Den uredde Tonje Jacobsen-Loraas

Preget av vår frykt for å ligge på latsiden, jager vi barna gjennom en livsfase som har alt å vinne på å få være mest mulig uforstyrret.

Jeg tror at frykten for å gi barna leksefri, handler om voksnes generelle frykt for aktiviteter uten nytteverdi.

Og hva sier man til barna, når kloden brenner?

Jeg har knapt møtt en mor som kombinerer amming av spedbarn og fulltidsarbeid – og har det bra samtidig.

Grønn feminisme behandler kjønnene likeverdig, ikke likt, for å ta hensyn til åpenbare biologiske forskjeller. Den verner om menneskelig reproduksjon på samme måte som den verner om reproduksjon på vår klode for øvrig.

Det er avgjørende å finne beskyttelse mot flommen av inntrykk. Og mot alle kravene man så lett stiller til seg selv.

Ja vi elsker dette landet, som det stiger frem. Gjør vi virkelig det? Laks meg her, og Equinor meg der, vi gir med høyrehånda og tar det dobbelte med venstre. Hvor i all verden er komiteen for helhetlig tenkning?

Denne unntakstilstanden vil for alltid være med oss, som et stykke underfundig, langsom og nær tid.

I anledning kvinnedagen deler Tonje Jacobsen-Loraas raust fra kammerset - om egne oppheng, kulturell vrede og indre sårhet.

Vi drømte om en flokk med unger. Et premiss for planen var en rekke livsendringer.

Burde jeg skamme meg for å ville fly barna til det økologiske saltvannsbassenget på Kreta, der de lærte å svømme?

Kravet om tempo og vekst gjennomsyrer livene våre. Men jeg vil ikke kurses i stressmestring. Jeg vil lære meg å mestre langsomheten.