda, og mange her lever av å rigge tomter, vedlikeholde og bygge hytter og levere hytteinteriør, forteller hun.
I VG, Cosmopolitan og Birkebeineren har Skåbu blitt omtalt som den ukjente kjendisbygda med det enorme turterrenget. Kongefamilien har som kjent hytte i Sikkilsdalen, så er du heldig kan du møte både Prinsen og Pølsa (Øystein Pølsa Pettersen journ.anm, gift med ei skåbujente) på butikken, og mange andre kjente og ukjente har valgt å la hyttedrømmen bli virkelighet under skåbuhimmelen.
− Vi ønsker alltid nye og vel-etablerte hytteeiere velkommen.

Mon tro om hyttefolket setter pris på at det fortsatt er lys i husene i fjellbygda, at butikken er åpen når de kommer sent fredag ettermiddag og at noen sier fra hvis et vindu er glemt åpent?

7. LOKALT ENGASJEMENT – DU KAN GJØRE EN FORSKJELL
Det har midt i januar. Ida Aasne og minstemann Erlend er på vei til bygdahuset og dugnadsarbeid for trekkhundklubben.
− Når man setter familielivet i sentrum, har man et ønske om å påvirke barnas oppvekstmiljø, barnas og våre egne fritidsaktiviteter og framtidsutsikter. På en liten plass har man stor mulighet til å bidra og til å gjøre en forskjell. Vi er engasjert i barnas oppvekstvilkår, i bygdesamfunnet som bosted og i friluftsmulighetene som finnes her. I Skåbu skjer det stadig positive ting både i sentrum, på skolen, innen reiseliv og turisme. Det er viktig at vi som bor her engasjerer oss og trekker lasset slik at vi ikke havner i storsamfunnets distriktsfiendtlige sluk. Samhold gir styrke, man vokser faktisk på ikke å følge strømmen.

Mon tro om det er denne følelsen av å gå motstrøms som gjør dem sterke og trygge i sine valg?

Ida Aasne stopper opp. Smiler mot Erlend som sover i barnevogna. Løfter blikket mot de kjente fjellene i horisonten og trekker inn den rene, friske fjellufta. Januarlyset farger himmelen i gylne fargetoner. Dette magiske lyset, denne vakre stillheten, dette kjente landskapet − denne lille, rare bygda − har sirklet henne inn.
Jammen er jeg heldig, smiler hun.