Meninger

Vi trenger et nytt syn på natur

Det er måten vi har tenkt på som har ført til det ville forbruket av naturressurser og kollaps i økosystemene. Vårt samfunn kan bare reddes ved at vi ser at naturen og alt liv har en egenverdi.

I sommer publiserer vi godbiter fra arkivet. Denne artikkelen ble først publisert 29. januar 2020.

I debatten om vindkraftutbygging i Norge er det mange som sier at de er bekymret for klimaet og som av den grunn ønsker utbygginger i de siste restene av inngrepsfri natur. – Det er så mye plass i Norge, sier de. – Jo mer vindkraft vi bygger, jo mer kullkraft blir skjøvet ut, proklamerer de blågrønne og ser åpenbart ikke det absurde i å isolere klima fra naturens økosystemer. På spørsmål om hvilken natur de ønsker å bevare i sin iver etter å redde klimaet, rister de oppgitt på hodet – dette har de ikke tenkt på. De frykter klimaendringer, ikke fordi det kan føre til alvorlige endringer i jordens økosystemer, men fordi det kan gi mer urolig vær og oversvømmelser samt føre til økt ubehag for en selv.

Ja, verden har et alvorlig klima- og miljøproblem. Men den storstilte ødeleggelsen av norsk natur til bygging av vindkraftanlegg vil ikke løse dette problemet. Natur- og miljøskadene per kWh er større ved utbygging av vindkraft, enn ved noen alternativ energiproduksjon. Det er ingen miljøproblemer i verden som påvirker så mange mennesker negativt som tap av natur.

FNs naturpanel advarte våren 2019 om at en million arter står i fare for å dø ut om vi ikke redder økosystemene de lever i. Hovedårsaken til denne forestående artsdøden er tap av arealer (til vindkraftutbygging, boliger, jordbruk, veier, hytter, osv.) og overhøsting.

Det er én åpenbar sannhet som må gå foran alle verdens ønsker om økonomisk gevinst, og det er å bevare naturmangfoldet på jorden.

Det er én åpenbar sannhet som må gå foran alle verdens ønsker om økonomisk gevinst, og det er å bevare naturmangfoldet på jorden. Vi kan ikke ta mer av jordens grønne lunger, jordens leveplasser for dyr og fugler, for insekter, planter, moser og myr. Det finnes ikke noe grønt skifte som kan redde denne naturen om vi skal bygge ut, grave og sprenge for å lage noe som skal forsyne oss med energi i 25 år. En mer absurd og farlig tanke skal man lete lenge etter.

Vern og restaurering av både skog og myr er svært avgjørende for å bevare naturmangfold og holde klimagassutslipp nede, likevel hogges det gammelskog og raseres myr i stor skala av de som bygger vindkraftanlegg i Norge.

Et grønt skifte består ikke i mer teknologi, plast, strømlinjer, satellitter, datakraft, rotorblader, skjermer, «grønn» olje eller kull. Et grønt skifte består i å endre vårt tankesett til å ta innover oss hva som virkelig ER viktig og grønt; den naturen vi er en del av. Vi må innse at vi må verne den gjenværende naturen ifra den rovdriften vi selv har forårsaket.

Hva hjelper det vel om vi klarer å «redde» klima, hvis de alvorlige naturraseringene bare eskalerer?

Foto: Wenche Dahle

Vi har for eksempel allerede mistet mer enn 60 % av ville dyr siden 1970 (målt i individer). Det er alvorlig fordi naturen og artene i den skaffer oss alt vi trenger for å leve – som rent vann, ren luft, mat, materialer og medisiner.

– Arter har alltid dødd ut, sier de blågrønne. – Litt artstap må vi regne med når vi skal redde oss selv fra klimaendringene. Ja, men ikke i et så raskt tempo som nå – og ikke som en følge av én arts ødeleggende og bevisste handlinger.

Et grønt skifte består i å endre vårt tankesett til å ta innover oss hva som virkelig ER viktig og grønt; den naturen vi er en del av.

Klimaforsker Bjørn Samset fra Cicero understrekte nylig i et intervju i Teknisk Ukeblad at klimakrisen kun er en av mange faktorer i utfordringene verden står overfor. Han advarer mot at vi praktiserer rovdrift på naturen. I det samme intervjuet sier Samset: «utviklingen av bitcoin er noe av det mest tullete som er gjort. Energimengdene som brukes er helt vanvittige og dette har man altså utviklet i en tid der alt dreier seg om å redusere energibruken».

Tenk gjennom hvilket enormt forbruk av kraft som går til helt unyttige prosesser i samfunnet. Det gjelder ikke bare bitcoin, men uendelig kraftkrevende prosesser som vi egentlig ikke trenger. Det er alt fra datasenter som lagrer instagrambilder og motemagasiner til ny teknologi som skal gjøre alle disse prosessene og arkivene enda raskere og mer tilgjengelig. Alt dette byttes altså ut med natur i et ikke bærekraftig forbruk. Hvis vi skal bygge ut mer vindkraft og vannkraft i Norge så forventes det at det skal være fordi denne kraften skal brukes til noe virkelig nyttig. Det føles ekstra fortvilt når kraften fra ødelagt kystnatur går til noe ingen egentlig har behov for og trenger.

