3 utvalgte overnattingsturer nær Oslo

Alle store eventyr starter i det små.
• Små turer gir store naturopplevelser.
• Små turer bygger erfaring til lengre turer.
• Små turer kan enkelt kombineres med hverdagslivet.
• Små turer gir størst overraskelser.
• Små turer er rimelige og miljøvennlige.
• Små turer gir store opplevelser for liten innsats.
• Små turer passer for alle uavhengig av alder og tidligere erfaring.

Denne teksten er basert på boka Kortreist - 70 fine hengekøyeturer fra Norges 15 største byer. (Med tips til kortreist friluftsliv i hverdagen, overnatting i hengekøye, og konkrete turbeskrivelser for dags- og overnattingsturer.)
Den unike naturen rundt hovedstaden spenner enormt bredt. Oslomarka favner store skogsområder med både nær villmark og vill nærmark. I Østmarka kan du gå på eventyrferd i trolsk urskog, i Nordmarka kan du dingle på en bynær kolle, og i vest kan du besøke bratte og mektige naturseverdigheter. Nord for Drammen venter ville Finnemarka med sine smale stier og spennende tråkk. Reiser du lenger sør kan du besøke en svært spennende kolle utenfor Tønsberg, som gir deg en natur du neppe har sett før.
For oss som bor og lever i og rundt Oslo, venter alle disse naturopplevelsene på oss rett i nærheten. Lett tilgjengelige og likevel langt unna. Her kan du lese hvordan du kan besøke tre vakre overnattingsplasser.

Tonekollen - Østmarkas villeste utsikt
I de ville naturområdene i Østmarka naturreservat ligger en vidunderlig kolle som gir vid utsikt over skogkledde åskammer og sjøer. Tonekollen (368 moh.) er den høyeste toppen i Østmarka naturreservat, og en av våre absolutte favoritter. Kollen er ikke den mest tilgjengelige, men til gjengjeld er det roligere omgivelser og mye villere natur.

De fleste som vandrer til Tonekollen, kommer på sti fra Vangen og Bysetermåsan, men vil du ha en spennende vri på turen, padler du kano over Mosjøen før du vandrer til toppen av kollen. Da tilbakelegger du til sammen 6 kilometer hver vei, hvorav omtrent 2 kilometer i kano. Turen opp til toppen av kollen går inne i naturreservatet, et relativt lite reservat med mye variert og uberørt skog. Her uler ulven i nattetimene, og storfugl klukker i morgentimene. Et lite stykke villmark rett ved hovedstaden.

Vårt eventyr inn mot Østmarkas hjerte starter ved Bysetermåsan. Naturen har tatt frem malerskrinet, og trærne står i høstdrakt denne oktoberdagen. Stien følges oppover mellom Kjerringhøgda (349 moh.) og Mortåsen (318 moh.). Et tydelig stikryss dukker opp der terrenget skråner nedover igjen. Fra dette følger du stien nordover mot Vangen Skistue oppover bakkene mot Vangsåsen. På Vangen kan du hilse på dyrene, leie kano og smake Østmarkas beste boller før turen fortsetter ned til vannkanten. Her byttes fjellstøvler ut med padleårer og kano.

Skogen speiler seg i det blanke vannet på Mosjøen, en bortgjemt perle av et vann i Østmarkas skoger. Nordøst i Mosjøen leder et trangt sund inn til Luttjern der kanoen settes i land i nordenden. Herfra følges den blåmerkede stien langs vannets nordøstlige side til du står rett sør for ryggen opp til Tonekollen. Tydelig sti går innover i den tette blandingsskogen og oppover kollen. Det finnes flere stier opp til toppen, men stien fra sør er bred og en av de enkleste. Øverst i bakken passerer du en imponerende varde før utsiktspunktet litt lenger nord nås. Skogen endrer seg gradvis fra tett blandingsskog til høyreist furuskog, og sakte, men sikkert åpner den seg så vi får smellvakker utsikt mot Tonevannet, Mosjøen og resten av Østmarka i all sin prakt.

Lårvika - en smak av villmarka
Lårvika (614 moh.) er et fredelig skogsvann nordvest i Finnemarka, et vidstrakt villmarksplatå med dyp granskog, fiskevann, myrområder og luftig furuskog i høyden. Har du først vært i Finnemarka, kommer du garantert tilbake. Naturen her oppleves vill og urørt, både om du følger merkede stier eller utforsker uoppdagede kriker og kroker på egen hånd. Best av alt, Finnemarka ligger like nord for Drammen og bringer villmarka til folk flest.

