5 kokebøker som nekter å dø

Et vennepar flytter. I ryddingen meldte de meg om at en kasse med det som trolig var mine eiendeler, sto i deres bod. Skulle jeg ha den? Skulle den kastes? Kort tid hadde jeg fått kassen. Den luktet kjeller og fuktskader, men den ble åpnet i spenning. Hva kan ligge i den 15 år gamle kassen? Masse papirer. Utklipp fra studentavisen jeg en gang jobbet for, utklipp med gamle artikler jeg har skrevet, eller tenkt at jeg skal lese, fra den tiden artikler ble skrevet i papir i aviser med trykksverte. Her lå også minidiscer med opptak - fra den tiden vi gjorde intervjuer med slike lydopptagere. Her var CD-plater med Boards of Canada, Blur, Midnight Choir, her var Tom Waits, Korn, en deilig blanding. Her var bøkene til Thor Heyerdahl og en rekke reiseklassikere, som vi leste for over tyve år siden da reising var noe vi drev på med, globale mennesker som vi var. Og nederst lå den, den svære boka med det forferdelige omslaget. Jeg husker ennå at jeg fliret av den. At jeg nektet å kaste den fordi jeg likte å tulle med den. Kokeboka Norges nasjonalretter - en matglad reise i vårt eget land (Norsk Fakta Forlag, 1999). Hvem bruker ordet "matglad"? Og hvilket forlag kaller seg Norsk Fakta Forlag, altså med en slik orddeling? Den kilotunge boka ble gitt ut i ironitiden, da Bård og Harald regjerte på TV, i tiden da hipstere lo av det tussete "norske" og ungdomskulturen for alvor orienterte seg mot verden. I en tid der vi oppdaget sushi og indisk, ruccola og kaffe latte, der vi spiste finere kinesisk og meksikansk. Og da ga de altså ut Norges nasjonalretter, med en forside som skrek Senterpartiet, Norway in a Nutshell og sjåvinistisk 17. mai. For 15-20 år siden var det som du skjønner, fjernt for enkelte av oss å åpne en bok om Norges nasjonalretter. Mye vann har rent i elvene siden den gang. Nå spiser vi rakfisk frå Hallingdal lille julaften, lager fårikål om høsten, makrell med rømme og potet om sommeren, vi har servert mølje, har laget langtidsstekt elg, multekrem og svineknoker, selv lefse har vi hatt, og flatbrød har vi laget, ja, vi har omfavnet oldemor og den norske kulturarven. Og så åpnet vi kassen med boka, og begynte å lese. Det var som om å være engelske lorder som på 1800-tallet oppdaget landet vårt. Allerede har vi laget raspeball med saltkjøtt. Mer kommer til helga.

Her er noen av rettene i boka:
Nøttekake med multefromasj, Kveitesodd, Finnbiff, Multesuppe, Byggrøt, Tyttebærgrøt, Surbrød, Sild i form, blodpudding med brød, Potetlefse, Verdens beste, sodd, Fårefrikassé, Mor Monsen, Fyrstekake, Klubb med flesk og duppe, Rømmegraut frå Tydal, Raspeball med kjøtt og kålrabistappe, Bergensk surstek, Bryllupskling, Tilslørte bondepiker fra Bryne, Jegergryte, Gomme, Sørlandsk fiskesuppe, Klinelefse, Ertebrød, Ølost, Småmat, Rakørret kokt i øl, Fersk suppe, Svineribbe, Sylte, Fløteomelett og mye, mye mer.

Boka tar for seg lokale norske mattradisjoner og oppskrifter fra landsdel etter landsdel. Boken er rikt illustrere. En nytelse, skriver forlaget, selv før maten er ferdig servert. Forfatter er Arne Brimi og Ardis Kaspersen. De har produsert «dette mesterverk med mer enn 1100 retter», i samarbeid med 6 andre mesterkokker. Boken er på totalt 352 sider.
(Se fire andre anbefalte kokebøker under.)