Systemkritikk

Det trengs kraftige virkemidler for å gå fra sløseøkonomi til reparatørsamfunn. Men vi kan lære av norsk historie:

Hvordan vet hele dyreriket intuitivt hva kroppen trenger? Og når mistet vi mennesker den evnen? To forskere som har gjort spiseforsøk på 30 ulike arter, mener å ha løst mysteriet. Svaret er så enkelt at man nesten ikke kan tro det.

Ny bok undersøker minimalismens røtter – og hvorfor så mange ønsker seg en hverdag med færre ting, mindre støy og stimuli.

Professorene som utredet nye alkoholråd i Norden, foreslo at vi trygt kunne drikke to glass vin om dagen. Hvorfor endte vi likevel med råd om totalavhold?

Vår tro på fremskritt har blitt en ideologi - en sekulær religion – som trøster menigmann og beriker de mektigste. Frem til kollapsen, ifølge ny bok.

Verden har snart 200 millioner registrerte kjemikalier. Mange av dem gjør livet vårt lettere – noen klusser med oss og ungene våre, skriver Unni Eikeseth, forfatter av Vårt kjemiske liv.

Tidlig på 1900-tallet la en amerikansk tannlege ut på en tyve år lang ekspedisjon på jakt etter svaret.

Den oppløftende historien om familiefaren som kvittet seg med iPhonen. Og alt som da skjedde.

Neste år kommer «forbruksfesten» tilbake. Men ekte frihet har vi kanskje hatt mer av i år.

Undersøkelse av over 40 000 barn og ungdommer viste en negativ og lineær sammenheng mellom skjermtid og dårligere psykisk helse.

"Friske mennesker er i ferd med å bli utslettet. Jeg burde skjønt hva som holdt på å skje." Harvest presenterer: en klassiker om samfunnets fokus på sunnhet - og diagnoser.

- Barn i dag har det jevnt over bedre enn noen gang. Bortsett fra på ett punkt: De er aldri alene, skriver psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery.

Det må være underlig å bo i den fattige delen av verden og se at menneskene som bor i den rike delen av verden først bruker enorme summer på å kjøpe ubrukelige ting, og deretter klager over at de drukner i de samme tingene.

- Vi streber etter å opprettholde og gjenopplive en markedsøkonomisk modell som er årsaken til alt dette. (...) Jeg vil ikke lyve til meg selv lenger. (...) Altså tar jeg beslutningen om å forlate regjeringen i dag.

Må vi kjenne et sted for å bry oss om det?

Får vi et bedre samfunn om alle jobber litt mer?

Fiskekvoter verdt hundrevis av milliarder kroner blir gitt bort helt gratis til en liten klikk med rikfolk.

Vi setter vår fremtid i fare, skriver det største antall forskere som noen gang har signert og formelt stilt seg bak en publisert tidsskriftsartikkel.

Hvorfor har vi så lite tid, når vi ikke jobber mer enn før? Kanskje er rikdommen selve problemet.

I møte med klimakrisen må vi ty til to menneskelige kraftkilder, skriver filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen.

Vi har valgt velstand fremfor fritid. Det skal vi fortsette med, ifølge politikerne.

Det beste klimatiltaket er å redusere arbeidstiden. Da vil det grønne skiftet også handle om det som betyr aller mest for oss: Livskvalitet.

Hvorfor måtte levestandarden tredobles fra din tid?

Kanskje må vi heller tvinge oss til å tenke igjennom hva i vår levestandard vi vil bevare, og hva vi (ganske) lett kan gi slipp på.

Erik Dammann (83) og Øystein Dahle (76). Om det store dramaet i vår tid.