En perlemorsommerfugl letter da vi vandrer fra parkeringen ved Djupengropveien langs skogsveien et stykke sørover, frem til den blåmerkede stien som tar oss østover. Herfra skal vi dypere inn i Finnemarkas skoger i retning Breili og følge samme sti hele veien til Lårvika. Turen er 5 kilometer lang med en stigning på 85 høydemeter, og store deler av turen går gjennom den nordvestre delen av Finnemarka naturreservat. Dette er en rute som egner seg godt for familier og andre som vil ha en smak av villmarka uten å gå for langt. Det er gode muligheter for å overnatte i både telt og hengekøye ved Lårvika.

Stien tar oss langs sørenden av det idylliske Gudbrandstjernet (560 moh.), før vi krysser grensen inn til Finnemarka naturreservat, som er vernet for å ta vare på et større område med gammel og lite påvirket skog som er karakteristisk for regionen. Vi kjenner allerede på en intens dragning mot resten av villmarka i Finnemarka og får lyst til å fortsette helt til østsiden av villmarksplatået. Blåmerkingen tar oss videre langs nordsiden av Gørrputt og langs sørsiden av Tretjerna, før stien stiger oppover i skråningen mot Lårvika. Her er skogen luftig, og det er flere telt­ og hengekøyeplasser rundt vannet. Pakk gjerne med fiskestang. Det skal visstnok være god ørretbestand her.

Åletjønnkollen - utsiktstur med særpreget natur
Nordvest for Tønsberg by ligger et trolsk landskap med skogkledde koller på rekke og rad. En av de aller fineste kollene her er magiske Åletjønnkollen (366 moh.). Fra toppen har du praktfull utsikt samtidig som du vandrer gjennom fredfullt terreng og meget særpreget skog.

Turen til Åletjønnkollen er 7,5 kilometer lang og har en stigning på 300 høydemeter. Det er helt vindstille da vi følger stien nordøstover fra parkeringen ved Trollsvannet (174 moh.). Vi ledes inn dalsøkket mellom Middagsåsen (271 moh.) og Dalseteråsen (283 moh.). Etter kort tid passerer vi et bratt parti med rasmark, før vi fortsetter inn Delingsdalen med frodig blandingsskog. Her er både høstfargede blader på trærne og noen varmgule blader som allerede har gitt tapt og dekker skogbunnen. Langs Delingsdalen og i lia østenfor var det noen mindre skogbranner i løpet av sommeren 2018, og det er fremdeles synlige spor å se etter brannen. Det er likevel forbausende hvor raskt naturen igjen starter å spire, og her vokser allerede friskt, grønt gress.

Fra stikryss innerst i Delingsdalen følger vi stien mot øst og gjennom dunkelgrønn granskog. Signalrøde fluesopper og en ensom brunskrubb hilser oss i den skyggelagte lia. Herfra fortsetter turen over høydedraget og ned til sørøstenden av Åletjønn (204 moh.), forbi demningen og videre nordover på grusveien øst for vannet. Her står skilt som lover utsikt på Åletjønnkollen om 1,4 kilometer. Vi følger en tydelig sti gjennom løvskogen og skvetter da en storfugl letter fremfor oss i lia. Terrenget stiger stadig, og snart får vi utsikt mot sørøst. Her kan vi skimte Tønsberg og Slottsfjell bak skogkledde åser. Mot vest er utsikten vidstrakt mot Åletjønn og Skrimfjella i horisonten.

Naturen på toppen av Åletjønnkollen er særpreget som følge av en større skogbrann som herjet her i 2016. Store furukjemper står med svartfarget stamme, og mange av gigantene har måttet gi tapt. Enorme rotvelter og utbrente trær ligger strødd. På skogbunnen har røsslyngen fått fri boltreplass i den mineralrike jorden. Røttene til røsslyngen overlever gjerne den intense varmen fra flammene og lyngen klarer dermed å returnere relativt raskt etter en skogbrann. Kveldssolens siste stråler skaper lange skygger mellom majestetene på Åletjønnkollen. I den myke lyngen tar vi kvelden, i selskap med store furukroner og glitrende stjerner.