Meninger

Riving er dårlig klimapolitikk: La Y stå!

Å rive Y-blokka og bygge nytt skaper et stort utslipp, som det tar 40-60 år å tjene inn. Det har vi faktisk ikke tid til om vi skal nå våre klimamål.

9. mai gjennomførte Extinction Rebellion Norge en kunstnerisk markering utenfor Y-blokka.

Foto: Aleksandra Perpetua

I disse dager rives Y-blokka, en del av regjeringskvartalet tegnet av arkitekt Erling Viksjø med integrert kunst av Pablo Picasso gitt til det norske folk. Bestemmelsen om å rive Y-blokka ble tatt uten at Staten vurderte å la den stå, og den faglige og folkelige motstanden for å bevare Y-blokka har vært massiv. I denne kronikken argumenterer jeg for klima og miljøaspektet ved bygging og riving, som ikke har vært like langt fremme i media, men som er helt avgjørende om vi skal nå klimamålene våre.

Regjeringen: Gjenbruk og energiutbedring av bygg mer klimavennlig enn riving og nybygg

Klima og miljø er temaer som har nådd en ny generasjon av bevissthet, og vi har våknet opp og forstår at vi kommer til å møte en helt annen trussel gjennom global oppvarming og de fatale konsekvensene det vil ha for våre liv.

Sammen med andre fra Extinction Rebellion Norge deltok jeg i en kunstnerisk markering utenfor Y-blokka lørdag 9. mai. Gjennom vår performance protesterte vi mot at Y-blokka skal rives, en bestemmelse vedtatt for tidlig, uten å ha gjort en åpen, demokratisk utredning av muligheten til å la dette bygget få stå.

Byggebransjen er den største utslippssektoren i Norge og internasjonalt. 40 % av energibruken og ca. 28 % av klimagassutslippene nasjonalt kommer fra denne sektoren, ifølge Grønn Byggallianse. Gjenbruk og energiutbedring av bygg er mer klimavennlig enn riving og nybygg, ifølge den nye Kulturmiljømeldingen fra regjeringen. Gjenbruk og oppgradering av eksisterende bygningsmasse er en vesentlig andel av klimaløsningen, ifølge FNs klimapanel. Står det ikke da som et paradoks at staten river Y, som i tillegg har så mange kvaliteter, både i kunsten, arkitekturen og hva den symboliserer for vårt demokrati?

Hovedargumentet har alltid vært sikkerhet, ja, vi vet at det går en bilvei under, men Y kan også reprogrammeres til å inneholde også andre funksjoner som ikke har samme sikkerhetskrav som et regjeringskvartal. Professor Terje Kanstad fra Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU uttalte nylig at en beskyttelsesmur enkelt kan bygges inne i tunnelen som sikring.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det største sikkerhetsaspektet

Sikkerhetsaspektet har trumfet alle andre faglige innspill, og refererer til dokumenter skjult for offentligheten. Det er allikevel et annet og enormt mye større sikkerhetsaspekt som den norske stat og politikere så langt ikke har svart på. Forskning er stadig mer entydig på påvirkningene av klima og den økologiske krisen som verden står i – og som kommer til å intensiveres om vi ikke tar ansvar og handler som om det er en reell trussel for oss. Jeg snakker ikke om trusselen av en terrorist, som i og for seg kan utgjøre en stor risiko. Jeg snakker om en trussel som er så mye større fordi den nesten lydløst sniker seg inn på oss – og menneskehetens overforbruk og grådighet er del i dette problemet.

Forskningen fra FNs klimapanel sier vi har ti år igjen til å snu denne destruktive utviklingen. Hvis vi tar radikale grep , i 2020, kan vi ha en 50 % sjanse for å ikke overstige 1,5 gradersmålet for global oppvarming. Det er svært uforutsigbart hva som vil skje når vi går over såkalte vippepunkter som er irreversible. Hvor er den statlige klimahandlingen som responderer på denne risikoen?

Vi kan ikke gå tilbake til «business as usual» fordi det var en del av det som skapte problemet ved det post-industrielle samfunnet vårt med det dekadente mantraet økonomisk vekst.

Å bevare og sette i stand halverer utslippene

Jeg og flere i Extinction Rebellion Norge krever at regjeringen og Statsbygg forteller sannheten om klimapåvirkningene ved å rive og bygge nytt og vi krever at myndighetene venter med å rive til folket har blitt presentert for sannheten og kan ta del i beslutningen på grunnlag av fakta.

Sommeren 2019 ble det utført en ufullstendig klimagassberegning av alternativene bevaring og rehabilitering av Y-blokka. Uansett alternativer fant de at riving/nybygg skaper et stort punktutslipp i dag, som det tar 40-60 år å tjene inn. Det har vi faktisk ikke tid til om vi skal nå våre klimamål.

Sammenlignet med utredninger for tilsvarende bygg var dette klimaregnskapet svært mangelfullt og misvisende, laget for å favorisere alternativet riving/nybygg. Rambøll regnet i 2018 på alternativer for Bergen Rådhus, som er et tilsvarende bygg konstruksjonsmessig. De fant ut at det å bevare og sette i stand framfor å rive og bygge nytt halverer utslippene. Skal Norge oppfylle sine forpliktelser trenger vi å rive mindre, og vi burde starte nå.

For dyrt

Kostnadsrammen for det nye Regjeringskvartalet er ennå ikke offentliggjort. På Debatten på NRK 5. mai 2020 kom det frem at det er snakk om «mange, mange milliarder,» uten at kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup kunne være mer spesifikk. Ola. H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, skrev i september 2017 at «bare forprosjektet har en kostnadsramme på 2,2 milliarder kroner, og det er ikke urimelig å anta en sluttregning på 50 til 100 milliarder kroner.» Det er nødvendig at politikere revurderer å la Y-blokka stå samt nedskalerer det massive regjeringskvartalet, slik at norsk økonomi også kan prioritere de økte utgiftene som ble presentert i revidert nasjonalbudsjett i dag 12. mai. Vi må tilpasse politikk etter framtidsprognosen, og den prognosen som FNs klimapanel framlegger er at klimakollapsen og naturkrisen kommer til å være en svært stor utfordring for alle deler av samfunnet, uten historisk sammenligning.

Norge og verden har holdt pusten i den unntakstilstanden vi står i med pandemien, som er en konsekvens av stadig større utnytting av vill natur og ville dyrearter – som henger sammen med kapitalistisk tankegang og utnytting av naturen og evig vekst. Vi overforbruker jordas ressurser, og vi bruke erfaringen fra denne unntakstilstanden til å stake ut en ny retning, som sikrer at vi og kommende generasjoner får leve.

Jeg ber om åpenhet rundt klimautslipp fra statlige eiendommer og investeringer, samt en erkjennelse av at det viktigste sikkerhetsaspektet politikere må respondere på er klima og miljø for et bærekraftig og levedyktig samfunn. Jeg ønsker et åpent demokrati der vi tar vare på kulturarv, ressurser og radikalt reduserer klimautslipp. Det krever iblant at politikere må revurdere hva som er klokt ut ifra situasjonen, og som en start på denne nye kursen er det første vi trenger å gjøre; La Y Stå!