Endringer i arealbruk – som bygging av vindkraftindustri i naturområder – påvirker både naturens evne til å binde karbon og artenes mulighet til å overleve ved endret klima.

Foto: Wenche Dahle

Alle arter trenger et visst areal for å kunne overleve på sikt. Ut ifra kunnskap om sammenhengen mellom tilgjengelig areal for kjente arter, har en beregnet at en halv million arter er dømt til utryddelse på bakgrunn av inngrep som allerede er utført. I bakgrunnsrapporten til FN's naturpanel beskrives de nærmest som «levende døde».

Svekkelsen i naturmangfoldet og klimaendringene har mange av de samme bakenforliggende årsakene. Det gjelder industrialisering, økonomisk vekst og befolkningsvekst. Dette er forhold som både forverrer klimaproblemet og svekker naturmangfoldet.

Endringer i arealbruk – som bygging av vindkraftindustri i naturområder – påvirker både naturens evne til å binde karbon og artenes mulighet til å overleve ved endret klima. Hva hjelper det vel om vi klarer å «redde» klima, hvis de alvorlige naturraseringene bare eskalerer?

Hvis inngrepsfri natur hadde hatt en verdi, så hadde vindkraftutbyggingene i Norge vært gigantiske tapsprosjekt.

Vindkraftinteressene argumenterer som om flatene mellom turbinene i et vindkraftanlegg fortsatt er intakt natur. De som har besøkt et vindkraftanlegg i Norge vet at dette er feil. Hele området som blir berørt av slike utbygginger får et preg av industri. Det bygges milevis med veier og for hver turbin bygges det en oppstillingsplass av betong på størrelse med en halv fotballbane. På Fosen i Trøndelag har det blitt bygget 24 mil med nye veier i fra før uberørt natur for å anlegge Europas største vindkraftverk. Med så store ødeleggelser i norsk fjellnatur skulle man tro at noen snart dro i nødbremsen, men inngrepene fortsetter i like ufortrødent tempo.

Motstanden mot vindkraft handler ikke om at folk ikke liker å se vindturbiner eller er imot økt satsing på fornybar energi. Den handler om at norsk natur nå raseres i rekordtempo og gjøres om til industriområder. Dette skjer uten at naturverdiene er kartlagt på en forsvarlig måte, uten at lokalsamfunn har blitt hørt og uten at det er satt noen «pris» på den naturen som blir ødelagt. Det handler om plassering av disse enorme kraftverkene og at våre viktigste fagmyndigheter innen natur og miljø har blitt parkert på sidelinjen. Hvis inngrepsfri natur hadde hatt en verdi, så hadde vindkraftutbyggingene i Norge vært gigantiske tapsprosjekt.

Harbakksfjellet i Trøndelag der Trønder Energi og Statkraft bygger 30 vindturbiner i fra før inngrepsfri natur.

Foto: Line Harbak

Så hva gjør vi når tiltak for å bøte på klimaendringene bidrar til å svekke naturmangfoldet?

Vi må kutte i energibruket over hele landet. Nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder strømforbruk, kun Kuwait forbruker mer strøm enn oss. Våre ansvarlige politikere burde for flere tiår siden ha vedtatt bærekraftige strategier og retningslinjer for utbygging av fornybar energi.

Det vi skal skaffe til veie av fornybar kraft for fremtiden kan ikke være naturødeleggende vindkraft. Det må komme fra;

– Kortreist solkraft, havvind og muligens bølgekraft.
– Vindkraft i byer og industriområder.
– Oppgradering av vannkraftverk og gammelt linjenett.
– Energisparing.

Energi må produseres i hus og hjem, på tak og i byer. Ikke i inngrepsfri natur.

Energi må produseres i hus og hjem, på tak og i byer. Ikke i inngrepsfri natur. Å mene at vi mennesker kan ødelegge enda mer av andre arters viktige leveområder er en respektløs og kortsiktig tankegang.

I tiden framover må vi få et mer omsorgsfullt syn på naturen og våre medskapninger.

Vi er mange som føler at det samfunnet vi nå befinner oss i bryter med det vi innerst inne kjenner er rett. Var det riktig å ofre hubroens mangetusenårige leveområde på Sørmarkfjellet for at Trønder Energi og Stadtwerke München skulle bli litt rikere og «grønnere»? Var det virkelig nødvendig å ofre Fosen og samenes viktige reinbeiteområde for å skape kortsiktig gevinst for noen få? Står det virkelig så ille til med landets politiske ledelse at man må ofre den vakre øya Frøya for å tyne ut noen få TWh såkalt «grønn kraft» når det gir en hel øyregion et industripreg de ikke ønsker seg?

Frykt er en av årsakene som ligger bak aksepten av vindkraftutbygging i den norske naturen. Men frykt er som kjent ingen god strategi å satse på når man ønsker å mobilisere til forandring. I den vestlige kulturen har naturen blitt til noe vi kan berike oss på og forbruke etter eget forgodtbefinnende. Ordet ressursutnyttelse har fått selv de verste naturinngrep til å høres ut som noe positivt. En ny historie må farge fremtiden. Ikke en som ensidig fokuserer på «fremskritt», men en som forteller at dyr og natur har en egenverdi.

Den viktigste drivkraften for å endre oss vil ikke være frykten for et sammenbrudd, men visjonen om et mer naturvennlig samfunn.