Sivil ulydighet med glimt i øyet

Sivil ulydighet er en form for aktivisme hvor man bryter loven, gjerne i full offentlighet, for å gi oppmerksomhet til en sak. Bak dette ligger en tanke om at det er noe illegitimt ved systemet vi lever i. Ikke så illegitimt at vi vil forkaste det eller bruke vold, men nok til at vi ikke vil være helt lydige lenger. Samfunnet fungerer så lenge de fleste er snille og spiller med. Sivil ulydighet er når en gruppe sier nei, dette har gått for langt, nå skal vi heller være vrange, og kaste sand i maskineriet

Så det er mer enn bare et middel for oppmerksomhet. Det er et tegn på et brudd mellom systemet og det vi oppfatter som rimelig. I et demokratisk land kan man anklage sivil ulydighet for å være et udemokratisk middel. Kanskje. Men samfunnet vårt står på mer enn bare flertallet av folkeviljen. Det står på verdier og rettigheter som ikke skal kunne velges bort. Og myndighetene styrer med vårt samtykke. Sivil ulydighet er å si at ting har gått så galt at nå er vi ikke sikre på om vi samtykker lenger. Og vi viser det ved å bryte noen utvalgte lover

Det er lett å bli veldig alvorlig når man snakker om dette, for dette er gjerne et middel for alvorlige folk i alvorlige situasjoner. Men jeg har lyst til å trekke fram noe annet også: At sivil ulydighet på sitt beste ofte har noe lettsindig over seg. Et element av anarkistisk humor. Noe absurd. Skøyeren som peker nese til makta.

Noen har trukket dette helt ut og gjort politikk til komedie, som yippiene og provoene på 1960-tallet. Det kan være nyttig det også. Det var provoene i Amsterdam som fant opp bysykkelen, for eksempel. Men jeg tror ofte du kan se et glimt i øyet til mer seriøs sivil ulydighet også. Aksjonene i den amerikanske borgerrettskampen for eksempel. Svarte som satte seg på feil sted. Tenk at noe så uskyldig kunne være en slik trussel mot det bestående. Det får motparten til å se ut som tegnefilmfiguren Elmer Fudd. Motpartens styrke, at de er store og bestemmer, blir til en svakhet som gjør dem ekstra latterlige.

Da Philadelphia gjorde det ulovlig å dele ut mat til hjemløse, svarte en kristen gruppe med å gi dem mat i form av nattverd. Dermed måtte politiet velge om de skulle la dem bryte loven eller arrestere dem for å holde gudstjeneste. Eller ta skolestreiken til Greta Thunberg. Det er noe befriende morsomt ved en tenåring som nekter å gå på skolen fordi de voksne oppfører seg som barn. Det er Keiserens nye klær.

Sivil ulydighet er drevet av alvor og ofte sinne. Men dette er mørke krefter å leke med. Man kan bli selvhøytidelig og fanatisk. Det samme kan skje hvis man prøver å fylle skoene til heltene fra historien. Jeg tror vi trenger det anarkistiske, uskyldige, morsomme og glade som motvekt. Jeg er usikker på hva slags sivil ulydighet som er riktig og lurt i klimasaken. Men mitt tips til de som vil gjøre dette er: Tenk litt mer som Harpo Marx enn Rosa Parks.

Bjørn Stærk holdt denne innledningen på debatten "Radikalt håp: er sivil motstand veien å gå for klimabevegelsen?" på Kulturhuset i Oslo 8. januar 2019.